oss 100 kroner!
Vi står overfor en truende hungerkatastrofe av bibelske proporsjoner advarer den tidligere britiske ststaministeren Gordon Brown. Han kaller det en covid-19 sult, men det går klart fram av artikkelen hans i Project Syndicate at det er tiltakene mot viruset, og da først og fremst lockdown som har skapt en katastrofe som har brakt 135 millioner mennesker på randen av sult i tillegg til et tilsvarende antall som var i denne situasjonen allerede. Brown skriver:
«I dag er 270 millioner mennesker – tilsvarende den samlede befolkningen i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia – på randen av sult. Dette tallet har doblet seg de siste 12 månedene. Og det er verdens barn som lider mest.
Anslagsvis 11 millioner barn under fem år møter ekstrem sult eller sult i 11 land i Afrika, Karibia, Midtøsten og Asia. Av disse vil 168 000 dø av underernæring innen utgangen av 2022 med mindre de får nødhjelp. Og til sammen 73 millioner barneskolebarn i 60 lavinntektsland er kronisk sultne.
Hunger var allerede økende før coronaviruspandemien, hovedsakelig som et resultat av krig og konflikt, og klimaendringene forverret den. Men de sekundære effektene av pandemien har skapt en global sultkrise. En grunn til dette er at COVID-19 har ødelagt livslinjen til skolen. Mer enn 1,6 milliarder barn har gått glipp av tid i klasserommet siden pandemien startet, og nesten 200 millioner er fremdeles ikke tilbake på skolen.
Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader, inkludert økning i barneekteskap og barnearbeid. Noen unge ender med å betale den ultimate prisen: komplikasjoner fra graviditet og fødsel er den viktigste dødsårsaken for jenter i alderen 15-19 år i lav- og mellominntektsland. Til slutt reverserer kriser fremgangen med å sikre at alle jenter har tilgang til kvalitetsutdanning.
Dessuten gir skolene mange fattige barn det eneste næringsrike måltidet på dagen. Skolestengninger betyr at millioner av barn har mistet muligheten til ikke bare å lære, men også å spise. Barn har mistet mer enn 39 milliarder skolemåltider under krisen. Kvinner og jenter er ofte de første som savner måltider, og står for mer enn 70% av de som møter kronisk sult.
Hele denne katastrofen skyldes lockdown
Brown kaller det «de sekundære effektene av pandemien», men det er ansvarsfraskrivelse. Som det går fram av teksten handler dette om de direkte virkningene av en valgt politikk, nemlig lockdown. Og mange visste at dette ville skje! Brown skriver det tydelig: «Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader». Så de mange av de politikerne som valgte lockdown som det globale svaret på koronapandemien visste at dette ville føre til sultkatastrofe og enorme problemer for verdens fattigste. Men det var tydeligvis en pris de mente det var riktig å la de fattigste betale.
Nå skal altså Gordon Brown prøve å få i gang en kampanje for å prøve å bøte på noen av problemene gjennom å mobilisere til nødhjelp. Nødhjelp blir nødvendig, men uten en katastrofal politikk, ville nøden ha vært mye, mye mindre. Det er ikke til å komme fra. Og vi vet fra andre katastrofer at nødhjelpen vil komme for seint, den vil komme feil, og den vil ikke nødvendigvis komme til dem som trenger det mest. Det velfødde apparatet av NGOer vil spise av lasset når nødhjelpmilliardene triller inn. Dette vet vi også av erfaring.
