USA: Tre av fire ønsker soldatene hjem fra Irak og Afghanistan

0
Et overveldende flertall av USAs veteraner ønsker å få troppene ut av landet. Foto: Wikipedia.

Om lag tre fjerdedeler av USAs velgere ønsker at landet skal trekke troppene sine tilbake fra Irak og Afghanistan. Det går fram av ei meningsmåling som YouGov har gjennomført for Charles Koch Institute. Dette skriver The Hill.

I undersøkelsen sa 44 prosent at de støtter en tilbaketrekning fra Irak veldig sterkt, mens 30 prosent sa at de til en viss grad støtter entilbaketrekning. Tallene var svært like når det gjelder spørsmålet om tilbaketrekning fra Afghanistan, nemlig henholdsvis 46 prosent og 30 prosent.

Will Ruger, som er visepresident for forskning og politikk ved Charles Koch Institute, sa i en kommentar at «når man tar i betraktning at velgerne i USA er så splittet i så mange spørsmål, er det forbløffende hvor enige de er når det gjelder å stanse våre endeløse kriger i Midt-Østen.»

Ruger sa videre at «etter 20 år med kostbare og ofte unødvendige kriger i utlandet er det et positivt signal at USAs velgere nå ønsker at USA skal følge en mer realistisk utenrikspolitikk og prioritere hjemlige utfordringer.»

Skal USA være mer eller mindre involvert i militære konflikter i utlandet, var et annet spørsmål som ble stilt i undersøkelsen. Her svarte 48 prosent at de ville ha mindre USA-deltakelse, mens 32 prosent sa at de ville ha engasjementet på det nivået det er i dag. 7 prosent ønsker at USA skal bli mer aktiv i militære konflikter i utlandet.

Det overraskende var også at støtten til tilbaketrekning er omtrent den samme blant de velgerne som stemmer Demokratene som de som stemmer Republikanerne.

Det er kort sagt svært lite støtte i USA for en aktiv krigspolitikk i utlandet, slik neocons ønsker. Velgerne vil ha soldatee hjem og vil at ressursene skal kanaliseres vekk fra militære eventyr og over på løsning av hjemlige problemer.

Enorme kostnader

En rapport fra Watson Institute for International and Public Affairs ved Brown University som ble publisert 13. november 2019 sier at den såkalte «krigen mot terror», som ble lansert etter 11. september 2001, har kostet mellom 770.000 og 801.000 mennesker livet og 6.400 milliarder dollar.

Pengebeløpet begrenser seg til USAs kostnader, og der utgjør utgiftene til framtidige helsekostnader knyttet til veteraner og krigsinvalider minst 1000 milliarder dollar.

Hvis man også skulle ta med direkte, indirekte og framtidige kostnader som disse krigene har påført de landene og de menneskene den har rammet, er det ikke noen dristig antakelse å si at beløpet godt kan dobles.

Costs of War Project oppsummerer noen av sine funn slik:

  • 480.000 mennesker har dødd som direkte ofre for krigene.
  • Sannsynligvis har mange ganger flere dødd på grunn av konsekvensene av krigene: underernæring, sult, ødelagt infrastruktur og ødelagt og forgiftet miljø.
  • 244.000 sivile er blitt drept i tillegg.
  • Over 6.950 soldater fra USA har dødd i disse krigene.
  • Minst 7.800 av USAs militære kontraktører er blitt drept.
  • 21 millioner afghanere, irakere, pakistanere og syrere lever som flyktninger på grunn av disse krigene.
  • USA driver kontraterroroperasjoner i 80 land, noe som utvider denne krigen til nesten hele kloden.
  • «Krigen mot terror» har ført til innskrenkning av sivile rettigheter og menneskerettigheter i USA og i utlandet.
  • De menneskelige og økonomiske kostnadene av disse krigene i USA vil fortsette i flere tiår på grunn av de sårede veteranene.

Trump innrømmer at USA har drept millioner i kriger basert på løgner

USAs president Donald Trump innrømte dette da han sa:

«USA har brukt ÅTTE BILLIONER DOLLAR på å kjempe og å være politi i Midt-Østen. Tusenvis av våre store soldater har omkommet eller blitt hardt såret. Millioner av mennesker har dødd på den andre siden. Å GÅ INN I MIDT-ØSTEN ER DEN VERSTE BESLUTNINGEN SOM NOENSINNE ER GJORT … I HISTORIEN TIL VÅRT LAND! Vi dro til krig under en falsk og nå motbevist forutsetning: MASSEØDELEGGELSESVÅPEN. ”

Det er ikke velgerne som har hindret Trump i å gjennomføre sine valgløfter om tilbaketrekning fra krigene i Midtøsten, men krigshauker i hans egen administrasjon og blant Demokratene.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelLibanons president: – Eksplosjonen kan ha blitt utløst av rakett eller bombe
Neste artikkelIngen krise for teknogigantene – de blir bare rikere
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).