Hvem skal sensurere sensorene?

0

Det hjelper ikke å være Nobelprisvinner eller for eksempel prisbelønnet kardiolog. Hvis de allvitende sensorene i Facebook, Twitter eller Google ser at du sier eller skriver noe som ikke passer i deres katekisme, så blir du brutalt sensurert. Det fikk Dr Aseem Malhotra erfare da han delte en høyst respektabel vitenskapelig artikkel publisert i JAMA Network 30. juni 2021 som viser at barns bruk av ansiktsmasker gjennom en hel skoledag påfører dem et CO2-nivå som er uakseptabelt høyt og som bryter med tyske miljønormer.

Vi har forresten omtalt studien her: Forskning: Bruk av masker gir barn uakseptable nivåer av CO2

Facebook hevdet at Dr Aseem Malhotras Facebook-melding «kunne volde fysisk skade» og slettet den.

Dr Malhotra er en NHS-utdannet rådgivende kardiolog, og besøkende professor i evidensbasert medisin, Bahiana School of Medicine and Public Health, Salvador, Brasil. Han er en verdenskjent ekspert på forebygging, diagnose og behandling av hjertesykdom. Han er æresrådsmedlem til Metabolic Psychiatry Clinic ved Stanford University School of Medicine California, og er kardiolog MSc-eksaminator ved University of Hertfordshire, UK.

Men det hjalp ikke det minste. «Off with his head,» som den røde dronningen i Alice in Wonderland ville ha sagt. Og Malhotra forsvant i Facebooks minnehull (som George Orwell ville ha kalt det). Det varte riktignok bare 24 timer før han kom tilbake.

Men den vonde lukta etter sensuren henger i, ikke minst fordi dette skjer hele tida ved hjelp av sensurinstanser som Faktisk, Poynter og Facebook.

Det reiser naturligvis spørsmålet: Hvem skal sensurere sensorene? Vokterrådet til Facebook har en makt som med stor margin overgår deres kolleger i den hellige byen Qom i Iran, og de bruker den til daglige digitale autodaféer. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen de historiske parallellene.

For å forsvare sensuren sier de at de skal «Follow the science». Men det er ikke slik virkelig forskning foregår. I virkelig forskning skal det rådende paradigmet alltid utsettes for angrep. Hvis det motstår vel gjennomtenkte angrep, har det vist sin berettigelse. Hvis det rådende paradigmet bare kan beskytte seg gjennom å fjerne utfordringer og kritikk har det sjøl bevist at det har framtida bak seg. Uansett hvor mektig inkvisisjonen måtte virke så bygger dens makt på kvikksand, og den dagen leirskredet under den løsner, blir det som så ut som fast g til tyntflytende velling.

Dr Aseem Malhotra har vår fulle sympati, og han kan tillate seg å smile nedlatende over Facebook-sensorenes uutholdelige dumhet.

Forrige artikkelDen skremmende økninga av total medieblackout
Neste artikkelDark Winter – pandemiøvelsene som stjal våre rettigheter
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).