Politikerne legger seg flate for Google – gull og grønne skoger

22
Bildet er fra Statkrafts presentasjon av Googles tomt utenfor Skien. Foto: Statkraft

Skogeier Leopold Løvenskiold har solgt nesten to tusen mål av sin skogeiendom i Skien til datagiganten Google, skriver Dag Hallvard Ystgaard på nettsidene til NRK. Han bemerker at han skjønner at skogeieren er glad, siden han tjener så mye penger på salget. Men «At politikere over hele fjøla bejubler kjøpet, er derimot ikke til å forstå. Det er bare trist.»

Dette er det største som har skjedd i min tid, sier Ap-ordfører Hedda Foss Five i Skien. Dette er gode nyheter for Telemark og Norge, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) mener at Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende datasenternasjon i Europa. På grunn av fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten.

Ystgaard skriver også:

«Det er ikke lett å få ut informasjon fra informasjonsgiganten Google, men fra før kjenner vi til at selskapet allerede har gjort avtaler om kjøp av store mengder energi basert på norsk vindkraft.

Hvor mange norske arbeidsplasser en eventuell etablering i Skien vil kunne bidra til, og hva slags arbeidsplasser det i tilfelle vil være snakk om, er helt i det blå.»

Google, Facebook og BlackRock skal ødelegge mer norsk natur med vindfarmer

Statkraft sier i sin presentasjon at selskaper som Facebook, Apple og Google burde finne gode muligheter til å etablere seg her fordi vi har billig energi og et velfungerende kraftmarked. Og de sier også at det er de som har tilrettelagt for Google.

Statkraft facilitates for Google

Så statsbedriften Statkraft og storkoalisjonen Høyre/AP legger altså landet ut på billigsalg til verdens mektigste selskaper for at de skal utplyndre våre naturressurser. De lover at dette betyr arbeidsplasser, men det er helt teoretisk. Dette viser igjen at energi- og kraftpolitikk er en av de store klassekampene i Norge og i Europa for tida. Det omfatter Acer, kraftlinjene til kontinentet, vindkraftkatastrofen og altså kraftkrevende datasentre.

Hvem eier IT-gigantene?

Facebook, Apple og Google eies av den absolutte eliten av verdens monopolkapitalister. I spissen for dem finner vi investeringsfondene Vanguard, BlackRock, State Street og Fidelity, fire selskaper som er kontrollerende eiere i alle de største bankene i USA. De er de største eierne i våpenindustrien, Big Pharma, merkevarene og medieindustrien. Og altså i IT-gigantene. Det er dem norske politikere legger seg flate for.

Tre selskaper eier de største korporasjonene i USA

Dette bør de grilles for i kommunevalgkampen – og i tida som kommer etterpå. Kampen er ikke over, den er bare så vidt begynt.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hvis man skal definere energi- og klassepolitikk som “en av de store klassekampene i Norge og Europa for tida” så bør man vel også ta med f.eks elbilene? De såkalt “grønne” elbilene som subsidieres massivt til fordel for den mer velstående delen av befolkningen fordi de (angivelig) slipper ut mindre CO2 og bruker mindre energi.

    Sjøl har jeg aldri vært særlig opptatt av klassekamp må jeg innrømme, jeg er mer opptatt av hva som “funker” og ikke, og om det er nødvendig eller ei. Derfor, når det gjelder disse datasentrene som kanskje kommer til å dukke opp som paddehatter her til lands tenker jeg at de på den ene siden er noe vi trenger fordi bytes er noe de fleste, både fattige og rike og de midt imellom, bruker stadig mer av ser det ut for. Derfor må det være logisk at vi i Norge i alle fall tar vår del av det strømforbruket som verdensveven krever.

    Nå aner jeg ikke hvor stor del av norsk kraftforbruk som i virkeligheten går til å drifte nettet. Men hvis jeg skal gjette litt ukvalifisert så vil jeg tippe 2-3% for øyeblikket basert på tall fra Storbritannia for få år siden. Hvis dette stemmer vil det si et sted mellom 200 og 300 megawatt ca., og videre vil det si at dersom eksisterende norske datasentre per i dag bruker mindre strøm enn dette så nettoimporterer vi på en måte kraft gjennom at vi forbruker bytes fra datasentre i utlandet i stedet.

    Det tenkte datasenteret i Skien vil potensielt kunne nyttiggjøre seg hele 500 MW kraft. Det er ikke småtterier, med nær kontinuerlig drift over 4 TWh årlig. Det er f.eks nær halvparten av hva en full elektrifisering av personbilparken vil bruke. Datasentre, ettersom jeg har kunnet lese meg til foreløpig, er en bransje i eksponensiell vekst som sluker stadig mer strøm. Det er derfor rimelig å anta at Norges “dataforbruk” snart vil komme opp på 500 MW. Men så finnes det datasentre i Norge som allerede bruker mye strøm, og flere er planlagt samt utvidelser av eksisterende. Vi vil mao. produsere mer bytes enn vi bruker selv og det er kanskje målet for noen?

