Regjeringa vil forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.

0

To dager før valget har regjeringa sendt ut til høring et forslag om å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd, § 4-3a og kapittel 4A, som gir hjemmel for forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat. Forslaget går ut på å forlenge forskriftene til 1. juli 2022. Fristen er som alltid i Erna Solbergs smittevernstat ultrakort – til 24. september.

Bevisst unndratt valgkampen

Det kan ikke være noen tilfeldighet at dette forslaget kommer når valgkampen er over og det er to døgn til valget går av stabelen. På denne måten har regjeringa sørget for at smittevernregimet ikke er blitt noe tema i valgkampen.

Nå kunne naturligvis partiene ha signalisert hvordan de ser på smitteverndiktaturet til regjeringa, men det har alle partiene lojalt unngått å gjøre.

Men ved at regjeringa kommer med et så drastisk forslag nå, når valgkampen er slutt, signaliserer den sin absolutte forakt for velgerne og for valgkampen.

For hva er vitsen med valget hvis det likevel er Bjørn Guldvog og Espen Nakstad som skal styre landet så snart valget er over?

Ja, for det er drastisk. Det betyr i virkeligheten at Norge skal styres etter unntakslover i minst to år og fire måneder. Hvem var det som forespeilet oss det 12. mars 2020?

«Demokratisk galskap»

Husk hva som skjedde da statsminister Erna Solberg fremmet sin kriselov angivelig for «å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen» som det heter. Jurister advarte kraftig mot loven. Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sier til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»

Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».

I lovforslaget, som trolig vil bli ekspressbehandlet av Stortinget, ber Solberg-regjeringen om en rekke fullmakter som vil gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skriver Aftenposten.

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sier han:

– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.

– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.

Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.

Reis protester mot loven NÅ – drukne regjeringa i høringssvar

Nå bør alle sende inn sine protester mot denne forlengelsen av unntaksfullmaktene. Send inn høringssvar her: Høringssvar.

Hva mener partiene?

Velgerne har krav på å at partilederne sier klart fra før valgdagen om hva de mener om dette lovforslaget. Send eposter og meldinger i sosiale medier til partilederne.

Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

Regjeringa vil ikke gjeninnføre demokratiet

Smittevernloven – loven over alle lover

Forrige artikkelAfghanistans nye regjering vil samarbeide med Kina og bekjempe terrorismen
Neste artikkelFullintegrert i den amerikanske krigsmaskinen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).