EU regner ikke lenger Juan Guaidó som Venezuelas president

0
Kuppmaker Juan Guiadó på besøk i EU-parlamentet. Shutterstock

Det europeiske råd, som er EUs forsamling av stats- og regjeringsjefer, har fattet et vedtak om sin holdning til situasjonen i Venezuela som viser at unionen ikke lenger regner Juan Guaidó som landets president. Rådet fattet dette vedtaket 25. januar 2021, og det kan lastes ned her. Guiadó omtales nå istedet sammen med andre opposisjonspolitikere som en «privilegert samtalepartner».

«EU gjentar sin støtte til alle som jobber for ein demokratisk framtid for Venezuela. EU gjentar sine krav om garanti for alle politiske og sivile rettigheter, for umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle politiske fanger og for frihet og sikkerhet for alle politiske motstandere, særlig representanter for opposisjonspartiene valgt til nasjonalforsamlingen i 2015 , og spesielt Juan Guaidó, så vel som andre representanter for den demokratiske opposisjonen. EU anser dem som viktige aktører og privilegerte samtalepartnere og oppfordrer den demokratiske opposisjonen til å ta en enhetlig holdning med tanke på en inkluderende prosess med dialog og forhandlinger.» (Vår uth. red.)

Med støtte fra USA utropte Juan Guaidó seg som Venezuelas president. Før det var det knapt noen av hans landsmenn som hadde hørt om ham. Og Tyskland og andre europeiske land fulgte opp USAs linje og erklærte sin støtte til Guaidó som president. Han gjorde også diverse forsøk på militætkupp, som ble knusende fiaskoer for ham og hans støttespillere.

Eksperter på jus og internasjonal lov i den tyske Forbundsdagen undersøkte rettsgrunnlaget for Tysklands og andre lands anerkjennelse av den sjøloppnevnte «presidenten» i Venezuela Juan Guaidó og sa i en betenkning at «det er sterke grunner til å anta» at anerkjennelsen er en «innblanding i de indre anliggende» i Venezuela og dermed «en folkerettslig ulovlig intervensjon». Det siste gjelder spesielt hvis en slik anerkjennelse er forbundet med trussel om bruk av militær makt. Som kjent har USA truet med bruk av militær makt til fordel for kuppmakerne.

Det samme sa den internasjonalt anerkjente folkerettseksperten og langvarige rådgiveren for FN Alfred-Maurice de-Zayas:

Medlemmer av FN er bundet av charteret artikkel 1 og 2 som slår fast alle lands rett til selvbestemmelse, den suverene likestillinga av stater og forbudet mot bruk av makt og eller politisk og økonomisk intervensjon i de indre anliggende til suverene stater. Likevel blir disse grunnleggende prinsippene for internasjonal orden grovt brutt i tilfellet Venezuela.

Ved valgene til nasjonalforsamlinga 6. desember 2020 mistet Guiadó den plassen han har brukt for å kunne erklære seg som «president».

Guaidó har stjålet en formue fra Venezuela

Venezuelas riksrevisor sier at Juan Guaidó har 2 milliarder euro på konti i europeiske banker, penger han har underslått fra hjempandet. Han har også en privat seilbåt på 77 fot i Fort Lauderdale i Florida. Presidenten i Venezuelas nasjonalforsamling, Jorge Rodriguez, har avslørt at Guaidó illegalt har «ettergitt» Paraguays gjeld til Venezuela til en sum av 360 millioner dollar. Fra Guiadós side var det opplagt et forsøk på å kjøpe seg støtte fra Paraguay, men Venezuela vil ikke godta dette.

Joe Biden vil fortsatt godkjenne Guiadó

Joe Bidens valg til utenriksminister, Anthony Blinken, informerte Senatet 20. januar 2021 om at Biden vil fortsette å anerkjenne Guidó som Venezuelas president, slik hans forgjenger Donald Trump gjorde, og at USAs regjering vil søke etter «mer effektive og målrettede sanksjoner» mot Venezuela.

Utvalgte artikler om kuppforsøk i Venezuela:

Forsøket på militærkupp i Venezuela mislyktes totalt

Kuppforsøket i Venezuela slått ned

Nytt kuppforsøk i Venezuela avverget

Invasjonsforsøket i Venezuela bygde på en kontrakt mellom leiesoldatene og opposisjonen

Nye bevis for at USA var involvert i kuppforsøket i Venezuela

Forrige artikkelNå produserer Kina mer strøm enn USA og EU til sammen
Neste artikkelI en verden av investeringstørke tiltrekker Kina seg nå mer investeringer enn USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).