oss 100 kroner!
Vindkraftlobbyen forsøker å flytte debatten litt. Vi tar den tilbake.
Eivind Salen fra Motvind Norge skriver her om vindkraftprosjektet på Buheii og forteller om hvordan internasjonal finanskapital driver spekulasjon med norsk natur. Han spør også om noe liknende kan skje på Øyfjellet.
Av Eivind Salen, Motvind Norge.
Dette er Buheii. Rett ved campen modige Carl Omlie har bemannet nesten hver av de 66 dagene som nå har gått siden teltet ble satt opp, og de katastrofale anleggsarbeidene til Risa Maskin startet. Carl er en av de mange, mange hundre og tusen i landet vårt, som ikke bruker tiden sin på annet nå, og som vår statsmakt med rikskringkastingen og faktisk regjeringen forsøker å demonisere ved febrilsk å lete etter en eller annen som har sagt eller gjort noe galt.
Blant vindkraftens venner og profittører er det mange som er villige til å stå frem, med en eller annen historie som har gått vanvittig hardt innpå dem. Spør da Carl, hva han synes, om at de har tatt Tonstad, der han bor, og nå tar Buheii, der han har tilbrakt gode deler av livet sitt. Det er mange, mange som Carl, med historier som ikke trenger blåses opp, for å være sterke.
Historier som gir energien i Motvind. Følg med etter en spleis som snart vil bli lagt ut. Vi vil lage en film som viser frem menneskene våre statskanalen og våre riksmedier ikke vil vise frem, de som har levd gode, normale liv, inntil vindkraften kom. Ingen politiker kan stå i mot kraften i en sånn historie. Det er levende mennesker, konsekvenser av en villet politikk, og av ansvarsløshet og handlingslammelse.
Vi tar debatten dit den hører hjemme. Dette er altså Buheii. 9. september gikk det altså ut et brev fra Motvind Norge, til fylkesmannen i Agder, til Stortingspolitikerne i Agder, til Kvinesdal kommune og Agder fylkeskommune, til NVE og OED, til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, til Klima- og miljødepartementet, og til utvalgte medier.
Så nå vet de. Det er argumenter vi har servert dem gjennom hele klageprosessen, de kan ikke si at de ikke har visst det, for vi har skrevet det til dem før og gjort oppmerksom, og krevd tiltak.
Hva vi ser er en oppvisning i ansvarsfraskrivelse, en pulverisering av ansvar, de henviser til hverandre og tidligere vedtak og tidligere vurderinger, og omgår kjernen i vår klage i den tro at den forsvinner om de bare kniper øynene igjen hardt nok.
Men Motvind forsvinner ikke. Vi vokser. Nettopp fordi folk ser at vi tar det ansvaret offentlige myndigheter burde ta selv, vi representerer kvalitetssikringen de ikke har gjort, vi representerer menneskelige hensyn, og vi representerer natur og naturmangfold.
Brevet vil forhåpentligvis bli lagt ut på nettsidene våre, så andre i landet også kan se hvilke argument de kan bruke mot en vindkraftutbygging som ganske sikkert er ulovlig igangsatt. Den er det i ganske nøyaktig alle saker vi rekker over å sjekke, det er ganske konsekvent at tiltaket ikke har søkt om eiendomsendring etter Plan og Bygningsloven (pbl) § 20-1, eller at det har søkt om dispensasjon til eiendomsendring etter pbl § 19-2. Kommunen har da plikt til ulovilighetsoppfølging av Buheii Vindkraft AS etter pbl § 32-1.
Det ble mange lover og paragrafer. Feilen bunner i bløffen at det for vindkraftanlegg er Energiloven som skal gjelde, og ikke plan og bygningsloven. Dette er riktig når det gjelder myndighet og tilsyn, men ikke alle spørsmål som gjelder arealer og arealendringer. Våre arealer er beskyttet av loven, og det er ikke sånn at disse lovene kan settes til side, selv om vi har fått et energidirektorat som ikke lenger opptrer nøytralt, og ikke holder seg til mandatet om å sørge for rasjonell kraftforsyning, men har blitt storkapitalens brekkstang til naturarealer våre, med «fornybar energi» som grønt fikenblad foran de gigantiske naturraseringene alle nå kan se.
Stortingspolitikere har begynt så smått å våkne, og vedtok 19. Juni i år en gjennomgang av alle gitte konsesjoner for kontroll av gyldigheten. Det er kritisk nødvendig at denne gjennomgangen ikke blir gjort av NVE og OED, de har ikke lenger tillit, og det er heller ingen grunn til å ha tillit til dem, sånn som de har oppført seg i årevis.
Resultatet er nå at tilliten til øvrige statlige myndigheter også svekkes. Sånn som når politiet villig eller motvillig stiller opp, for å tvinge igjennom det ulovlig igangsatte tiltaket, og heller bøtlegge omtalte Carl den modige, som lenket seg fast i veien en av dagene, i en stille, verdig aksjon. Det er et samfunn på ville veier, når det er den straffede og ikke politiet som blir helten, når ordensmakten blir representant for uorden.
Eivind Mauland, som har forfattet brevet, formulerer det ypperlig: «Det kan fremstå som om ordensmakten unnlater å forholde seg til eller utøvd kontroll av tiltakshaver så lenge forvaltningsmyndighet ikke utøver sin plikt». Han følger opp med at dette underminerer den allmenne rettsoppfatning, og grunnlovens § 98 om likhet for loven.
