Digitalisering på kull

0
Kullkraftverk i Hangzhou i Kina. Shutterstock
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Miljøkonsekvensene er en sterkt underkommunisert faktor i den akselererende digitaliseringen av samfunnet. Dataindustriens klima- og miljøavtrykk er enorm og økende.

Det meste skal nå digitaliseres. Dette grepet er visstnok det mest fremoverlente og innovative enhver strategisk beslutningstaker kan gjøre, om det så er i privat eller offentlig sektor. Inntrykket som skapes er nærmest at vi står overfor et ultimatum: «Digitaliser eller dø».  Virksomheter som ikke hiver seg på karusellen vil snart være historie. Men at digitaliseringen i seg selv er en miljøtrussel er en sterkt underkommunisert faktor.

Et ustoppelig jag etter energi

I desember la Spartakus ut en artikkel av Jørn Siljeholm som tar tak i dette. «I 2030 kan Internett, inkludert teknologisk produksjon og bruk, konsumere oppimot halvparten av verdens elektrisitet», skrev han. Energiforbruket som følge av digitaliseringen øker altså kraftig. Det samme gjør uttaket av kritiske mineraler, som er nødvendig i produksjon av datamaskiner og mobiltelefoner. Dette gir store miljøkonsekvenser.

Å kjempe mot økt energiforbruk var noe «dypøkologiske» filosofer var opptatt av på 1970-tallet. Klassiske naturvernere kjempet for å la fossene strømme fritt, selv om vannkraft ble fremstilt som «ren og fornybar» energi også den gang. I dag er det utbygging av vindkraft som markedsføres på samme vis. At naturinngrepene av vassdrags- og vindkraftutbygging fører til arealbruksendringer, som er blant de største truslene mot naturmangfoldet, er tilsynelatende en pris mange er villige til å betale.

Premisset er at den «rene» energien skal erstatte de langt mer ødeleggende fossile energikildene. Men det er ikke det som skjer. Den «rene og fornybare» energien kommer på toppen av den fossile, som et tillegg, ikke en erstatning. Siden 1970 har energiforbruket økt med 50 %, og det øker hvert eneste år.

I følge en nylig FN-rapport kan verdens pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk være redusert med to tredeler i løpet av de siste 50 årene.  Forskerne mener at tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringene. Siljeholm sier det slik: «En mulighet for uendelig energiforbruk uten konsekvenser er utopisk. Energien fra sol og vind på land skaper avskoging, tap av areal og tap av biologisk mangfold.»

Digitalkapitalismen er ikke grønn

Tradisjonell industri har slitt med å oppfylle stadig strengere miljøkrav. Derfor har den «grønne» dataindustrien blitt tatt godt imot, der den tilbyr en helt ny økonomi basert på tjenesteproduksjon. Men bildet av dataindustrien som «grønn» er et falskt image.

Digitalkapitalismens store aktører som Amazon, Google og Microsoft øker stadig sine markedsandeler ved å tilby nye tjenester. I Norge benytter bl.a. Staten, helseforetakene og mange kommuner seg av «skylagring» av data. Det minner mistenkelig om en eufemisme. Det høres bedre ut om datalagringen skjer «oppe i skyen», og ikke i sterkt energikrevende, fysiske datahaller. Dataindustriens energiforbruk øker med 9 % i året, etter hvert som flere land digitaliseres og databruken øker.

Vi tenker ikke på miljøkonsekvensene når vi benytter oss av den digitale underholdningsindustriens tilbud. Bare avspillingen av nettvideoer skal i 2018 ha medført utslipp på størrelse med Spanias samlede utslipp!

Sosiologen Sébastien Broca skriver i marsutgaven av norske Le Monde Diplomatique om Amazons gigantiske datasenter i Virginia. 70 % av verdens internettrafikk er innom her. Dette datasenteret drives på billig strøm produsert på kull. Kullet utvinnes ved å sprenge bort fjelltopper i Appalachene. I Kina kommer 73 % av energien som driver datasentrene fra kull. Digitaliseringen skjer rett og slett på kull.

Digitalisering på bekostning av miljøet

Digitalkapitalismen har hovedsakelig blitt møtt med heiarop, og all verdens teknologioptimister har breiet seg i alle kanaler om hvor fantastisk fremtiden vil bli. Men miljøkostnadene har de sett helt bort ifra, de er enorme. Når stadig mer kobles opp mot internett i en global infrastruktur er det utenkelig at dette kan drives uten fossil energi.

80 % av verdens energiforbruk kommer i dag fra fossile energikilder, og ifølge Det internasjonale energibyrået vil forbruket av kull bare fortsette å øke.

«Dypøkologenes» kamp mot det akselererende energiforbruket må derfor hentes frem igjen.

Kilder:

Jørn Siljeholm «Vi kan ikke ødelegge naturen for å redde miljøet», Spartakus.no 27.12.19, Sébastien Broca «Fossile skylapper», Le Monde Diplomatique mars 2020

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no