Gratulerer! Regjeringa skrinlegger loven om portforbud etter mange protester.

0

Regjeringen dropper høringsforslaget om portforbud og fremmer ikke saken for Stortinget. Helsedirektør Bjørn Guldvog ønsket en slik lovhjemmel, men innvendingene var sterke i en heftig høringsrunde. Dette skriver NRK.

Justisdepartementet har mottatt over 1400 høringsinnspill, og de aller fleste har vært kritiske til forslaget. Flere enn 1200 høringssvar har kommet fra privatpersoner.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier til NRK at regjeringa ikke kommer til å fremme det lovforslaget som både Erna Solberg og Bjørn Guldvog har argumentert for. Dette kan ikke oppfattes som annet enn et nederlag for de mest totalitære kreftene i regjeringa og en seier for de demokratiske kreftene som opponerte mot det.

I Erna Solbergs redegjørelse for Stortinget 18. januar 2021 går det klart fram at hun åpner for å vedta en lov om portforbud. Dette skrev ABC Nyheter.

Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen

Folkehelseinstituttet er kritisk til lovforslaget

I høringsnotatet fra regjeringa går det klart fram at FHI ikke stiller seg bak forslaget. Det heter på side 9:

Folkehelseinstituttet er kritisk til at et portforbud vil være et virkemiddel som smittevernfaglig kan begrunnes, jf. kravene i smittevernloven § 1-5, og tar også opp at et portforbud kan utfordre menneskerettighetene. Det uttales blant annet at et portforbud er «et unødvendig grovt virkemiddel». (Våre uth. red.)

Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen

Ni professorer har undertegnet en kronikk som ble publisert av Aftenposten 13. januar 2021. I kronikken tok de skarpt avstand fra regjeringas forslag om å etablere en lov om portforbud. Les deres argumentasjon her.

Vi mobiliserte for et nei til portforbudslov

For første gang siden Reichskommisar Terbovens tid i 1941–42, lanseres det en lov om portforbud i Norge. En slik lov har ingen tradisjon i norsk rettstradisjon i fredstid og det er heller ingenting som tilsier at en slik lov skulle vedtas nå. Lovforslaget ligger i høringsnotatet fra regjeringa Solberg der bestemmelser om portforbud er foreslått tatt inn i Smittevernloven.

Massiv kritikk av forslaget om portforbudslov

Det er kommet inn vel 1.500 høringssvar. Av de er 1.381 fra privatpersoner. (66 organisasjoner har uttalt seg, 38 kommuner og fylker, 35 offentlige etater/direktorat/departement, 9 fra forskning/undervisning, 8 politiske partier, 14 private bedrifter)

Av de 1.381 høringssvarene fra privatpersoner er 740 sendt inn svar uten å oppgi navn – de er anonyme. I et forsøk på å finne ut hva folk mener, har vi lest 100 helt tilfeldig valgte høringssvar sendt inn av navngitte personer. (Har vært nøye med å ikke velge folk vi kjenner/vet noe om.) Av de 100 var det en eneste en som syntes portforbud kunne være ok. De andre leverte svar fra et enkelt «Nei!» til godt dokumenterte og begrunnede argumenter for sitt nei. Ett av disse svarene representerte 4.345 underskrifter.

Blant de 740 som ikke oppga navn, valgte vi 10 tilfeldige svar. Også blant disse var det mest godt begrunnede svar. Alle 10 sa nei til portforbud.

Landsorganisasjonen i Norge tar avstand fra lovforslaget om portforbud

Advokatforeningen går hardt ut mot lov om portforbud

Fylkesrådet i Nordland: – Portforbud i strid med Grunnloven og menneskerettighetene

Også Rødt sier nei til lov om portforbud

Så ble motstanden for sterk for regjeringa. De mest totalitære kraftene måtte se seg slått. Den demokratiske og anti-totalitære bevegelsen på grasrota vant fram. For ved siden av de svært viktige innvendingene fra Advokatforeningen, LO og fageksperter, er det ingen tvil om at det voldsomme engasjementet fra vanlige folk har gjort inntrykk. Dette er en viktig seier i seg sjøl, og det er en viktig erfaring å ta med seg videre.

Forrige artikkel– Få studentene tilbake på campus. De har lidd nok!
Neste artikkel2030, fremtiden som NATO skaper
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).