Bekymringsmelding fra barnepsykologer

0
Koronatiltakene rammer den psykiske helsa til barn og ungdom hardt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

245 barnepsykologer roper et kraftig varsko. De er alvorlig bekymret for den psykiske helsa til barn og unge på grunn av koronasituasjonen. Kronikken ble publisert på NRK.no, og hovedpunktene er:

De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret.

De har mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien. Det er snakk om spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, vansker i familierelasjoner og økt skolefravær.

Stengte skoler, færre sosiale arenaer, økt slitasje i familier og stor uforutsigbarhet er det motsatte av det som fremmer naturlig og god utvikling for barn og ungdom.

Barnepsykologene skriver at friske barn som ellers ikke ville ha blitt sjuke, blir det på grunn av all denne uvanlige psykiske belastninga de opplever.

Vi er nå vitne til at friske barn blir syke. Barn som kanskje ikke hadde blitt syke i en normal hverdag uten koronarestriksjoner.

Hvis myndighetene ikke tar grep, er vi bekymret for at hjelpeapparatet blir liggende med brukket rygg, og at dette kan føre til ytterligere forverring.

Langvarige koronatiltak vil ramme hardere

Når vi nå ser at restriksjonene vil vare lenger, og ettervirkningene vil vare enda lenger, er vi, som helsepersonell, forpliktet til å varsle.

Situasjonen er ikke bærekraftig. Konsekvensene vil være stadig flere barn og unge med stadig mer alvorlige psykiske vansker og et stadig dårligere psykisk helsetilbud.

Regjeringa har ikke gitt noen krisestøtte

Helseminister Bent Høie er blitt utfordret på på den kritiske situasjonen for psykisk syke barn og ungdommer, men det har ikke kommet noen penger for å hjelpe dem, skriver barnepsykologene:

På vegne av barn og ungdom i hele Norge, krever vi en kriseplan med tiltak som virker, og som iverksettes umiddelbart, for at vi skal kunne fortsette å gjøre jobben vår.

Kommentar: Også andre eksperter advarer

I en kronikk i Bergens Tidende kom sju forskere med alvorlige advarsler mot den nedstenginga av samfunnet, og særlig av skolene på grunn av de kortsiktige og langsiktige skadene denne politikken påfører de unge. De som har forfattet artikkelen er Stine Lehmann, Ragnhild Bjørknes, Ellen Haug, Mari Hysing, Gro Mjeldheim Sandal, forskere ved Det psykologiske fakultet og Pandemisenteret, UiB; Jens Christoffer Skogen, forsker ved Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet, Bergen; Silje Mæland, forsker ved Det medisinske fakultet og Pandemisenteret, UiB.

Forskerne skriver blant annet:

I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Vi finner at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.

Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.

For om lag 13 prosent av ungdommene ble situasjonen i egen familien verre i løpet av nedstengingen. En tredjedel av ungdommene bekymret seg for at venner hadde det vanskelig i sin familie. Nedstengingen påvirket også ungdommenes søvn.

Ni av ti hadde forskjøvet døgnrytmen betydelig, flere hadde vansker med innsovning og oppvåkning i løpet av natten og oftere mareritt enn tidligere. Halvparten av ungdommene var bekymret for at de får en vanskeligere fremtid. Disse belastningene rammet særlig jenter, ungdom på videregående, unge i lavinntektsfamilier og unge født utenfor Norge.

Ungdommene i undersøkelsen beskrev også med egne ord hva de bekymret seg for. En ungdom skrev det slik:

«Denne tiden med hjemmeskole er vanskelig så jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å holde motet oppe med alt arbeidet vi har. Det hadde vært enklere og bedre hvis vi hadde vært på skolen. Jeg føler jeg at jeg gjør det litt dårligere på skolen. Jeg synes det er vanskelig å følge med».

Flere ungdommer opplevde tap av ungdomstid som konsekvens av skolenedstengningen:

«Jeg er redd for at hverdagen aldri går tilbake til normalt, eller at det tar såpass lang tid at jeg ikke får levd ordentlig under de årene som skal være mine beste ungdomsår. Jeg føler «meningen i livet» er borte».

Kommentar: Politikk uten forskningsgrunnlag

Regjeringa Solberg iverksetter det ene vilkårlige tiltaket etter det andre uten at det har noe beviselig forskningsbasert grunnlag, og stenging av skoler er et av dem. Det er absolutt ingen dokumentasjon på at skolestengning har noen positiv betydning når det gjelder å bekjempe dette viruset. Det er derimot langsiktig skadelig for barn og unges immunsystem. Regjeringa skalter og valter med folks hverdag, deres privatliv og deres helse, uten noen gang å legge fram noe som likner konsekvensutredninger.

Den politikken som drives overfor barn og ungdom må kalles et hasardspill med unge liv, og det er all grunn til å regne med at de skadene de unge påføres vil få negative virkninger i flere tiår framover.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Start diskusjonen på forum.steigan.no