oss 100 kroner!
I sin høringsuttalelse til regjeringas forslag om lov om portforbud uttrykker Kirkerådet seg svært kritisk. I uttalelsen heter det:
«Sett i lys av at det ifølge FHIs vurderinger fremstår klart at et portforbud ikke vil være nødvendig, og det faktum at de menneskerettslige aspektene og sosiale hensynene gjør seg så sterkt gjeldende, stiller Kirkerådet spørsmål ved om et portforbud vil være nødvendig. Usikkerheten knyttet til dette gjør at det fremstår uklart om proporsjonalitetskravet er oppfylt.«
Restriksjonene har rammet svake grupper særlig hardt
I sin kommentar peker også Kirkerådet på at utsatte grupper har blitt særlig hardt rammet av regjeringas restriksjoner:
«Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har kartlagt forekomsten av vold, overgrep og psykisk helse blant barn og unge våren 2020 (rapport NKVTS). Funnene er dramatiske og særlig for de mest forsvarsløse – barn og unge med funksjonsnedsettelser:
- «Nesten en tredjedel av ungdom med funksjonsnedsettelser av noen grad forteller om vold- og overgrepserfaringer under samfunnets nedstenging og mens skolene var stengt. Dette er dobbelt så stor andel som ungdom uten funksjonsnedsettelser. Disse ungdommene er ofte kjent for skolen og hjelpeapparatet, og tallene tyder på at de ikke har vært godt nok beskyttet mot vold, overgrep og krenkelser mens samfunnet og sentrale institusjoner stengte ned, men at vold og overgrep fikk pågå». (G.S Hafstad, E-M Augusti, NKVTS, rapport nr. 2, 2020)»
- Familievernets erfaringer så langt under pandemien, viser at familier preget av konflikter opplevde en utvikling til det verre som følge av at de ytre omstendighetene la et ytterligere press på en allerede vanskelig situasjon. I en studie fra Nova, Familievernet under covid-19. Erfaringer og læring under nedstengning og i en ny hverdag. NOVA-notat 3/20. Øverli, I.T., kommer det fram at pandemien har ført til at barn og unge som lever i konfliktfylte hjem har fått en vanskeligere hjemmesituasjon og har fått svakere tilknytning til viktige arenaer som skole, fritidstilbud og hjelpetjenester.
- Pandemien har videre ført til en forverring av situasjonen til lengeværende og papirløse migranter som av ulike grunner ikke har hatt mulighet å returnere til sine hjemland, og som lever uten lovlig opphold i Norge. De befinner seg i en fastlåst situasjon der livet er satt på vent. De er uten grunnleggende helse- og sosialtjenester og uten mulighet til å forsørge seg selv. I tillegg begrenser dagens smittevern sosial omgang og dette fører til at det frivillige hjelpetilbudet som har eksistert for denne gruppen, er sterkt redusert – noe som bare vil forsterkes ved et eventuelt portforbud.»
Massiv kritikk av forslaget om portforbudslov
Det er kommet inn vel 1.500 høringssvar. Av de er 1.381 fra privatpersoner. (66 organisasjoner har uttalt seg, 38 kommuner og fylker, 35 offentlige etater/direktorat/departement, 9 fra forskning/undervisning, 8 politiske partier, 14 private bedrifter)
Av de 1.381 høringssvarene fra privatpersoner er 740 sendt inn svar uten å oppgi navn – de er anonyme. I et forsøk på å finne ut hva folk mener, har vi lest 100 helt tilfeldig valgte høringssvar sendt inn av navngitte personer. (Har vært nøye med å ikke velge folk vi kjenner/vet noe om.) Av de 100 var det en eneste en som syntes portforbud kunne være ok. De andre leverte svar fra et enkelt «Nei!» til godt dokumenterte og begrunnede argumenter for sitt nei. Ett av disse svarene representerte 4.345 underskrifter.
Blant de 740 som ikke oppga navn, valgte vi 10 tilfeldige svar. Også blant disse var det mest godt begrunnede svar. Alle 10 sa nei til portforbud.
