oss 100 kroner!
Samtidig som USAs økonomi gjorde sitt største fall noensinne, kunne de fire store teknogigantene rapportere om rekordprofitter. Fallet i økonomien var på 9,5 prosent i forhold til samme periode i 2019, eller 32,9 prosent annualisert. Teknogigantene «the fearsome foursome» Alphabet (som eier Google), Apple, Amazon og Facebook gjorde derimot en samlet profitt på 33,9 milliarder dollar. Dette skriver økonomen Michael Roberts.
Profittrapporten førte til at de fire selskapenes aksjeverdi gikk opp med 178 milliarder dollar dagen etter, noe som brakte deres samlede aksjeverdi opp i 5000 milliarder dollar, tilsvarende 25 prosent av USAs BNP. Toppsjefen i Amazon, Jeff Bezos, kunne registrere den største formueøkninga på én dag for én person da formuen hans økte med 13 milliarder dollar. Han er på god vei til å bli verdens første trillionær innen 2026.
Samtidig er det i gang en juridisk prosess i USA der nettopp disse selskapene anklages for å bryte antitrustlovene og tilrane seg monopol gjennom å knuse eller kjøpe opp konkurrenter. Kongressens Judiciary Committee har publisert 1300 dokumenter som skal vise dette.
Michael Roberts viser til historiske antitrusttiltak som riktignok har brutt opp monopoler, men likevel ikke svekket monopolkapitalistene. Oppdelinga av Standard Oil i 1911 kunne ikke hindre at John D. Rockefeller fortsatte å være den rikeste personen i moderne historie. Og de selskapen som sprang ut av delinga av Standard Oil, ExxonMobil, Marathon Petroleum, Amoco, og Chevron er fortsatt noen av de mest profitable selskapene i verden.
I 1984 ble AT&T delt opp etter antitrustloven uten at det gjorde noe særlig med konkurransen eller arbeidernes inntekter.
Globaliseringa har gjort disse teknogigantene til oligopoler eller monopoler, skriver Grace Blakeley i Jacobin. Og spesielt Amazon er beryktet for sine slaveliknende arbeidsforhold og knallharde utbytting av arbeiderne. Og vi får jo nå også bekreftet monopoldannelsen når Microsoft antakelig kjøper opp TikTok. Men Roberts mener at Blakeley overdriver monopoliseringas rolle og mener at også teknologisk innovasjon spiller en rolle for å forklare disse selskapenes markedsposisjon.
Allerede Karl Marx forklare i første bind av Kapitalen hvordan den evige kampen om å øke profitten med nødvendighet fører til monopoldannelse.
Og det kan ikke herske tvil om at gigantenes posisjon er styrket. En undersøkelse viste at i 1975 var det 100 selskaper i USA som tok inn halvparten av profitten til de børsnoterte selskapene. I dag er det slik at de 100 rikeste selskapene tar inn 78 prosent av profitten.
Mens Blakeley skriver om å «demokratisere» teknogigantene, skriver Roberts at det ikke vil føre til noen løsning. Han sier at Apple, Microsoft, Amazon, Facebook, Google, Netflix etc burde gjøres til offentlig eide selskaper styrt av demokratisk valgte styrer utpekt av arbeiderne, forbrukerne, fagforeningene og regjeringa.
Teknogigantene har ingen frykt for at det vil skje. Antitrusttiltakene mot dem vil ikke være effektive, og de har sjøl så stor makt også overfor USAs regjering at de i praksis kan avverge ethvert forsøk på å kontrollere dem. De nevnte selskapen eies jo som kjent for leserne av steigan.no for en stor del av «de vanlige mistenkte» BlackRock, State Street og Vanguard, og det største av disse tre igjen, BlackRock har jo som kjent tatt kontrollen over obligasjonshandelen til The Fed, og skulle Demokratene vinne valget er det ikke usannsynlig at det er BlackRock og deres toppsjef Larry Fink som tar over kontrollen av finansdepartementet.
Dette har vi utredet og forklart blant annet i disse seks artiklene:
De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Det militærindustrielle farmasøytiske komplekset
Merkevarene, ikke mangfold, men enfold
Medieoligarkene
Hvem eier IT-gigantene?
Imperiets herskere
En av dem som anbefaler steigan.no er:
Bli med på å utvikle og styrke den kritiske og uavhengige journalistikken. Klikk her! Du kan også gi bidrag til konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
