heter det i et gammelt ordtak. Jeg var derfor relativt trygg da jeg tok sjansen på spå at NRK, TV 2, Aftenposten og andre NATO-medier ville tie om dødsfallet til journalisten Andre Vltchek, født i Leningrad i 1962, statsborger i USA fra og med 80-tallet, men med store deler av verden som arbeidsplass.
22. august, nøyaktig en måned før han døde twitret Vltchek om at en nederlandsk NGO hadde lurt ham til å komme til Venezuela der det ventet dokumentasjon på NATO-trusler mot landet som de siste 20 åra har blitt utsatt for nesten hele USAs arsenal av sabotasje, sanksjoner, statskupp mm. Men det viste seg å være en ren provokasjon. Så der strandet han, uten penger og annet han ble lovet.
Han skal ha blitt utsatt for lignende flere ganger og i juni skal han ha funnet ut at mye av det som sies om Kinas behandling av uigurene er oppspinn for å skade Kina. Så det gir seg sjøl at Vltchek hadde mektige fiender. Tidlig om morgenen 22. september ble han funnet død i bilen sin under det tyrkiske Daily Sabah kaller «mistenkelige omstendigheter».
Vltchek’s World in Words and Images
Artikler av Andre Vltchek her.