Midlertidige hastetiltak gjøres permanente

0

Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde. kommer i et leserinnlegg i avisa Tidens krav med en kraftig kritikk av den avtroppende regjeringas forsøk på å gjøre midlertidige hastetiltak permanente og gjøre grunnleggende endringer i smittevernloven. Tvedt skriver:

Den 24. september var høringsfrist for et lovforslag som innebærer en grunnleggende endring i smittevernloven. Regjeringen Solberg ønsker å gjøre hastehjemlene, som har blitt vedtatt av Stortinget i ekspressfart uten grundig diskusjon, varige.

Også denne endringen vil regjeringen gjøre superraskt – høringsfristen er satt til 14 dager og ble lagt frem tre dager før valget.

Den nasjonale Covid-19-forskriften har blitt endret mer enn 250 ganger på et drøyt år. Selv for oss som jobber med forvaltningsrett har det vært nesten helt umulig å følge med på endringene. Helsedirektoratet har gjort én endring i forskriften oftere enn annenhver dag. Ingen av forskriftsendringene har blitt fulgt opp med smittevernfaglige begrunnelser, vurderinger av om hvert tiltak var nødvendig eller om hvert tiltak kan forsvares utfra en helhetsvurdering. Bryter en person forskriften, kan hen dømmes til fengsel eller bøter.

Kanskje har det vært behov for mange regelendringer, men dette omfatter også absurde endringer som å stenge Vinmonopolet på fredag og åpne det igjen mandag. Når slike endringer skjer uten begrunnelser, blir det umulig for domstolene å gjøre jobben sin ved å se på om forskriften er gyldig. Dette setter rettsstaten i fare siden folk flest ikke vet hva som er straffbart. Når rettighetene innskrenkes uten at innskrenkningen begrunnes settes domstolene i en umulig situasjon der de ikke kan prøve om regelen er lovlig vedtatt.

Varige endringer av smittevernloven

Før var smittevernloven en lov som balanserte hensynet til individet med hensynet til å bekjempe smitte. Loven satte klare regler. Å sette en person i karantene krevde før Covid-19-situasjonen et en lege vurderte det som nødvendig på individuelt grunnlag. Med de midlertidige reglene kan Helsedirektoratet uten noe politisk ansvar pålegge store grupper av folk karantene og isolasjon uten at de har gjort noe annet enn å være på samme sted som en som har testet positivt.

Å la Helsedirektoratet endre reglene helt uten politisk behandling gjør at ingen politiker er demokratisk ansvarlig overfor Stortinget. Det betyr at hvis Helsedirektoratet går utover det de har hjemmel til, så blir ikke statsråden ansvarlig for feilen som gjøres.

Brudd på Grunnloven

Morten Walløe Tvedt minner at nedstengningen ble fattet av Helsedirektoratet og ikke av regjeringen. Dette var et brudd på Grunnloven § 28, konstaterte Koronakommisjonen.

Hastebehandling uten grunn

Tvedt skriver:

«Fredag før valget la regjeringen Solberg frem omfattende lovendring med hastehøringsfrist. Denne gangen helt uten at det er behov for noen hastig vedtakelse av en ny lov. I forslaget skriver regjeringen selv at den ikke tror at hjemlene vil trenges de nærmest månedene. Dette er en innrømmelse fra regjeringen om at det egentlig ikke haster med å vedta disse forskriftshjemlene nå. Dette er lover som har blitt til uten vanlig faglig gjennomgang og uten demokratisk høring.»

Han oppfordrer det påtroppende Stortinget til å ikke gå med på noen hastebehandling, men å ta seg bedre tid:

Stortinget (m) ta seg bedre tid til å tenke gjennom reglene enn det den avtroppende regjeringen legger opp til. Unntakstilstanden om at lover vedtas rett etter at de foreslås, er et av smitteverntiltakene som nå må avblåses. De vanlige demokratiske prosessene og menneskerettighetene må nå komme tilbake i normalt gjenge.

– Erna Solbergs kriselov er demokratisk galskap

Da statsminister Erna Solberg fremmet en ny kriselov angivelig for «å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen» som det heter advarte jurister advarer kraftig mot loven. En av dem som advarte sterkest var Morten Walløe Tvedt, som ved siden av å være førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde også er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Han sa til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»

Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».

I lovforslaget, som trolig vil bli ekspressbehandlet av Stortinget, ber Solberg-regjeringen om en rekke fullmakter som vil gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skrev Aftenposten.

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sa han:

– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.

– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.

Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.

Les også: Regjeringa vil forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.

Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges

Rødt og SV kan stanse hastebehandling

Vår vurdering er at det politisk vil være tilstrekkelig om Rødt og SV nekter å være med på en slik hastebehandling som den avtroppende regjeringa Solberg la opp til. Solberg tapte valget. Rødt og SV er kommet inn med store grupper på det nye Stortinget. De kan forlange at den nye regjeringa gjennomfører en mer omfattende og forsvarlig saksbehandling som den Morten Walløe Tvedt legger opp til, vil den nye regjeringa i realiteten bli nødt til å ta hensyn til det. Den har ingenting å vinne på å klamre seg til forgjengernes feil.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.