Desperat Raymond Johansen med enda mer av det som ikke virker mot Oslos befolkning

0
Raymond Johansen på pressekonferansen 15. mars 2021. Skjermdump TV2

Det var en byrådsleder som åpenbart var ute av likevekt, som annonserte de strengeste tiltakene så langt i koronapandemien under en pressekonferanse 15. mars 2021.

– Vi har aldri vært i nærheten av å registrere et så høyt smittenivå som vi har gjort den siste uken, slik startet Raymond Johansen (Ap) pressekonferansen.

– Dette vil samlet sett være de mest inngripende tiltakene i Oslo i løpet av pandemien. Det er tøft, det er vanskelig og det er nødvendig, sa Johansen.

Her er tiltakene byrådet innfører:

  • Heldigital undervisning for ungdoms- og videregående skole fra 17. mars til påskeferien.
  • Forbud mot mer enn to besøkende i private hjem i uka.
  • Barnehager og aktivitetsskoler stenger i påskeuka.
  • Det blir hjemmeskole for femte til syvende trinn i bydelene Grorud, Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka og Søndre Nordstrand.
  • Alle strenge tiltak i Oslo videreføres til 9. april.
  • Rødt nivå gjenopptas på skoler etter påske.

Desperat og ikke basert på vitenskap

Psykologiprofessor Charlotte Reedtz sa i et intervju i NRKs Helgemorgen:

Problemet med smitteverntiltakene som myndighetene har satt inn er at de står ikke i forhold til den risikoen som smitten representerer.

– Det er ingen tvil om at det er barn og unge som bærer den største byrden av smitteverntiltakene i Norge. Og det finnes etterhvert mange studier som viser at både adferdsproblemer, konsentrasjonsproblemer, ensomhet, depresjon og angst har økt veldig, både i yngre og eldre aldersgrupper.

Bekymringsmelding fra barnepsykologer:

245 barnepsykologer roper et kraftig varsko. De er alvorlig bekymret for den psykiske helsa til barn og unge på grunn av koronasituasjonen.

De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret.

De har mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien. Det er snakk om spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, vansker i familierelasjoner og økt skolefravær.

Stengte skoler, færre sosiale arenaer, økt slitasje i familier og stor uforutsigbarhet er det motsatte av det som fremmer naturlig og god utvikling for barn og ungdom.

Nå skal Raymond Johansen og byrådet ramme ungdommen enda hardere, og det til tross for slike alvorlige advarsler, og til tross for at det ikke foreligger noe som helst faglig grunnlag for at skolestengninger eller detaljkontroll av hjemmebesøk har noen som helst positiv betydning i kampen mot virus.

Ingen data – ingen konsekvensanalyser

Lege og professor Mette Kalager etterlyste i NRKs Debatten informasjon fra myndighetene om hva som er fordelene og ulempene ved de tiltakene de gjennomfører. Hun sa at det i et demokratisk samfunn må være gjennomsiktighet slik at forskere og publikum kan etterprøve det myndighetene foretar seg. Kalager spurte hvorfor det etter ett år med tiltak fortsatt ikke foreligger slike vurderinger. Og slike vurderinger foreligger naturligvis heller ikke fra Raymond Johansens side.

Raymond Johansen snakker om «smittetrykket», og det til tross for at framstående forskere som ekspert på epidemier Charlotte Haug sier vi må styre etter hvor mange som blir syke og dør, og ikke smittetall alene. Dette sier hun til avisa VG, og fortsetter:

– Jeg tror det er veldig viktig å holde hodet kaldt i denne situasjonen. Det er ikke snakk om å ha skikkelig kalas og la smitten spre seg vilt. Men jeg mener hovedtiltaket bør være å skjerme utsatte grupper.

Philippe Lemoine, som opprinnelig støttet lockdownpolitikken, skrev i kronikken The Lockdowns Weren’t Worth It i Wall Street Journal:

Hvorfor har ikke en eneste regjering publisert en kost-nytte-analyse for å rettferdiggjøre politikken for lockdown – noe beslutningstakere ofte er pålagt å gjøre for politikk som har langt mindre konsekvenser.

Og er det noe som ikke kommer fra Raymond Johansens side, så er det vitenskapelig grunnlag for tiltakene og konsekvensanalyser. Hva vil de drakoniske tiltakene hans koste Oslos befolkning, økonomisk, sosialt, menneskelig og helsemessig?

Forrige artikkelOverlevende forteller om krigsforbrytelser fra Aserbajdsjan i Nagorno-Karabakh
Neste artikkelNorsk Folkehjelp eller kolonimaktenes hjelper?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).