    Det vil bli debatt og harde fronter av dette, garantert. Hvis en eksponensiell vekst i datalagringsbransjen skal skje i Norge vil det temmelig sikkert ikke være plass til økt strømforbruk på andre områder fram mot 2030-2050 uten massive inngrep i norsk natur, selv med en storstilt oppgradering av norsk vannkraft. Det er i alle fall hva jeg tror. Det er verdt å merke seg at NVE ikke har tatt med datalagringsbransjen i særlig grad i sine framtidsscenarier det jeg har kunnet se. Rett meg gjerne om jeg tar feil.

  2. runeulv says:

    Det er slik at pris korresponderer med energiforbruk og arbeidstimer, slik at det ikke er mulig å være miljøverner om man kjøper luksusprodukter.

    Kjøper du ei veske til 10.000, så har alle de ansatte som gjorde at vesken har en pris på 10.000 også et forbruk av energi, og da hjelper det ikke at de rike er flike til å resirkulere.

  3. SHO says:

    Man kan virkelig lure på hvordan politikken i dagens regjering egentlig utformes.
    Er det slik at en av de rike onklene gir beskjed til Erna & co om at han nå ønsker å selge en stor tomt i Skien til Google med veldig god fortjeneste? Samtidig kan Google feks friste med at selskapets aksjer vil stige kraftig fremover. Evt har Google kompromiterende opplysninger om medlemmer i regjeringen. Utbyggere og lokalpolitikere i Skien håper på byggeoppdrag og sysselsetting (først og fremst i byggeperioden). Altså i hovedsak økt profitt både her og der uten at dette datasenteret vil gi noe særlig med arbeidsplasser og skatteinntekter til Norge på sikt. Datasenteret vil bruke mer strøm enn hva feks hele industrien i Grenland gjør, det er snakk om et helt enormt stort strømforbruk uten at det gir særlig mange arbeidsplasser (vi må bla regne med at datasenteret vil bli styrt av operatører i utlandet feks fra Danmark).

  4. Det hadde vært interessant å få gravd fram hvor mange arbeidsplasser slike datasentre gir, f.eks målt i arbeidsplasser per megawatt effekt. Jeg vil tro det er langt færre enn tradisjonell kraftkrevende industri. Den største enkeltstående strømslukeren i Norge er Sunndal verk (aluminium) på Nordmøre. Verket bruker kolossale 600 MW energi og har ca. 700 ansatte. Det gir mao. ca. 1,17 ansatte per MW forbruk. Jeg tviler på om datasentrene er noe i nærheten av dette. Så kan man selvsagt også snakke om ringvirkninger, tradisjonell industri sier man gir 3-4 arbeidsplasser indirekte, alt fra innleide vedlikeholdsarbeidere til pizzabud som leverer overtidsmat f.eks . Jeg tviler også her på at datasentrene vil være i nærheten.

  5. SHO says:

    Det kan i så fall bety at Statkraft er helt uten nasjonal politisk styring og da blir Statkraft som en stat i staten. Men hvem styrer Statkraft da? Kanskje det er det gamle Topplederforumet eller den slags som i praksis styrer Statkraft ved at “alle” til slutt har blitt nyliberalister (altså: privat profitt über alles). Eller ligger det kanskje også et påtrykk fra EU her.

  6. De er hel-eid av Nærings- og fiskeridepartementet, men de har underselskaper som driver med “markedsoperasjoner”, så interessekonflikten ser ut til å være grundig inkorporert.

  7. Jeg kom over denne artikkelen i dag på E24 SHO, og jeg må bare kommentere den fordi jeg syntes tallene som ligger implisitt er både litt “morsomme” og relevante. Det dreier seg om Yaras kunstgjødselproduksjon i Porsgrunn, ikke langt fra Googles planlagte datasenter.

    Når man skal produsere kunstgjødsel trenger man ammoniakk, og for å produsere det trengs hydrogen og nitrogen. Det siste tas fra lufta mens hydrogen utvinnes fra naturgass ved såkalt “reformering”. Men som mange vet kan hydrogen også utvinnes av vann ved elektrolyse som krever store mengder strøm. Grunnen til at naturgass foretrekkes er at det er langt billigere, men det fører samtidig til store CO2-utslipp som blir “til overs”. CO2 er jo som kjent ikke velsett for tida.

    Yara har inngått samarbeid med elektrolyserørprodusenten NEL om å utvikle et elektrolyserør på hele 5 MW, og ifølge artikkelen kan dette pilotprosjektet erstatte 1% av Yaras naturgassbruk i Porsgrunn. Regnestykket blir da ganske enkelt, for å erstatte 100% trengs 100 x 5 MW = 500 MW, det samme som datasenteret, og da vil ammoniakkproduksjonen bli nesten “CO2-fri”.

    Så da kan jo vi kraftinteresserte kanskje legge dette i posen for potensielt nytt forbruk i Norge i åra framover? Alt det handler om er om det blir billig nok, eller hvilke av teknologiene som blir billigst. Det ser ikke ut som det er måte på hva man ønsker å elektrifisere framover. Hvem som får regningen for at industrien skal få billig strøm og ny kabler fram til storforbrukerne kan man jo bare ane…

  8. Hei SHO. Hva ønsker du å subsidiere i dag?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

14 flere kommentarer

Deltakere