oss 150 kroner!
Dette høres ut som en dårlig spøk eller et eventyr fra en bananrepublikk. Men det er dessverre virkeligheten i dagens Norge.
Da Jan Christian Vestre var næringsminister, lagde han en forskrift til seg selv – og til sin egen møbelfabrikk. Uten å gå veien om Stortinget.
I følge forskriften til Vestre, skulle klima- og miljøhensyn veies med minst 30%, eller settes som ekstremt detaljerte krav.
Resultatet? Offentlige anbud som i praksis bare én leverandør kan vinne: Vestre AS – selskapet han selv eier majoriteten av, og der moren eier resten.
Se bare på anbudet til Nye Aker / Helse Sør-Øst. Her kreves det at utendørs møbler skal være:
– være verifisert hos EPD Norge
– ha tredjepartssertifisert EPD
– være Svanemerket med lisensnummer
– kunne dokumentere CO₂-tall ned til minste detalj
– ha helt spesifikke millimetermål, treverk, farge og overflate som «matcher resten av anlegget»
Kort sagt: Kravene er skrevet som en skreddersydd bestilling på Vestre-møbler. Konkurrentene melder at de systematisk stenges ute.
En av dem skrev nylig:
«Kravspesifikasjonen er utformet på en måte som i praksis utelukker reell konkurranse. (…) Vi opplever gjentatte ganger at anbud utformes for å favorisere etablerte aktører, og vi møtes med juridiske trusler om «kopiering» når vi prøver å lage egne alternativer».
Tenkt deg det: En næringsminister (nå helseminister) bruker embetet til å rigge regelverket slik at skattepengene dine går rett i lomma på hans egen familiebedrift.
Dette er ikke politikk. Dette er kamuflert kameraderi på et nivå som burde få alarmklokkene til å ringe i hele landet. Når tilliten til systemet er så lav at en minister kan skrive forskrifter som passer perfekt til egen lommebok, da er vi langt forbi faresonen.
Del hvis du er lei av politikere som blander egen business med folkets penger.
Her et bilde av benkene til Vestre i Valdres, Nord Aurdal kommune. Bra for lommeboka til Vestre.
Ikke fullt så bra for lommebøkene til innbyggerne i Valdres – og resten av Norge.
