Lockdown er ikke bygd på vitenskap

0
Protest mot lockdown og andre slike koronatiltak på Trafalgar Square i London. Også demonstrajonene i England er blitt oppløst av politiet. Foto: Shutterstock.

Av Pål Steigan.

Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset har avlagt en visitt til undertegnede og nettavisa steigan.no 8. mai 2021 der hun skriver:

«Vitenskap er det beste når vi skal ta smittevernhensyn og andre valg som krever mye mer enn magefølelse, ideologi eller politisk ståsted.»

Faksimile fra oppslaget av Ingeborg Sennesets artikkel i A-magasinet

Der gir hun inntrykk av at Helsedirektoratet og regjeringa Solbergs koronaregime representerer vitenskapen, mens kritikerne ikke gjør det. La meg da nevne:

·      Fram til mars 2020 ble lockdown ikke regnet som den riktige måten å møte et virus på. Ikke i WHO. Ikke i Norge. Og det foreligger ikke noe vitenskapelig grunnlag for å slå fast at lockdown har den tilsiktede virkningen 14 måneder etterpå heller. 

·      Tidligere advarte Helsedirektoratet sterkt mot generell bruk av ansiktsmasker. Nå er det påbudt mange steder, men fortsatt sier FHI at det ikke foreligger tunge bevis for at det har noe for seg.

·      HDIR overkjørte fagetaten FHI og kjørte gjennom stenging av skoler, sjøl om vitenskapen ikke tilsier det.

·      Faginstanser og eksperter advarer om at massetesting er bortkastet og vil produsere mange falske positive. Det blir likevel trumfet gjennom politisk.

·      Fageksperter som forsker og ekspert på epidemier Charlotte Haugog lege og professor Mette Kalager kritiserer HDIR og regjeringa for å ha et overdrevet fokus på smittetall istedenfor å se på hvor mange som faktisk blir alvorlig sjuke.

·      Koronakommisjonen og noen av landets fremste jurister har kritisert regjeringa og helsedirektøren for å ha brutt Grunnloven og menneskerettighetene. Jurister har også anklaget regjeringa for å ha gjort om Norge fra en rettsstat til en smittevernstat.

·      Regjeringa driver en politikk som peker fram mot tvangsvaksinering med vaksiner som er eksperimentelle, som ikke er ferdig utprøvd og som allerede har vist seg å ha alvorlige bivirkninger.

·      Regjeringa prøvde å kuppe gjennom en lov om portforbud med ble stanset av et bredt opprør som omfattet alt fra Advokatforeningen til steigan.no.

·      Nå prøver regjeringa med kortest mulig frist å drive igjennom et vaksinepass som vil innføre et passerseddelsamfunn og segregasjon for første gang siden krigen.

I alt dette og mer til har vi i steigan.no søkt å utøve den oppgaven som all presse burde gjøre, nemlig å drive kontinuerlig granskning og kritikk av styresmaktenes og maktpersoners handlinger. Når Senneset føler behov for spesielt å kritisere oss, så er det vel fordi det knapt har vært andre opposisjonsaviser i Norge i disse 14 månedene. Vi kan leve med det, men kan resten av mediene det?

Pål Steigan

Forrige artikkelBlinken tar hykleriet om pressefrihet opp på nytt og ukjent nivå
Neste artikkelForslaget om «koronasertifikat» må forkastes: Høringssvar
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).