Gir «klimatiltak» økt sysselsetting i Norge?

4
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Alle politiske partier i Norge, og alle organisasjoner knyttet til arbeidslivet, tror fullt og fast at nye «klimatiltak» vil bidra til å erstatte sysselsettingen i oljesektoren etter hvert som oljebrønnene tømmes. Forslagene er identiske, uansett om de kommer fra venstre, sentrum eller høyre. Det dreier seg særlig om vindkraft, inkl. havvind til drift av sokkelen, batterifabrikker, datasentre, fangst og lagring av CO2 fra norsk industri («Langskips-prosjektet») og hydrogenproduksjon fra naturgass, m.m. Men kan slike tiltak egentlig bidra med særlig mange arbeidsplasser i Norge?

Uenighet om Langskip-tiltakene

Tallet på arbeidstakere knyttet til norsk oljesektor var på 225.000 i 2018, halvparten i direkte virksomhet på sokkelen. I kraftnæringen er tallet på sysselsatte i underkant av 20.000. Men ellers er tallene for sysselsetting og antatt framtidig sysselsetting mangelfulle og sprikende, inkludert informasjonen fra Statistisk Sentralbyrå. Ingen vet noe sikkert – gjetningene er ofte hinsides det realistiske.

Alle vet at datasentre og vindkraftanlegg på land er omtrent uten betydning for sysselsettingen i Norge. I den grad det blir sysselsetting av slike investeringer, komme de fleste arbeidsplassene i utlandet. Regjeringens Langskips-prosjekt kan naturligvis gi en del arbeidsplasser i Norge. Det samme kan produksjon av hydrogen basert på norsk naturgass. Problemene med «Langskip» og hydrogen gjelder først og fremst de kolossale kostnadene og uløste teknologiske problemer. Begge deler forutsetter også samarbeid med industrien – også i Europa – noe som foreløpig befinner seg langt fra realistiske løsninger.

Det som dermed gjenstår, er utbyggingen av havvind – der vi dessverre finner de mest urealistiske forestillingene om en framtidig, stor norsk industriutvikling. De vindturbiner som hittil er satt opp i Norge, er som kjent produsert i utlandet, der Danmark har en lederrolle. Til og med oppsettingen av turbinene er utført av utlendinger. Det arbeidet som gjøres av norske arbeidstakere, er nokså midlertidig og forbigående (veibygging). Situasjonen vil etter alt å dømme bli tilsvarende om Norge skulle satse på havvind. Det interessante er at den dominerende vinkraftindustrien ute i Europa, nå er i ferd med å gjennomføre en grunnleggende reorganisering av sin virksomhet, med sikte på tilpasning til markedet for utbygging av havvind. Her er en pressemelding fra Vestas.

Utenlandsk vindindustri har et uslåelig forsprang på Norge når det gjelder planlegging og bygging av vindturbiner. Norge vil nok kunne samarbeide med denne industrien og bl.a. bidra med sjøkabler m.m. til enkelte anlegg, og i arbeidet med å plassere turbinene. I praksis er det akkurat dette som skjer når enkelte norske firma engasjerer seg i vindkraftutbygging utenfor England, USA, i Østen osv. – nesten all arbeidskraft rekrutteres lokalt – og ikke i Norge. Eksisterende norsk industri skal selge del-produkter til den internasjonale industrien, som f.eks. installasjonsskip, plattformer til turbinene m.m. Også slike underleveranser blir sterkt subsidiert av Norge, bl.a. av GIEK – Garantiinstituttet for eksportkreditt.

Den betydelige interessen for havvind og lagring av CO2 som ganske plutselig har vokst fram i Norge, handler om noe helt annet: Finansinstitusjoner og andre norske spekulanter tror at den norske stat de nærmeste årene kommer til å finansiere betydelige prøveprosjekter for havvind. Det er kampen om enorme statlige tilskudd og subsidier som får dem til å lukte blod.

Forestillingen om at Norge fullelektrifiseres for at verden skal unngå en klimakatastrofe, er en vrangforestilling norske politikere prøver å dytte på oss for at vi skal akseptere «nødvendigheten» av «klimatiltakene». Realiteten er selvfølgelig at Norge allerede har løst de fleste klimaspørsmål, se tidligere dokumentasjon.

Konklusjonen må derfor bli:

· Norsk klimapolitikk har liten eller ingen betydning for klimautviklingen.

· Norsk klimapolitikk er kostbar og ulønnsom.

· Norsk klimapolitikk bidrar i liten grad med nye arbeidsplasser, bare til rasering av natur.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Vi trenger ikke økt sysselsetting i Norge. Vi trenger den i Polen- det er grundig bevist i løpet av det siste året.

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    Igjen. Hvem er disse “vi”? Åpenbart ikke de arbeidsledige.

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Hvis jeg bruker vi - kan du være sikker på at du er eksludert.

  4. Avatar for tjatta tjatta says:

    Det går ikke. Det er nemlig jeg som er vi.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere