oss 100 kroner!
Kronikk i Wall Street Journal: Hvorfor er det ingen regjeringer som tør å gjøre en kost-nytte analyse av lockdownpolitikken? Analysen ville vise at detok feil.
Dette skriver Philippe Lemoine i kronikken The Lockdowns Weren’t Worth It. (Den er bak betalingsmur, men kronikken kan også leses her.)
Lemoine er doktogradskandidat ved Cornell University og forsker ved Center for the Study of Partisanship and Ideology. Han skriver at han sjøl gikk inn for lockdownpolitikken for et år siden, men at han nå, etter å ha studert resultatene av denne politikken gjennom dette året er kommet til at den ikke bare har vist seg feil i ettertid, men han mener nå at man allerede da burde ha visst at denne politikken var feil. Kronikken hans i WSJ er skrevet på grunnlag av et større forskningsarbeid han har gjort der han ser på tall og erfaringer fra mer enn 100 land og regioner. Der skriver han i introduksjonen:
Tilbake på våren (2020) var jeg for lockdown, men siden da har jeg kommet til at lockdown og andre strenge restriksjoner ikke gir mening fra et kost-nytteperspektiv. Jeg tror nå at, selv med den informasjonen vi hadde den gangen, var det å støtte lockdown feil, for selv om jeg insisterte på at det bare var en midlertidig løsning, og at vi skulle være klare til å revidere vårt syn etter hvert som flere bevis kom inn, burde ha visst at folk ikke ville gjøre dette, og at lockdown raskt ville bli institusjonalisert. Imidlertid vil jeg ikke argumentere for dette synet i dette innlegget. Jeg vil bare hevde at, uavhengig av hva som burde vært gjort i fjor, viser dataene vi har samlet siden veldig klart at uansett den nøyaktige effekten av lockdown og andre strenge begrensninger, er den ikke så stor som vi må ha tenkt, så kostnadene med dem oppveier fordelene, og vi bør derfor unngå dem der de ikke er på plass, og begynne å oppheve dem umiddelbart der de er innført.
Sverige var de første som lærte denne leksa, men mange andre land har bekreftet det. Opprinnelig ble landet holdt fram som en katastrofe av mange i pro-lockdown-publikummet, og Sverige har endt med en dødsrate per innbygger som ikke kan skjelnes fra EU. I USA ble Georgias hands-off-politikk en gang kalt et «eksperiment i menneskelig offer» av The Atlantic. Men i likhet med Sverige har Georgia i dag en dødsrate per innbygger som faktisk er den samme som resten av landet.
Med dette sier jeg ikke at begrensninger ikke har noen effekt. Hadde Sverige vedtatt strengere restriksjoner, er det sannsynlig at epidemien hadde begynt å bli dempet litt tidligere og antall tilfeller hadde falt litt raskere. Men politikk betyr kanskje ikke så mye som folk antok at det gjorde. Lockdowns kan ødelegge økonomien, men det begynner å se ut som om de har minimal effekt på spredningen av Covid-19. Etter ett år med observasjon og datainnsamling har argumentene for lockdown blitt mye svakere. Ingen benekter at overbelastede sjukehus er negativt, men det er det også å frata folk et normalt liv, inkludert barn som ikke kan gå på skole eller sosialisere i dyrebare år av livet.
Siden alle ikke har blitt vaksinert, ville mange ennå ikke leve normalt selv uten begrensninger. Men myndighetene kan gjøre ting verre ved å ta bort folks mulighet til å sosialisere seg og leve. Lockdown på grunn av koronavirus utgjør de mest omfattende angrepene på individuell frihet i Vesten siden andre verdenskrig.
Likevel har ikke en eneste regjering publisert en kost-nytte-analyse for å rettferdiggjøre politikken for lockdown – noe beslutningstakere ofte er pålagt å gjøre for politikk som har langt mindre konsekvenser. Hvis argumentene mine er feil og politikken for lockdown er kostnadseffektiv, bør et dokument fra myndighetene kunne demonstrere det. Ingen regjeringer har produsert et slikt dokument, kanskje fordi tjenestemennene vet hva det vil vise.
