Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges

0
Norge i lockdown. (Shutterstock) Innfelt: Erna Solberg. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

– Vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk.

Dette skriver åtte av Norges fremste eksperter på jus, samfunnsforhold og medisin i en kronikk i Aftenposten. De åtte er: Hans Petter Graver, professor, Universitetet i Oslo, Anna Nylund, professor, Norges arktiske universitet UiT, Ørjan Olsvik, professor, Norges Arktiske Universitet, UiT, Magnus Løberg, Universitetet i Oslo, Lise Mørkved Helsingen, universitetslektor, Universitetet i Oslo, Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet, Michael Bretthauer, Universitetet i Oslo og Mette Kalager, professor, Universitetet i Oslo.

De skriver om regjeringa Solbergs forslag om å forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.

«Er det bedre å ha beredskapshjemler klare i tilfelle en krise, eller er det best ikke å regulere om dette på forhånd? Dette er en gammel diskusjon. Den ble sist aktualisert etter beredskapshjemmelslovutvalgets forslag for to år siden.

Problemet med å ha hjemler i beredskap er at terskelen for å bruke dem kan bli senket.

Problemet med ikke å ha dem, er at akutte situasjoner kan tvinge frem hjemler som blir mer omfattende og dårligere enn om man hadde hatt dem på forhånd.»

I kronikken peker de på at de forskriftene regjeringa vil forlenge oppsto under press, at de var dårlig forberedt, at de ikke var belyst gjennom offentlig høring og debatt. Derfor er det svært uheldig å forlenge dem.

Utarbeidet under press

«De siste to årene har illustrert dette siste punktet til fulle. Koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget.

Det gjør at hjemlene antagelig ikke avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært.»

Mangler kontrollmekanismer

«De inneholder heller ikke de kontrollmekanismene som burde vært på plass. Dette gjør det betenkelig å forlenge de nåværende reglene.

Fortsetter man å forlenge, så blir midlertidige hastehjemler lett normen. Det kan legitimere uheldige mønstre for senere kriser. Det er også et moment at den offentlige opinionen fortsatt er preget av det vi har vært gjennom, og at grensene for hva som anses akseptabelt, kan være flyttet sammenlignet med hva som anses som akseptabelt under mer normale forhold.»

Det bør nedsettes et utvalg som kan gi noen retningslinjer

De åtte foreslår at det blir satt ned et offentlig utvalg av personer med kompetanse innen kunnskapshåndtering, derunder vurdering av forholdsmessighet, smittevern og rettssikkerhet.

«Utvalget bør ha som mandat å vurdere hvordan man kan gi regjeringen de nødvendige fullmaktene samtidig som man kan sikre at de tiltakene som vedtas, vurderer inngrepenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet.

Utvalget bør videre gi konkrete anbefalinger for hvordan myndighetene kan legge til rette for å generere ny kunnskap i en krisesituasjon.»

Det fantes beredskapsplaner før 12. mars 2020. Hvorfor ble de ikke brukt?

«Det var ikke slik at vi sto tomhendte 12. mars 2020. Vi hadde Smittevernloven, og vi hadde Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014. Kunne pandemien vært håndtert i henhold til smittevernloven slik den var før 12. mars 2020? Hvis ikke, hvorfor ikke? Og videre: Kunne pandemien vært håndtert i henhold til beredskapsplanen fra 2014? Hvis ikke, hvorfor ikke?»

Hva loven gir hjemmel for og hva den ikke gir hjemmel for

De åtte kronikkforfatterne peker på at i en situasjon der smittevernloven tas i bruk gir den hjemmel til en lang rekke tiltak fra myndighetenes side, men:

«Loven gir ikke hjemmel for landsomfattende isolering av personer eller begrensninger i deres bevegelsesfrihet. Den gir heller ikke hjemmel for karantene for ikke smittede personer (nærkontaktkarantene), innreiseforbud eller koronasertifikat.»

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014

Den planen som forelå før 20. mars 2014 var en plan for å håndtere en pandemi. Tankegodset i denne planen ble stort sett forkastet av regjeringa under håndteringen av koronapandemien.

«I planen frarådes nemlig aktivitetsbegrensninger for hele eller deler av befolkningen, å stenge grenser eller sette mistenkt smittede i karantene. Dette fordi slike tiltak sannsynligvis har «liten effekt, er ressurskrevende og strider mot prinsippet om ikke å bremse normal aktivitet unødig».»

Les: Hvorfor kastet man bort alt man hadde av pandemiplaner og gjorde 180 graders vending?

Det foreligger ingen begrunnelse for «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid»

«Ett av hovedfunnene i Koronakommisjonens rapport var at regjeringens pandemihåndtering representerte et «paradigmeskifte» fordi man i stor grad, og over lang tid, stengte ned samfunnet og ila befolkningen strenge restriksjoner for å slå ned og holde smitten på et lavt nivå.

Det er imidlertid ingen som har gitt noen utfyllende begrunnelse for hvorfor «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» var nødvendig.»

Prosessen som ført fram til stenging av Norge er ikke dokumentert

«Ifølge Koronakommisjonen er prosessen og vurderingene som ledet frem til denne konklusjonen, ikke dokumentert skriftlig noe sted.»

Les: Myndighetenes håndtering av koronapandemien

Ikke viderefør forskrifter lagd i hastverk

Kronikken konkluderer med at Stortinget ikke bør godta forslaget å forlenge de midlertidige forskriftene:

«Vi er av den oppfatning at vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk – og som ikke åpenbart var nødvendige gitt de mulighetene man allerede hadde i Smittevernloven og Pandemiplanen for 2014.»

Les også: Reaksjoner på regjeringas forslag om å fortsette unntaksbestemmelsene i smittevernloven

Advokat: – Regjeringens forslag er forkastelig og viser helt grunnleggende mangel på forståelse for demokratiet

Reaksjoner på regjeringas forslag om å fortsette unntaksbestemmelsene i smittevernloven

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.