Dette er et kontrolltiltak, ikke et smitteverntiltak.
Ni professorer har undertegnet en kronikk som ble publisert av Aftenposten 13. januar 2021. I kronikken tar de skarpt avstand fra regjeringas forslag om å etablere en lov om portforbud. Navnene på de ni professorene finnes nederst i artikkelen. De ni skriver:
Regjeringen argumenterer med at portforbud «er en type tiltak som de fleste andre europeiske land ser ut til å ha hjemmel for å innføre». Dette er feil.
Det er en meget spesiell gruppe land i EU: Belgia, Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kypros, Luxembourg, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Danmark, Finland, Irland, Island, Nederland, Sverige, Sveits og Storbritannia har det ikke.
Bruken av portforbud sammenfaller med de landene i Europa som har hatt erfaring med diktatur og autoritære regimer de siste 100 år. Mange av disse landene har en aktiv tradisjon for bruk av portforbud i forbindelse med demonstrasjoner og uroligheter.
Hovedmomenter i kritikken
Her følger hovedmomentene i de ni professorenes kritikk:
Fremmed for vår rettstradisjon
Portforbud finnes ikke i norsk lovgivning og har ikke vært diskutert i noen sammenheng siden Norge ble selvstendig. På toppen av andre restriksjoner vil det kvele mange av de næringene som sliter med å overleve. I tillegg vil det hindre mennesker i utøvelsen av politiske, religiøse og sosiale aktiviteter, selv om de strengeste smittevernhensyn er iakttatt.
Ikke et nødvendig tiltak
Det er ingen dokumentasjon for at portforbud er et nødvendig virkemiddel, selv i en alvorlige smittesituasjon. Det er ikke lett å se hvilken effekt dette vil ha ut over alle andre restriksjoner som kan pålegges.
Forskning viser at portforbud har liten tilleggseffekt på smittevern og er dermed et kontrolltiltak, ikke et smitteverntiltak.
Portforbud er uproporsjonalt
Portforbud er inngripende og vil ha store økonomiske omkostninger og negative virkninger på folks velferd og helse.
Portforbudet kan iverksettes i 21 dager med mulighet for forlengelse. Det er snakk om mye lengre tid enn for portforbud som brukes for å kontrollere befolkningen i forbindelse med opptøyer og uroligheter.
Rammer skjevt
Portforbud vil ramme personer med færre private ressurser mye hardere enn dem som har en egen stor bolig og eiendom.
Portforbud vil særlig ramme barn og unge og andre med spesielle behov. Regjeringen vil sikre disse ved utforming av forskrifter, men forklarer ikke hvordan det overhodet er mulig.
Terskelen for bruk er vagt definert
Skulle man innføre en hjemmel til å iverksette portforbud, må i det minste terskelen for å bruke det defineres nærmere.
I høringsnotatet sies det at terskelen skal være «meget høy», og at det er et tiltak som skal brukes i siste instans. Samtidig står det at det er et middel forbeholdt en smitte på risikonivå 5. Enkelte kommuner og bydeler har allerede vært i nærheten av dette nivået (mer enn 600 nye tilfeller pr. 100.000 innbyggere i en periode på 14 dager), og dermed er portforbud ikke bare et hypotetisk tiltak som kan være godt å ha i verktøykassen.
Den parlamentariske kontrollen er svak
Dersom regjeringen først går til et så drastisk skritt som å innføre portforbud, vil det lett ligge politisk prestisje i det. Ansvarlige politikere vil kunne kvie seg for å gå imot regjeringen midt i en kamp mot en alvorlig pandemi. Dette vil gjøre den parlamentariske kontrollen mindre effektiv.
Et selskap vi ikke ønsker å være i
Forslaget om å innføre hjemmel for portforbud i vår lovgivning bør forkastes. Alle land i Europa som har portforbud i «verktøykassen», har erfaring med hjemavlet diktatur. Det er et selskap vi ikke ønsker å være i.
Katja Franko, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Hans Petter Graver, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Vidar Halvorsen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Mette Kalager, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Ørjan Olsvik, Institutt for medisinsk biologi, Norges Arktiske Universitetet
Peter Scharff Smith, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Nils Chr. Stenseth, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Kristine Beate Walhovd, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Einar Øverenget, Institutt for organisasjon, ledelse, styring, Høgskolen i Innlandet
Mer om lovforslaget om portforbud
Regjeringas høringsforslag finnes her. Der finnes også de konkrete lovtekstene regjeringa ønsker å endre.
Regjeringas høringsbrev finnes her. Høringsfristen er 31. januar 2021. Forslaget er utformet som en forskrift som vil bli sendt til Stortinget. Hvis Stortinget ikke stopper den innen sju dager, vil forslaget ha status som lov.
Det er mulig å sende inn høringssvar her. Per 14. januar 2021 var det ingen av de kjente partiene eller politikerne som hadde sendt inn noe høringssvar. Det hadde heller ingen store organisasjoner gjort. Nesten alle som hadde uttalt seg til da er privatpersoner.
Alle kan sende inn høringssvar her.
