oss 100 kroner!
Økonomisk statistikk viser at den globale krisa som er utløst av den internasjonale lockdownpolitikken i samband med koronapandemien er mye verre enn finanskrisa i 2008. Dette viser seg ikke minst i tallene på arbeidsløse og i form av en brutal nedgang i bruttonasjonalproduktet i nær sagt alle land på kloden.
Det amerikanske nettstedet Shadowstats som følger nøkkeltall i amerikansk økonomi og som korrigerer dem slik at de triksene myndighetene har brukt for å sminke statistikken blir avdekket, kan vise dette i form av svært talende grafer.
Historisk stor arbeidsløshet
Offisielt er arbeidsløsheten i USA på rundt 7 prosent. Men da er millioner av arbeidsløse simpelthen fjernet fra statistikken. Shadowstats skriver:
Den sesongjusterte SGS alternative arbeidsledighetsgraden gjenspeiler den nåværende ledighetsrapporteringsmetoden justert for SGS-estimerte langtidsarbeidsløse som har gitt opp å finne jobb, som ble definert ut av offisiell eksistens i 1994. Dette estimatet er lagt til BLS-estimatet av U-6 arbeidsledighet, som inkluderer korttids arbdeidsløse som har gitt opp å finne jobb. U-3 arbeidsledighet er det månedlige rapporterte arbeidsløsheten. U-6 arbeidsledighetsraten er Bureau of Labor Statistics (BLS) bredeste arbeidsledighetsmål, inkludert korttidsarbeidsløse som har gitt opp og andre marginalt tilknyttede arbeidere, samt de som blir tvunget til å jobbe deltid fordi de ikke kan finne heltidsarbeid.
Dramatisk fall i BNP
Bruttonasjonalproduktet i USA stupte som aldri tidligere etter annen verdenskrig da lockdownploitikken ble innført. Her har ikke Shadowstats tall etter november 2020, men som man ser er koronaåret fullstendig svart:
Stor inflasjon
Inflasjonen i USA har vært lav siden finanskrisa, men offisielt er den nå oppe i 4 prosent. Ifølge Shadowstats er den imidlertid mer realistisk på nærmere 8 prosent, og det er tøffe tall når hver fjerde arbeider er uten jobb eller har en mye mindre arbeidstid enn de ønsker.
Økning av pengemengden
En måte myndighetene bruker for å prøve å pumpe liv i arbeidsmarkedet og produksjonen er å øke pengemengden. Det ble gjort etter finanskrisa gjennom såkalte kvantitative lettelser (QE), og det gjøres nå, og det i enda større målestokk:
Enda mer til de rike
Teorien er at økning av pengemengden og kreditten skal «sildre ned» fra banker og finasinstitusjoner til det praktiske arbeidslivet og vanlige folk. Men erfaringene fra 2010 og framover var at det ikke «sildret» noe som helst til 99 prosent av befolkninga og at det var de 0,1 prosentene som tok løvens del av den økte pengemengden.
Det skjer denne gangen også. Som vi har meldt tidligere er de rikeste milliardærene blitt utrollig mye rikere på grunn av lockdownpolitikken, samtidig som de fattigere er blitt fattigere. Selv Bank of Canada innrømmer nå at «QE kan øka ulikheten i formuene», noe som er en ekstremt forsiktig måte å si det på.
I virkeligheten har lockdownpolitikken og den enorme økninga av kreditten bare ført til at titalls tusen milliarder dollar er blitt sluset fra statskassene og pensjonsfondene over i finansinstitusjonene der de blant annet brukes til å pumpe opp selskapenes børsverdi, slik at de rikes formuer øker og toppsjefene kan få enda større bonuser.
Dette er klassekamp på høyt nivå, og det er snart bare godtroende folk på den tidligere venstresida som ikke begriper dette, og fortsatt tror på fraser om «dugnaden» og «ta en for laget» og annen lett gjennomskuelig propaganda.
