Forsøket på militærkupp i Venezuela mislyktes totalt

0
Soldater deltok i 1. maidemonstrasjonen i Caracas for å vise sin lojalitet til landet og regjeringa. Skjermdump fra video. Venezuelaanalysis.

Den selvoppnevnte «presidenten» i Venezuela, Juan Guaidó, prøvde som kjent å utløse et militærkupp i Venezuela 30. april 2019. Bare en håndfull militære sluttet opp om ham. Den såkalte «Operation Liberty» som kuppforsøket ble kalt, mislyktes nærmest spektakulært.

Det var spektakulært fordi Guaidós føringsoffiserer i USA, sikkerhetsrådgiver John Bolton og spesialutsending Elliott Abrams tydeligvis trodde at kuppet skulle lykkes og hadde investert mye prestisje i det. Også Bloomberg slår fast at kuppforsøket var en total fiasko.

Trump-administrasjonen og main stream media i USA er svært i villrede og prøver dels å bortforklare og dels å finne ut hva som gikk så fullstendig annerledes enn de hadde tenkt.

I stedet for å bli et hardt slag mot regjeringa til Nicolás Maduro ble kuppforsøket en flopp som øker Maduros prestisje både nasjonalt og internasjonalt og tilsvarende undergraver USAs og kuppmakernes posisjon.

Dagen etter kuppforsøket kunne folk strømme ut i gatene i Caracas i en stor 1. maidemonstrasjon og feire at kuppmakerne mislyktes:

Nicolás Maduro fulgte opp med å mønstre den bolivarianske hæren og mobilisere til eventuell forsvarskamp mot en invasjon fra USAs side eller fra styrker som USA stiller seg bak.

Les mer om Venezuela på steigan.no

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelMot folkeviljen: Ber staten sikre vindkraft-utbygging på Frøya
Neste artikkelDonald Trump og Vladimir Putin i lang telefonsamtale
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).