Sjokktall i Sverige: teknogigantenes serverhaller drar så mye strøm som et halvt kjernekraftverk

3
Facebooks datasenter i Luleå krever så mye kraft som et halvt kjernekraftverk. Shutterstock

En ny rapport i Sverige viser at Sverige risikerer stor mangel på elektrisitet, og teknogigantenes serverhaller peker seg ut som de store hullene i kraftregnskapet. Dette skriver Aftonbladet.

Ei tidligere ukjent liste viser at flere av de internasjonale teknologibedriftene planlegger serverhaller som trekker rundt 500 MW – nesten dobbelt så mye strøm som hele Uppsala bruker.

– Det er i størrelsesorden et halvt atomkraftverk, sier Lennart Söder, professor i elektrisk kraft ved KTH, Royal Institute of Technology.

Svenska kraftnät har innvilget søknader om 1332 megawatt for etablering av serverhallene siden 2015, og det er totalt søknader om 2015 megawatt.

En av de godkjente serverhallene trekker 500 megawatt strøm – som er nesten dobbelt så mye strøm som Uppsala bruker. En annen spiller har fått grønt lys for 461 megawatt.

Dette skjer samtidig som Sverige styrer mot krise i kraftforsyninga av helt andre årsaker.

Sverige: Krise i kraftforsyninga. Må kjøre i gang kjernekraft og oljekraftverk.

Et av mange problemer i det svenske kraftmarkedet er at den såkalt «grønne elektrisiteten» i sol- og vindkraft er ustabil. Den krever stabil kraft til å takle svingningene i forsyninga, og det betyr olje eller kjernekraft. Samtidig har jo landet vedtatt å fase ut kjernekraft og legge ned oljekraftverk.

Samtidig har svenske strømkunder siden 2003 betalt vindkraftbaronene 50 milliarder kroner i form av såkalte elsertifikater. 90 milliarder SEK er investert i svensk vindkraft. Men det rekker ikke. 5-10 milliarder er allerede tapt i avskrivninger, og vindkraftverkene viser seg å ha mye kortere levetid enn først antatt.

Rask vekst og økt elektrifisering har tatt svenskene på senga.

Mangel på kapasitet i det svenske strømnettet begynner å sette bom for nyinvesteringer. I Uppsala, Stockholm, Malmø og i Mälardalen beskriver ekspertisen situasjonen som akutt: – En brutal oppvåkning, sier Eva Vitell i Vattenfall til fplus. «Akut elbrist stoppar investeringar i hela landet«.

I 2018 skrev Sivert Göthlin i nettmagasinet Klimatsans at Sverige risikerer brist på elektristet i 2020 når to aggregater på Ringhals skal stoppes: Sverige riskerar elbrist.

«Elbrist har vi inte haft i Sverige sedan år 1970. Då hade vi förbud för viss elanvändning under ett par månader i början av året och sparkampanj. Orsaken var kombinationen två torra år i rad, fel på ett par nya oljekraftverk samt kall vinter med snabbt växande elförbrukning. Då var det brist på energi men nu blir det främst effektbrist vid höglast. Skulle detta inträffa kan vi räkna med s k ‘roterande frånkoppling’ av abonnenter – ett par timmar i taget för olika samhällen.»

Dette er tydeligvis ingen spøk. Svenske myndigheter og etater har utarbeidet forklaringer og retningslinjer for roterende frakopling og strømbrist. Slik som her og her og her.

Teknogigantenes serverhaller kommer ikke til å gi Sverige mange arbeidsplasser, og selskaper som Google, Facebook og Amazon kommer heller ikke til å betale mange skattekroner i Sverige. Det er vanlige arbeidsfolk som vil bli rammet, både gjennom strømmangel og gjennom kraftig økte strømpriser og skatter.

Energipolitikk er et av de store klassespørsmålene i dag. Les mer om det på steigan.no.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Enebak says:

    Situasjonen er ikke likere her i Norge, for å si det diplomatisk.

    I følge NRK, vil strømforbruket i Norge øke med 20% (27 TWh) dersom alle planene om datasenter blir realisert. Det er 12% mer enn dagens overføringsnett makter.

    Det går nok bra, men vi må ha noen skjøteledninger og et par vindmøller ekstra.

  2. Det er mange aktører som ønsker seg et sugerør inn i den norske vannkrafta, og etterhvert vindkrafta som er gitt konsesjon til. I dag ble den nye forbindelsen til Tyskland, NordLink prøvekjørt på delvis og full kapasitet i flere timer. Med proppfulle vannmagasiner og “fare” for flomtap mange steder er det ikke noe problem ressursmessig sett, men selv nå økte prisen i NO2 (hvor NordLink lander i Norge) og NO1 markant i timene NordLink var i drift. Det er bare å klikke på lenken og NO2/Southwest Norway hvordan prisen øket i timene NordLink var i drift, mens prisen i NO5 forble den samme stort sett. Forskjellen var 6-7 Euro/MWh.

    Det er ikke vanskelig å se for seg at i tider med anstrengt forsyningsssituasjon (særlig vinterstid) både i Norge og ellers i Europa vil kraftprisene kunne bli ekstremt høye. Både datahaller, ny kraftkrevende industri, utenlandsforbindelser og generell økt elektrifisering av samfunnet vil sørge for det.
    Men vi vet også at til tider er kraftprisen endog negativ i Tyskland og på kontinentet og vil være med å presse kraftprisen ned her også. For øyeblikket vil NordLink neppe presse kraftprisen markant oppover. Spørsmålet er bare hvor lenge det varer. Hvis EUs planer om storstilt hydrogenproduksjon ved elektrolyse av vann blir noe av får vi i prinsippet et nærmest utømmelig kraftbehov som vil sørge for at kraftprisene blir varig høye også i Norge, dvs. i forhold til hva vi har vært vant til.

  3. Sånn reint privat er nok en god gammaldags vedovn å foretrekke framfor skjøteledninger framover :wink:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere