FN advarer mot mulige krigsforbrytelser i Etiopia

0
Fredsprisvinner og statsminister Abiy Ahmed. Shutterstock

FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, krever en full granskning av den etiopiske hærens offensiv mot Tigray-regionen i landet. Hun mener at offensiven, slik den er gjennomført under ledelse av fredsprisvinner og statsminister Abiy Ahmed kan være krigsforbrytelser. Dette skriver Africa Times.

Hun advarte om at hvis de regionale Tigray-styrkene og den etiopiske regjeringsstyrken fortsetter på den veien de er på, «er det en risiko at denne situasjonen vil gå fullstendig ut av kontroll, og føre til store tap og ødeleggelser, samt masseflukt internt i Etiopia og over grensene.” Mens detaljene om de påståtte massedrapene som ble rapportert av Amnesty International i Mai-Kadra i det sørvestlige Tigray ennå ikke er fullstendig bekreftet, ba Bachelet om en full etterforskning.

Det var Amnesty International som 12. november 2020 kom med en rapport der det ble hevdet at det var gjennomført en massakre av stort omfang i Mai-Kadra. Rapporten kunne fortelle om hundrevis av sivile som hadde blitt slaktet ned med macheter og kniver. Det skal dreie seg om dagarbeiere som ikke på noen måter er part i konflikten, sier Amnesty. Deres kilder hevder at det var styrker lojale til Tigray People’s Liberation Front (TPLF) som hadde gjennomført massakren.

«Hvis det blir bekreftet at de er blitt utført bevisst av en part i den nåværende kampene, vil disse drapene på sivile naturligvis utgjøre krigsforbrytelser, og det må være en uavhengig etterforskning og full ansvarlighet for det som har skjedd,» sa hun.

«Førsteprioritet akkurat nå må imidlertid være å stoppe kampene og forhindre at ytterligere grusomheter finner sted.» FNs sjef for menneskerettigheter sa at til tross for at kommunikasjonen med Tigray gjorde det vanskelig å verifisere omfanget av skadene så langt, hadde hun mottatt rapporter fra en rekke kilder som antydet økte luftangrep fra regjeringsstyrkene samt harde bakkamper mellom de stridende kreftene. «Jeg er også veldig bekymret over rapporter om kutt i viktig vann- og strømforsyning, i tillegg til blackout av kommunikasjonen og blokkering av tilgang via vei og luft,» sa hun. «Dette betyr at det allerede har en dramatisk påvirkning på sivilbefolkningen, i tillegg til risikoen for død eller skade som følge av fiendtlighetene.»

Tigray er av Etiopias ni delstater, nord imot grensa til Eritrea, og med Mekele som hovedstad. Innbyggertall på 4, 3 mill. (2007), og et areal på 41 mill. kvadratkilometer. Store norske leksikon skriver:

Tigray nasjonalismen vokste seg sterk i løpet av det 20. århundre, med økende motstand mot Etiopias politiske sentrum. Dette kom først til uttrykk i det såkalte Woyane-opprøret på 1940-tallet, og for alvor ved dannelsen av Tigray People’s Liberation Front (TPLF) i 1975. Sammen med Eritrean People’s Liberation Front (EPLF), kjempet TPLF en langvarig krig mot Derg-regimet.

TPLF ønsket i utgangspunkt å løsrive Tigray-regionen fra Etiopia og danne en egen stat. Men etter at de inntok Addis Abeba og avsatte Derg-regimet, endret de politikk og gikk inn for en etiopisk føderalstat med utstrakt regionalt sjølstyre.

TPLF utgjør i dag kjernen til det styrende Ethiopian Peoples’ Revolutionary Democratic Front (EPRDF), og tigrayene innehar en rekke viktige posisjoner i etiopisk politikk og samfunnsliv.

17. november 2020 erklærte statsminister Abiy Ahmed at «vinduet for en mulig våpenhvile i Tigray er lukket».

Debretsion Gebremichael, som er sjef for TPLF, sa at de ikke vil gi seg, og han appellerte til FN og Den afrikanske union (AU) om å gripe inn for å fordømme den etiopiske regjeringas angrep på Tigray. Han bekreftet også at hans styrker hadde skutt raketter inn i nabolandet Eritrea på grunn av at regjeringa der støtter den etiopiske regjeringas angrep på Tigray.

Nobelpris for en fred det ikke ble noe av

Abiy Ahmed tiltrådte som statsminister i Etiopia i april 2019 og undertegnet straks etter en fredsavtale med nabolandet Eritrea. Allerede året etter fikk han Nobels fredspris for dette. I sin presentasjon av prisvinneren skriver Nobel-komitéen:

«Demokratisering er svært utfordrende i et land med 100 millioner innbyggere og over 80 forskjellige etniske grupper. Det var i 2019 fortsatt store indre motsetninger i Etiopia, et land uten tradisjon for frie valg og demokrati. På det tidspunkt Abiy Ahmed mottok fredsprisen, knyttet det seg stor spenning til om han ville greie å gjennomføre sitt løfte om frie og rettferdige valg i 2020.»

Når han så bare to år etter tiltredelsen og ett år etter at han fikk fredsprisen er engasjert i en krig der FN advarer mot at det kan ha blitt begått krigsforbrytelser, må det være lov å si at prisen var gitt på et høyst tvilsomt grunnlag.

Finian Cunningham mener at Etiopia under fredsprisvinnerens ledelse har «falt ned i barbari og galskap». Han skriver i en artikkel som er oversatt til svensk av Global Politics:

I åtta år har jag bott i Tigrayregionen i Etiopien, varav två under premiärminister Abiys regering. Jag har sett hur hela landet har fallit ner i ett blodigt inbördeskrig mellan de många nationerna som utgör Etiopiens 110 miljoner invånare. Allt detta, som har inneburit tusentals människors död och som sällan har skrivits om i medierna- inleddes genast efter att Abiy hade blivit ledare.

Les: Etiopia: fredsprisvinner i krig

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no