Ennå er vi bare kommet til side 2 av det 7 sider lange brevet. Det verste er at arealene er pantsatt for 385 000 000 euro i franske Credit Agricole Coroporate and Investment bank. Hvordan kan energimyndighetene og forvaltningsmyndighetene tillate dette? Hvordan kan Stortingsrepresentanter og medier som har fått brevet, bare sitte og se på det? Området er altså overdratt til australske eiere, som igjen har pantsatt for milliarder av kroner, uten at verken energimyndighetene eller grunneiere eller konsesjonshaver disponerer alle rettighetene til disse arealene.
Tenk det, da. Det er ikke tomme ord når vi snakker om ansvarsløshet og handlingslammelse. Det er det vi viser frem her, i en liten post på Facebook, og i et 9 siders dokument sendt til alle ansvarlige, og vel så det.
Det er med dette vi tar debatten tilbake. Med fingeren rett inn i det ømme punkt. Det er dette vi må stoppe. Derfor er vi Motvind.
Øyfjellet
Anlegget på Buheii er altså i siste instans eid av australske MacQuarie-gruppen, selskapet jeg ikke kan skrive ned uten å oppfordre folk til å søke på MacQuarie + fraud på Google, for selv å se. Dette selskapet har altså fått forløst flere milliarder kroner, for å pantsette arealer med rettigheter de ikke har.
Kunne noe lignende skjedd på Øyfjellet? Dette er jo samisk land, hevdvunnet gjennom århundrer, og også nedfelt i en høyesterettsdom fra midten av 1800-tallet. Det er kalvingslandet til det sørsamiske reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke. Jeg har lyst til å kalle det hellig land, men her skal jeg være presis, og det er ikke presis å kalle det hellig, selv om det føles som om det like godt kunne vært det. Det er kalvingslandet.
Panthaver er nederlandske Coöperative Rabobank. Summen er 312 millioner euro, 3,337,5 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Så kan vi jo spørre Stortingsolitiikerne, da, om dette er noe de kan være bekjent med? Er det sånn vi skal behandle våre sørsamiske venner, er det sånn vi skal bøte på uretten vi har begått mot dem opp gjennom århundrene?
Det er ingen steder å gjemme seg. Det er den norske stat som har tillat dette. Det er riktignok energimyndighetene, med Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) og Olje og Energidepartementet (OED), men energimyndighetene skal være under regjeringens kontroll og regjeringen under Stortinget.
NVE viser ingen tegn til læringsvilje, de sender forslaget om utsatt frist for Øyfjellet ut på høring, som om de var underlagt vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA, og ikke det norske Storting, som enstemmig har sagt det ikke blir gitt frist lenger enn til 31.12.2021. Øyfjellet vil ha til 01.09.2022. Og NVE sender dette ut på høring, som om dette var noe å behandle.
Jeg må bruke rene ord her. NVE er vanskelige å nå frem til.
Men Stortingspolitikere, der er det noen som er på glid, der er det noen vi kan nå frem til, med argumentet at det er veldig spesielt vi lar svenske Eolus få sørsamisk land, som de selger til tyske Aquila, og pantsetter hos nederlandske Radobank, for det som ganske sikkert er milliarder av kroner.
Det kan jo settes i kontrast med det sørsamiske reinbeitedistriktet som ble tilbudt 5000 kr per turbin, for at næringsvirksomheten deres blir lagt under turbiner. Presis sagt.
Vi kan dra samme leksa som med Buheii. Om å pantsette rettigheter man ikke har. Selvsagt er det ikke grunneierne som disponerer retten reindrifta har, det er en rettighet som følger med grunnen, og som ikke kan pantsettes bort. Den kan heller ikke selges. Den tilhører reindrifta, og reindrifta sier nei.
Så sterkt at reindrifta har måttet be det norske folk om hjelp til å gå til retten med saken, og det norske folk har stilt opp, når den norske stat ikke har villet gjøre det. Den norske stat vil her bli motpart til den sørsamiske reindriftsnæringa.
Les: Det norske vindkraftregimet brakt inn for FN
Er dette noe vi kan leve med? Jeg bare spør. Veldig presist. Jeg vet godt det er Stortingsrepresentanter som ikke kan leve med en sånn overkjøring av den sørsamiske minoriteten, et urfolk, der gigantiske kapitalkrefter fra Sverige, Tyskland, Nederland og faktisk Canada (Alcoa har allerede kjøpt strømproduksjonen for 15 år fremover) rett og slett får den norske statsmakten på sin side. De tillater dette her, den norske stat tillater dette her, det er ingen steder å gjemme seg.
Den sørsamiske minoriteten har fått med seg det norske folk. Og Motvind. Og tjukt av andre interesseorganisasjoner. Den norske stat med regjering og Storting må velge side. Regjeringen har åpenbart gjort det, noe jeg ikke kan skjønne gode folk i Høyre, Venstre og KRF kan leve med, men Stortinget? Hvilken side velger dere? Og hva gjør dere med det?
Mens vi venter på svaret, er det bare å spre budskapet, og melde seg inn i Motvind, så trykket øker.
Les nyheter fra Motvind Norge her.
Les mer om vindkraft på steigan.no her
