oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
En del av argumentene mot vindkraft i Norge handler om alternativene til vind: Litt mer vannkraft (oppdateringer), energisparing i de største hus og hytter (toprissystem) og ikke minst energieffektivisering i de fleste bygg i Norge – dersom Norge skulle trenge mer kraft. Sist tirsdag (17. november 2020) sto det en lang artikkel i (typisk nok) Klassekampen, skrevet av journalist Øystein Heggdal som setter spørsmålstegn ved et par av disse alternativene.
Da lyspærene på 60 watt ble erstattet med sparepærer på 11 watt, førte det ifølge Heggdal til at folk bare brukte flere lamper og like mye strøm. Og folk som erstattet en panelovn med ei varmepumpe, brukte ikke mindre strøm – de hevet i stedet innetemperaturen med et par grader om vinteren, fra 20 til 22 grader, skriver han. (Personlig fryser jeg i rullestolen når temperaturen i stua er under 24 grader). Fenomenet kaller han «the rebound effect»: Resultatet blir nesten det motsatte av intensjonene – fordi lavere strømutgifter angivelig gjør det mulig å bruke mer strøm.
Men stemmer dette?
Mine erfaringer er i alle fall annerledes: Vi hadde i mange år såpass mye lys i huset at vi brukte nesten en kWh til lys om vinteren. Lyspærene utgjorde en del av oppvarmingen. Da sparepærene kom, forble forbruket av strøm likevel det samme som før fordi panelovnen måtte skrus opp for å kompensere for mindre varme fra de gamle lyspærene. Min erfaring med varmepumper er også annerledes enn tallene til Heggdal – avgjort mindre strømforbruk. Det samme gjelder isolering av tak og utskifting av vinduer i et hus som ble bygd på slutten av 60-tallet. Og innetemperaturen er faktisk blitt noe lavere fordi vi i samme slengen sluttet å bruke oljefyren.
Det er typisk at Heggdals artikkel står i Klassekampen. KK har utviklet seg til å bli ei reaksjonær avis, særlig når det gjelder energispørsmål. Vindkraft som ledd i en (misforstått) klimapolitikk har i flere år vært hyllet av redaktørene og de fleste journalister i KK – det hjelper ikke om det av og til trykkes enkelte gode leserinnlegg og kommentarer fra eksterne skribenter. Hensikten med å trykke Heggdals artikkel, er derfor trolig å svekke de gode argumentene for en fornuftig norsk energipolitikk – uten vindkraft.
Mulighetene for energieffektivisering og for utbygging av ny energi i Norge, med små naturødeleggelser, er selvfølgelig betydelige. Slike utbygginger bør komme, uansett om verden går mot en klimakatastrofe eller ikke. Men det kan uansett være fornuftig å spare litt på den fossile energien, all den tid det foreløpig ikke finnes alternativer i sikte. Den fossile energien kommer til å ta slutt om hundre år. Før eller siden må vekstpolitikken reverseres. Grønn vekst er i realiteten like destruktiv som brun vekst i et langsiktig politisk perspektiv. Kanskje vi burde redusere bruken av fossil energi noe allerede nå, for å unngå en brå nedrykking til 5. divisjon om 60-70 år?
Alternativet er at Atlanterhavet og Stillehavet blir «dekoreret» med flytende havvind-turbiner, med en strømpris ingen kan betale.
Vedlegg: En kommentar i dagens KK til Heggdal fra en SVer i Bergen som innbiller seg at alternativet er å heve strømprisen fordi folk flest sløser så kolossalt med strømmen. Altså en av de tradisjonelle misforståelsene i SV.
