Erna Solberg åpner for portforbud – har opposisjonen mot til å blokkere henne?

0
Erna Solberg på Stortingets talerstol. Skjermdump fra NRK.

I Erna Solbergs redegjørelse for Stortinget 18. januar 2021 går det klart fram at hun åpner for å vedta en lov om portforbud. Dette skriver ABC Nyheter. 19. januar blir det opposisjonens sjanse til å vise om den har sivilt mot og integritet nok til å ta avstand fra dette forslaget. Det er første gang siden Reichskommisar Terbovens tid i 1941–42 at det lanseres en lov om portforbud i Norge. En slik lov har ingen tradisjon i norsk rettstradisjon i fredstid og det er heller ingenting som tilsier at en slik lov skulle vedtas nå.

Lovforslaget er ute på høring med en høringsfrist 31. januar. Til nå har ingen ledende politikere og ingen ledende redaktører eller medieprofiler tatt til orde mot denne loven. Høringssvar kan sendes inn her. Høringsuttalelser finnes her. Derimot har ni professorer tatt sterkt til orde mot lovforslaget:

Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen

Folkehelseinstituttet er kritisk til lovforslaget

I høringsnotatet fra regjeringa går det klart fram at FHI ikke stiller seg bak forslaget. Det heter på side 9:

Folkehelseinstituttet er kritisk til at et portforbud vil være et virkemiddel som smittevernfaglig kan begrunnes, jf. kravene i smittevernloven § 1-5, og tar også opp at et portforbud kan utfordre menneskerettighetene. Det uttales blant annet at et portforbud er «et unødvendig grovt virkemiddel». (Våre uth. red.)

Det er viktig å legge merke til at FHI viser til Smittevernloven § 1-5, for hva står det der?

Ǥ 1-5.Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.» (Våre uth. red.)

Vi kan ikke se at regjeringa har dekning i Smittevernloven § 1-5 for sitt forslag om en lov om portforbud. På side 12 i høringsnotatet har regjeringa fått juristene sine til å tygge på dette, men de klarer ikke å komme opp med noe utslagsgivende argument for at et portforbud vil være noe forholdsmessig tiltak. Juristene har tvert om skrevet inn at:

Loven bygger på det minste inngreps prinsipp. Det betyr at det tiltaket som er minst inngripende, men samtidig er tilstrekkelig effektivt, fortrinnsvis velges.

Bare i en desperat situasjon. FHI åpner teoretisk for at portforbud kan være et virkemiddel, når de skriver:

«Så vidt vi kan bedømme, kan et portforbud forsvares smittevernfaglig og juridisk bare i en desperat situasjon der alle andre kontaktreduserende tiltak er godt gjennomført, men har vist seg å ikke bremse epidemien, prevalensen av frittgående smitteførende personer i samfunnet er høy, og sykehusene er i ferd med å kollapse.»

Regjeringa bruker denne lille åpninga for alt den er verdt, og klamrer seg til Helsedirektoratet som er langt mer villig til å støtte et portforbud:

«Portforbud er et tiltak som kan anses å være nødvendig av hensyn til smittevernet i ekstreme situasjoner, der man vurderer at stenging av alle ikke-essensielle virksomheter ikke vil være nok til å redusere mobiliteten og kontakten i befolkningen i tilstrekkelig grad. Et portforbud vil være et inngripende tiltak for de det gjelder for, som griper inn i enkeltpersoners handlingsfrihet og retten til respekt for privatlivet. Det skal mye til for at tiltaket etter en helhetsvurdering vil anses forholdsmessig.»

Sjøl Helsedirektoratet er altså nødt til å vise til «ekstreme situasjoner» for å kunne støtte et portforbud. Men som kjent er det ikke vandkelig å skape en ekstrem situasjon. Det skjedde jo sist i jula 2020 da feilaktige og oppblåste tall ble brukt som argument for «strenge tiltak».

Folkehelseinstituttet bommet på smittetall i romjulen.

Regjeringa gleder seg tydeligvis over at Helsedirektoratet gjør åpninga større enn det FHI gjør, og så går det over til praktisk drøfting av faktisk portforbud:

«Departementene er enig i Helsedirektoratets oppsummering og legger denne til grunn i høringsnotatet her. Det kan likevel ikke utelukkes at et lokalt portforbud om kvelden og natten kan anses som mindre inngripende og mer virkningsfullt enn nedstenging i gitte situasjoner.»

Regjeringa veit at den utfordrer Grunnloven og menneskerettighetene

I høringsnotatet heter det:

«Samtidig som et eventuelt portforbud vil kunne utgjøre et element i oppfyllelsen av statens positive forpliktelser til å beskytte befolkningens liv og helse, vil et slikt tiltak gripe inn i flere menneskerettigheter som er vernet av Grunnloven og av Norges folkerettslige forpliktelser.« (Vår uth. red.)

Den vet også at den er på kant med Grunnlovens § 106 om retten til bevegelsesfrihet:

«Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. I EMK er den parallelle bestemmelsen i tilleggsprotokoll 4 artikkel 2 og i SP er det artikkel 12. Et portforbud vil per definisjon utgjøre et inngrep i bevegelsesfriheten etter disse bestemmelsene.» (vår uth. red.)

Den innser også at loven utfordrer Grunnlovens § 94 som fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. (side 31).

Og den vet at den er på kant med retten til forsamlingsfrihet som er vernet av Grunnloven § 101 (side 33):

«Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og SP artikkel 21. Grunnloven § 16, EMK artikkel 9 og SP artikkel 18 beskytter retten til tros- og livssynsfrihet. Et eventuelt portforbud vil være til hinder for å samles fysisk, og vil dermed gripe inn i retten til forsamlingsfrihet, med mindre det gjøres unntak for slik aktivitet. Utøvelsesaspektet av retten til tros- og livssynsfrihet, og særlig retten til å utøve sin tro eller sitt livssyn i fellesskap med andre, vil kunne bli begrenset ved et eventuelt portforbud.» (Vår uth. red.)

Bruker ekstrem tolkning av Smittevernloven mot Grunnloven

Det vi ser er altså at regjeringa bruker en oppkonstuert og alarmistisk situasjonsbeskrivelse til å smugle en ekstremtolkning av Smittevernloven som etter dens egne ord bryter mot en serie grunnlovsbestemmelser og menneskerettigheter.

Og likevel finnes det ennå ikke en eneste ledende redaktør i Norge som har tatt jobben som «den fjerde statsmakt» på alvor, og ikke en eneste opposisjonspolitiker som har hatt kvinnemot og baller nok til å protestere mot Erna Solbergs diktaturlover.

Og velgerne kan jo med rette spørre: Hvis dere ikke klarer å stå opp mot Erna Solberg i en prinsippsak som dette, hvorfor skal man da stemme på dere til høsten? Når historien om denne epoken skal skrives, vil ikke bare Erna Solberg og hennes svært inkompetente mannskap, men også pressa og partiene komme ekstremt dårlig ut.

Forrige artikkelEventyret om det lydige folket
Neste artikkelGir «klimatiltak» økt sysselsetting i Norge?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).