Hjem Ukategorisert

Et annet samfunn er mulig!

0
Hva om vi brukte ny teknologi til å skape et mer menneskeverdig samfunn?

KI bra for eldrebølgen konkluderer SØA, Samfunnsøkonomisk Analyse i ny rapport.

På NRK Dagsrevyen søndag var det et innslag, KI bra for eldrebølgen (innslag 7).

Romy Rohmann.

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til hva NRK ville komme med denne gang, og tenkte sjølsagt på de erfaringer vi har gjort med innføring av teknologi i eldreomsorgen så langt.

Men dette innslaget var mer positivt enn venta, og det handlet absolutt ikke bare om hvordan vi skal løse eldrebølgen.

Vi kommer trolig til å ha nok folk til å møte bemanningsproblemet som kommer med eldrebølgen, uten at vi må jobbe mer. Det viser en ny rapport.

Dette startet innslaget med.

Forskerne bak undersøkelsen skriver at med KI kan vi frigjøre arbeidskraft som kan brukes på aldreomsorg. Denne rapporten blei lagt fram for regjeringens finanspolitiske utvalg i sommer.

(Bilde fra Dagsrevyen søndag 16.8)

Seniorøkonom hos samfunnsøkonomisk analyse, Jørgen Ingerød fortalte i innslaget på Dagsrevyen at ved innføring av AI vil vi få et overskudd av arbeidskraft. Han sa også at dette overskuddet kan vi bruke på forskjellige måter.

Ja det er klart, vi står overfor et politisk valg ved denne teknologiske nyvinningen. Skal vi bruke dette til å skape et bedre samfunn for de mange med bedre bemanning i eldreomsorgen, i skole og barnehage, kortere arbeidstid for alle arbeidstakere, eller skal vi bare la ei enda større gruppe i arbeidsfør alder stå utafor arbeidsliv og utdanning og ellers tyne de som er i arbeid ennå hardere.

Ferske tall som kom nylig fra Nav viser at nå er det 702.000 personer i alderen 20 til 66 år, gruppa som er i arbeidsfør alder, som står utenfor arbeid og utdanning i Norge.

Det er omtrent 20,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/702-000-star-utenfor-arbeidslivet-i-norge

Jeg er egentlig ikke i tvil om hva som vil skje – men det hadde vært fint om noen kunne drømme og være litt visjonær på det norske folks vegne.

Tenk om vi sammen kunne tegne og beskrive det samfunnet vi da kunne fått om vi hadde villet bruke denne muligheten.

Der er det gode politikere burde gjøre, tegne og beskrive et samfunn som vi hadde ønske om å jobbe fram, som vi hadde ønske om å leve i og som ville løse noen av de utfordringene vi står oppe daglig mange av oss.

Fra innslaget på NRK og samtalen med sjefsøkonom Jørgen Ingerød: Overskuddet kan vi bruke på ulike måter. En av måtene er helse og omsorgsarbeid. Hvis vi trenger færre folk på kontoret, fordi KI gjør oss mer effektive, frigjøres folk som i stedet kan jobbe som helsearbeidere, sykepleiere og leger.

I denne beregningen løser vi eldrebølgen uten av vi jobber mer, vi kan også ta ut mer fritid og opprettholde levestandarden.

Her kan du lese rapporten:

https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/bruk-av-kunstig-intelligens-i-norsk-naeringsliv

Så gikk sjølsagt programmet videre og bildet av Stortinget tok over – her møtte Dagsrevyens reporter Henrik Aasheim (H) som sjølsagt var uenig med rapportskrivernes konklusjon. Han hevdet at «all erfaring viser at når vi gjør slike teknologiske framskritt, som betyr at vi ikke behøver å bruke så mye tid på rutineoppgaver, blir det ikke slutt på oppgaver».

Som vi veit går mange av våre politikere inn for å heve pensjonsalderen og effektivisere, dvs. at vi må løpe fortere. Når antallet som står utafor arbeidslivet samtidig bare øker veit vi at det egentlig ikke er noe ønske om å gjøre arbeidslivet bedre og lettere for folk å delta i.

Nå er ikke innholdet i denne rapporten overraskende for mange av oss som forstår litt samfunnsøkonomi og ønsker oss ei endring, det som var overraskende var at det blei brukt litt tid på NRKs Dagsrevyen på søndag hvor en forsker fikk komme fram med et annet alternativ enn det vi vanligvis hører.  Det var fint. 

En annen verden er mulig, dersom vi vil. Vi trenger bare å organisere kreftene, ha en sterk motmakt og visjonære ledere – noe vi dessverre mangler i dag.  

Jeg snakket sjøl med en Rødt-politiker om dette i en av de siste valgkampene, jeg tok opp at mange i dag hadde mista motet og ikke så at det fantes noen politiske partier eller politikerne de ville støtte.

Ved de siste Stortingsvalgene var det 20-23% som ikke avga sin stemme og ved de siste Kommune og fylkestingsvalg 35-38% som avsto fra å stemme.

https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse

Vi trenger politikere som vil tegne og beskrive det samfunnet de så for seg, bruke farger og gode beskrivende fortellinger slik at folk vill være med på ferden og kampen for å komme dit.

Det svaret jeg fikk var da var at nå var det viktigste å tette hullene i det skipet vi alle satt i slik at vi ikke gikk under.

Mitt svar til dette var at jeg tror mange da hopper over bord, og det opplever jeg at folk gjør nå, de vil ikke være med på ferden, de skaper seg egne private løsninger så godt de kan. Det er sjølsagt mulig, men det vil bare hjelpe de få som har drømmer og energi til å få det til innafor de trange rammene som vårt samfunn setter.

Jeg tror det er flere enn meg som savner politikere som åpent snakker om hvilke visjoner de har og som vil skape et bedre samfunn i landet vi bor i.

Bruk denne rapporten – for noen må det kanskje noe slikt til for å vise at «en annen verden er mulig».


Ellinors vise

Tekst: Klaus Hagerup
Mel: Sverre Kjeldsberg




Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trekke garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga å jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

Forrige artikkel«Dyr som kan snakke»: Om barns empati, dehumanisering og Norges medskyldighet