Om å holde hodet kaldt

0
Koronaviruset har utløst krig om toalettrullene. Illustrasjon: Shutterstock

Av Pål Steigan.

Stilt overfor den internasjonale krisa som er utløst av koronaviruset har vi i steigan.no valgt å opprettholde vår kritiske linje. Vår oppgave er å undersøke og stille kritiske spørsmål og ikke å godta alt som kommer fra de internasjonale propagandamaskinene. I en krisesituasjon er det viktig å unngå panikk, for når folk gripes av panikk kan de ledes til nesten hva det skal være.

Her må jeg fortelle en sann historie fra Panikkdagen i Oslo 10. april 1940. Da gikk det rykter om at Storbritannia ville svare på den tyske invasjonen dagen før med å bombe Oslo. Titusener av mennesker flyktet hals over hode ut av byen. Mange gjemte seg i tunnellene til Holmenkollbanen. De fleste rømte ut i Marka.

Det kom som kjent ikke noe angrep. Det var bare et rykte.

På den tida jobbet muttern i Oslo rådhus, og da jeg var liten fortalte hun meg om den dagen. Hun hadde vært ute av rådhuset en tur da panikken slo til, og mens alle andre rømte ut av bygningen gikk hun tilbake til kontoret. Heisene sto, så hun måtte ta trappa opp til 7. etasje der hun jobbet. En kollega kom løpede mot henne og ropte: Du er gal, kom deg ut. Engelskmennene kommer til å skjære over bygningen som en ost. «Men,» sa muttern, «jeg hadde kåpa mi på kontoret, og det var den eneste kåpa jeg hadde. Den måte jeg hente. Det gjorde jeg, og så spaserte jeg hjem til leiligheten min.» Seinere ble hun kurér for motstandsorganisasjonen XU og passerte tyske kontrollposter med illegale meldinger, antakelig under den samme kåpa. (Les om Muttern her: Fattern, muttern og krigen.)

Den historien har alltid vært en slags rettesnor for meg. Hold hodet kaldt, unngå panikk. Tenk!

Bjarne Håkon Hanssen og svineinfluensaen

I 2009 ble Norge rammet av den såkalte svineinfluensaen. Da sa daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen at halve befolkninga kunne havne i sjukesenga og at 13.000 nordmenn kunne komme til å dø av sjukdommen.

Svineinfluensaen var alvorlig, men da det hele var over viste fasit at bare omtrent 25 nordmenn som døde av den.

Hva skal man mene denne gangen?

Selv da myndighetene fryktet at hele 13.000 mennesker i Norge kunne dø av svineinfluensa, ble det ikke satt i verk tiltak som kan sammenliknes med det som skjer nå. Kommer det av at koronaviruset er farligere enn svineinfluensaen? Eller kommer det av at den globale mediesituasjonen er annerledes?

Nå er det i alle fall slik at enhver kan følge dødstallene fra Lombardia i Italia, sjøl de som ikke en gang aner hvor Lombardia er. Vi får daglige bulletiner, men vi har ikke noe å måle dem mot.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at det hvert år dør mellom 290.000 og 650.000 mennesker av influensa. Det er klart at hvis vi hadde sittet og fulgt dette i sann tid, så hadde det vært veldig skremmende.

Og når vi får tallene fra Italia, så vet vi ikke egentlig hva de forteller oss. Myndighetene sier at det kan godt hende at mange av disse pasientene, som stort sett er gamle og sjuke, kan ha dødd av en av de andre lidelsene de var utsatt for. Dette kan man foreløpig ikke vite.

Det er også mye annet som er uklart med denne pandemien. Man vet faktisk fortsatt ikke om den første pasienten var en pasient i Wuhan i Kina eller ei. Italienske leger forteller om at det alt i november 2019 var registrert pasienter i Nord-Italia med en «merkelig lungebetennelse».

Dette betyr ikke at vi hevder å sitte med noen fasit. Men det gjør heller ingen andre. Det er lite sannsynlig at koronaviruset vil ta så mange ofre som asiasyken i 1956–58 eller hongkongsyken i 1968, men at den er alvorlig, er det ingen tvil om, og det er ingen grunn til å ta lett på den.

Denne krisa må også settes i perspektiv av at det hver eneste dag, helt unødvendig, dør 3000 barn av sjukdommer som lett kunne ha vært kuerert, og at over 24.000 mennesker dør hver dag på grunn av helt unødvendig sult, slik John Pilger har pekt på.

Sjokkdoktrine

En svært viktig grunn til at man ikke må få panikk er at det alltid vil være folk som vil prøve å utnytte ei slik krise. Vi ser allerede hvordan myndighetene i mange land bruker krisa til å innføre lover, overvåking og kontrolltiltak som de aldri ville klart å gjennomføre under normale forhold.

I Italia blir det nå satt inn droner for å kontrollere samfunnet. Og man bruker sporingsverktøy overfor personer.

Vi ser at vaksineindustrien står klar til å gjøre megaprofitter på vaksiner som kanskje er altfor dårlig testet og som kanskje vil føre til større lidelser enn sjukdommen de skal kurere. Italienske medier melder at mafiaen står klar til å profitere på koronakrisa. Det er mange der ute som har en agenda. Og vi ser framfor alt at koronakrisa ble den nåla som stakk hull på den gigantiske gjeldsbobla som kapitalismen har pumpet opp siden finanskrisa.

Når kræsjer økonomien, og da kan finanskapitalen igjen subbe til seg det de makter gjennom helikopterpenger fra sentralbankene og gjennom nok en gang å plyndre offentlige budsjetter. Overdriver jeg? Nei, dette skjer akkurat nå. Og fordi det er pandemi er det naturligvis den som har skylden og ikke det skakkjørte kapitalistiske systemet. Men antakelig kommer denne økonomiske krisa, som ytterligere vil slakte offentlig sektor og helsevesenet og ruinere titalls av millioner mennesker, til å ta livet av mange ganger fler enn selv det koronaviruset vil makte.

I slike tider vil det florere en masse teorier og påstander som det vil vise seg at det ikke er noe hold i, og vi vil anbefale at man lar være å hoppe på slike. Det vi anbefaler er å holde hodet kaldt, forsøke etter beste evne å analysere det som skjer, og å ikke gå på enhver kampanje som drives av de mediene som har vist hundrevis, om ikke tusenvis av ganger, at de juger for oss så mye de kan.

Engelskmennene skar ikke over Oslo rådhus som en ost den 10. april 1940, og koronaviruset er ikke den nye Svartedauen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTyrkia fortsetter sin hybridkrig med migranter mot Hellas
Neste artikkelSentralbankene kaster alle hemninger
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).