oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Etter søndagens valg i Tyskland blir det ny koalisjonsregjering med samme politikk, men med nye ansikter. Positivt var det at i en folkeavstemning i Berlin blei det flertall for å kjøpe opp boligeiere som eier over 3 000 leiligheter, som norske Heimstaden. Hvis Berlins bystyre vil, men det vil de neppe.
Venstrepartiet Die Linke, arvtakerpartiet til det statsbærende DDR-partiet SED, og PDS, fikk helt uventa halvert oppslutninga fra over ni prosent til såvidt under sperregrensa på fem prosent. Partiet splittes av globalismen. En fløy ville i regjering med SPD og De grønne og ivrer for økt innvandring. Mens Sahra Wagenknecht hevder at partiet har forlatt grunnlaget og dem de burde kjempe for økonomien til.
Wagenknechts første reaksjon på valgresultatet var i dette intervjuet med ARD, gjengitt på hennes Facebook-side:
Dette er et bittert nederlag for Die Linke. Det viktige nå er å snakke om årsakene. Vi har nå med få unntak hatt ganske dårlige valgresultater. Og det tror jeg har å gjøre med at Die Linke i de siste åra har beveget seg stadig mer bort det partiet blei grunnlagt for: Som talspersoner for vanlige arbeidstakere og for pensjonister.
Vi har hatt en utvikling der mange mennesker føler at vi ikke lenger målbærer deres interesser og heller ikke snakker deres språk.
[Oversatt av OBB]
Wagenknecht har vært kritisk til innvandringspolitikken og var sterk i kritikken av innvandrerne som nyttårsaften 2015 i Køln antasta mange kvinner. En aktivist fra gruppa «Kaker til menneskefiender» som mener seg å forsvare antifascismen, angrep i mai i 2016 Wagenknecht og kasta en sjokoladekake i ansiktet hennes. Wagenknecht oppretta også gruppa Aufstehen (Oppstand) og var fortsatt partimedlem. På partikongressen til Die Linke i juni 2018 stemte et stort flertall av delegatene for økt innvandring av flyktninger, mot Wagenknechts argument om at dette ville gi flere velgere til det høyreorienterte og innvandringskritiske AfD (Alternative für Deutschland).
Kom under sperregrensa, men fikk likevel 39 representanter
I Tyskland er sperregrensa på 5 prosent for et parti for å få én representant i Forbundsdagen. Die Linke fikk 4,9 prosent. Samtidig er det mulig å komme inn på et direktemandat, for i Tyskland er det to stemmer, en på en enkeltkandidat i en mindre valgkrets, og en stemme for ett parti i en delstat. Og får et parti inn tre direktemandater, oppheves sperregrensa på 5 prosent og partiet får i tillegg så mange som prosentandelen tilsier. Det gjorde Die Linke, og fikk dermed ei gruppe på 39 representanter med sine 4,9 prosent. Wagenknecht var av dem som blei gjenvalgt som forbundsdagsrepresentant i Berlin.
Die Linke mer globalistisk og til høyre — eller smuldrer opp?
Partiledelsen i Die Linke skal nå se på det for dem overraskende valgresultatet. Det er ikke usannsynlig at det blir enda mer globalisme, mindre økonomi, mer samarbeid med sosialdemokratene og de grønne og krav om økt innvandring både til Tyskland og hele Europa fra den fattige verden. Det er heller ikke usannsynlig at Wagenknecht blir ekskludert av globalistene i Die Linke for «fremmedfiendtlighet» og «rasisme» slik Berlins tidligere finansminister for Sosialdemokratene, Thilo Sarrazin, ble.
Kritikk av innvandring og innvandrere er ekstra ømtålig i hele det politiske sjiktet i Tyskland pga grunn av landets nazistiske forhistorie, der det veldig fort blir satt likhetstegn mellom kritikk av innvandrere og innvandring og angrep på jødene.
Den globalistiske fløya har nok i praksis overtatt den politiske ledelsen i partiet. Wagensteins politikk vil neppe få flertall. Den manglende suksessen til Aufstehen tyder på det sammen med det store flertallet på partikongrerssen i 2018. Det er uvisst hvor velgerne forsvant, men mest sannsynlig til SPD og De grønne når Linke likevel ville i regjering med dem. Kanskje mange hjemmesittere. Få gikk sikkert til AfD. Og følger partiapparatet etter? Høye politikerlønninger i Tyskland lokker, men avhoppere får neppe noen framtredende posisjon i andre partier. Så sjansen er størst for å smuldre opp?
Boligmonopolisten Heimstaden trues?
I Tyskland er det ikke vanlig å eie sin egen bolig. De fleste leier bolig, men de har trygge leieforhold og kan vanskelig sies opp før det er gått ti år. Boligeierne eier vanligvis bare noen få boliger, og driver ikke big business. Det gjør derimot norske Ivar Tollefsen med sitt firma Heimstaden der han kjøper opp mange boliger og begynner med å øke leiene kraftig. I Berlin eier han nå 14 000 boliger. Dette har møtt motstand i Berlin, og i en folkeavstemning der samtidig med forbundsdagsvalget blei det et flertall med 56 prosent mot 38 prosent for at bystyret i Berlin kan kjøpe opp, ekspropriere, boligene til firmaer som eier flere enn 3 000 boliger. Det kan ramme Heimstaden. Men det er vel lite trolig at det blir flertall i bystyret for en slik ekspropriasjon, for avstemninga er ikke bindende for bystyret?
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Her er en valgkampkommentar fra Sahra Wagenknecht i valgkampinspurten:
