Datasentra, kryptovaluta og energi

0
Det mange ikke tenker over er at kunstig intelligens og annen digitalisering krever enorme mengder energi. Den kommer ofte fra kullkraftverk. Illustrasjon: Shutterstock

Jeg har ikke skrevet så mye positivt om den energipolitikken som frontes av Klassekampen – de konstruktive analysene i KK står i leserinnlegg og i enkelte innlegg skrevet av eksterne medarbeidere. Et eksempel sto 6. mai 2021, skrevet av Bjørn Vassnes. Artikkelen handler om den enorme utviklingen av datasentre der utviklingen stadig utvikles til nye områder.

Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Jeg har tidligere kommentert hvordan den globale industrien lagrer data om oss for å få stadig større kontroll over forbrukermarkedet, og hvordan datasentrene brukes til tvilsom kryptovaluta, nye kraftkrevende gartnerier til produksjon av Cannabis, osv, altså produkter som er komplett unyttige. Ingen vet nøyaktig hvor mye energi som forbrukes – Bloomberg gjetter på 8 % av den globale elektrisiteten i 2030, altså over 2.000 TWh – og dette er bare begynnelsen.

Bjørn Vassnes inkorporerer enda mer av digitaliseringen av vår virksomhet: I tillegg til kryptovalutaen og kunstig intelligens, tar han med «bilder, videoer, reklame, spam, dataspill, porno, virtual reality osv. Dette til dels fornuftige (?) markedet er nå i ferd med å eksplodere. Det samme er energibruken. Etter mitt syn har utviklingen av unødvendig digitalisering og tilhørende energikrevende datasentre konsekvenser de færreste tenker over:

Det meste av den nye, fornybare energi som nå produseres, går med til å dekke behovene fra den ekspanderende digitaliseringen i samfunnet. Bruken av fossil energi opprettholdes. Hvis vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil alle såkalte klimatiltak bli nytteløse. – Her følger noen hovedpunkter fra artikkelen til Vassnes:

Elefanten i drivhuset

«Er vi villig til å begrense databruken for klimaets skyld? Hva med en CO2-avgift på nettbruk?

Glem Parisavtalen. Glem kjøttfrie dager. Glem det meste du blir fortalt om hvordan vi må møte klimakrisen. I hvert fall for et øyeblikk. Alt dette blir nemlig slag i luften om vi ikke får gjort noe med elefanten i drivhuset, det som mer enn noe annet kommer til påvirke klimaet de neste tiårene. Det er foreløpig kun en babyelefant, men denne babyen er sulten, og kommer til å vokse seg mye, mye større. Men allerede nå merkes elefantungen på vårt husholdningsbudsjett, for den er like reell som den er usynlig: Det er på grunn av dens umettelige appetitt at stadig mer av natur og landbruksjord blir ofret til investorer. Som gjerne kler seg i grønt, og forteller at dette blir gjort for klimaets skyld.

Vi hører av og til historier om elefantungen, men mest som kuriosa. Som da nrk.no kunne fortelle at hvert nytt Instagrambilde Ronaldo legger ut, krever like mye energi som å varme opp et norsk hjem i ett år, ifølge IT-selskapet Atea. For det er ikke bare følgernes mobiler som krever strøm, men også datasentrene som lagrer bildene.»

Datasentrene

«Ifølge Bloomberg er datasentrenes andel av verdens energibruk i dag på rundt to prosent, men vil allerede i 2030 ha nådd åtte prosent.

Dette er bare begynnelsen. For det første jobber nå flere av verdens største firmaer hardt for å få oss til å øke bruken av sosiale medier og digitale underholdnings- og nyhetsmedier. Vi vil også få stadig mer data vi egentlig ikke ønsker, som reklame og spam, som vi må ta med «på kjøpet». Også tradisjonelle medier legger ut stadig mer digitalt. Noe som kanskje kan høres klimavennlig ut (da sparer vi både skogen og transport, ikke sant?), men denne fordelen oppveies mer enn nok av de mangedoblede mengdene data, ifølge Bloomberg.»

Kryptovaluta

«Kryptovaluta, som blant andre Elon Musk investerer mye i, er «digitale valutaer», som gjør det mulig for folk å utveksle og samle opp verdier uten å gå veien om banker eller sentrale instanser. Sikkerheten skal være ivaretatt med en avansert krypteringsteknologi kalt blokkjede. Men dette krever enorme mengder databehandling, som igjen krever tilsvarende mye energi.

Per i dag foregår nesten 80 prosent av dette arbeidet i Kina, og 40 prosent av energien som brukes, kommer fra kullkraftverk. En studie publisert i Nature Communications nylig regnet ut at virksomheten ved Kinas kryptovaluta – fabrikker vil utgjøre over 130 millioner tonn karbonutslipp i 2024, cirka seks ganger mer enn Norges samlede utslipp.»

Kunstig intelligens

«Vi kan saktens håpe at kryptovalutaen havarerer eller blir forbudt, når man ser hvilke problemer den skaper. Det som derimot vil vokse til svimlende høyder, også hva angår data- og energibruk, er kunstig intelligens. Dette kommer vi ikke unna, fordi vi trenger stadig mer KI: for å få et komplekst samfunn til å fungere, og fordi det er her kampen om verdensherredømme, både økonomisk og militært, vil stå. Og her vil økningen i behov og ressursbruk være eksponentiell, av flere grunner: både grunnet oppgavenes kompleksitet, men også fordi man må sikre seg mot hacking og sabotasje, i et voksende våpenkappløp.

KI-kappløpet slipper vi altså ikke unna, og dette alene vil generere økende og farlige mengder karbonutslipp.»

«Hvorfor ikke CO2-avgift på nettbruk? Problemet er at dette er slikt vi oppfatter som «fremtiden» og som myndighetene gjerne vil stimulere til, ikke minst gjennom skolen, fordi de tror dette er «den nye oljen». Og det har de jo rett i, på en måte: i hvert fall når det gjelder utslippene de forårsaker.»

Hele artikkelen til Bjørn Vassnes kan leses i Klassekampen.

Les også: Slik skapes behovet for 10.000 vindturbiner i Norge

Digitalisering på kull

Politikerne legger seg flate for Google – gull og grønne skoger

Sjokktall i Sverige: teknogigantenes serverhaller drar så mye strøm som et halvt kjernekraftverk

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.