Nå kommer energifattigdommen for alvor til Norge også

0
Illustrasjon: Shutterstock

– Jeg ble veldig, veldig, veldig satt ut og var ikke forberedt i det hele tatt. Jeg er ikke vant til å følge veldig nøye med på strømprisene, men registrerte at desemberregninga var på 3700 kroner. Det tenkte jeg var høyt, men så kommer denne, sier Vibeke-Emilie Abrahamsen til Nettavisen etter at strømregningen hennes doblet seg og vel så det fra desember til januar.

I januar ble strømregning hennes på 6.770,03 kroner, som er en økning på 83 prosent (og ikke 55 prosent som Nettavisen skriver).

Skjermdump privat bilde. Gjengitt etter Nettavisen.

Prissjokk som følger av en villet politikk

I et land som Norge som har tilstrekkelige mengder billig vannkraft er et slikt prissjokk helt meningsløst. Men det er ingen tilfeldighet. Dette er resultatet av en villet politikk som flertallet av våre politikere står bak. Det at Norge knyttes til strømnettet i Europa for å bli det festtalerne kaller «Europas grønne batteri» driver med nødvendighet de norske strømprisene opp på europeisk nivå. Som Jan Herdal skrev her på steigan.no i desember 2020:

I går den 8. desember ble den nye kraftkabelen til Tyskland åpnet. Resultatet lot ikke vente på seg. Strømprisen gikk rett til værs i Sør-Norge, til 33,27 ør pr. kilowattime. Det var høyeste pris siden nyttår, dobbelt så dyrt som i Trondheim, og tre ganger så dyrt som i Nord-Norge. Og det blir verre.

Ikke siden romjulen i fjor har Sør-Norge hatt høyere strømpris enn den vi får 9. desember. Det til tross for at det verken er kaldt eller vindstille. Årsaken er NordLink, skrev Europower Energi.

Og i Europa drives strømprisene oppover på grunn av at man går over til såkalte «fornybare energikilder», noe som er en misvisende betegnelse på ikke-fornybare vindturbiner og solcellepaneler. De nye systemene er mer ustabile og de driver prisene i været. Drivkrafta i EUs energipolitikk er ACER, som Norge er knyttet til gjennom EØS.

Les: Unionen tar kontroll: Energi er en vare som skal flyte fritt i EU

Energifattigdommen

I EU er det 54 millioner mennesker som ikke har råd til å varme opp boligene sine tilstrekkelig og 30% av innbyggerne regnes som energifattige. WHO regner med at utilstrekkelig husoppvarming fører til 100.000 for tidlige dødsfall per år.

I Tyskland steg strømprisene fra desember 2020 til januar 2021 med 77 prosent. I Frankrike var prisstigninga på 63 prosent, skriver DWN. Fra 1. januar har Tyskland innført en CO2-avgift som kommer til å føre til en ytterligere prisekplosjon og koste forbrukerne milliarder av euro.

EUs såkalte «Green Deal» er så brutal og har så store sosiale konsekvenser at Deutsche Bank mener at den ikke lar seg gjennomføre uten et diktatur.

Tyskland står overfor en akutt fare for sammenbrudd av strømnettet. I løpet av de kommende to åra vil landet miste sin overkapasitet på strøm og vil stå overfor en strømmangelsøkonomi. Dette sier Henrik Paulitz i Akademie Bergstraße für Ressourcen-, Demokratie- und Friedensforschung til Deutsche Wirtschaftsnachrichten (DWN).

Tyskland vil miste overkapasiteten i kraftverkene de neste to årene. Landet glir uunngåelig inn i en strømmangeløkonomi fordi det er mangel på strømlagring for vind og sol, strømimport i tilstrekkelig grad er ikke mulig, og tvingende nødvendig reservekapasitet i form av gasskraftverk blir ikke bygd. Hvis vinden da svikter, kan strømforsyninga kollapse. I verste fall truer en nasjonal katastrofe.

EUs energipolitikk er et synkende skip, og gjennom EØS, Acer og krafteksporten er Norge tjoret fast til det synkende skipet. Norske forbrukere vil oppleve den samme energifattigdommen som alt er blitt vanlig i EU. Og til politikerne: Ikke si at dere er overrasket når velgerne spør dere. Dette har dere bestemt. Dette er en villet politikk.

Forrige artikkelGordon Brown om den gigantiske sultkatastrofen som er skapt av koronatiltakene
Neste artikkelUSA bygger ny base og flyplass i okkupert del av Syria
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).