oss 100 kroner!
Panikk ved finansmarkedene: «Investorer vil vekk. Himmelen faller. Kom deg vekk mens du kan.» Dette skriver Dagens Næringsliv. Oljeprisen stupte med 15 dollar, over 30 prosent. Den japanske Nikkei-børsen falt med 5,7%, Hongkong-børsen med 4,3%. Den norske krona er på sitt svakeste noensinne mot dollar og euro. Ikke siden begynnelsen av 1930-tallet er kombinasjonen pris og pessimisme vært som den er nå. Priskollapsen har nettopp begynt, sier analytiker Bob McNally ved Rapidan Energy Group til Financial Times.
Systemkrise, ikke koronavirus
Det er nærliggende å legge skylda på koronaviruset for denne plutselige stagnasjonen. Og det er klart at når verdens fabrikk, Kina, har stanset mange av produksjonsbedriftene og satt over 50 millioner mennesker i karantene, så får det globale ringvirkninger. For Italias vedkommenede er også situasjonen dramatisk. En fjerdedel av landet er i karantene, og landets økonomiske senter, Milano, ligger midt i karantenesonen. Samtidig stopper den uhyre viktige turistindustrien opp. Borte er køene foran Colosseum og Vatikanmuseene og barer og reatauranter er folketomme.
Men likevel er det ikke der årsakene ligger. Det er et helt annen slags virus som nå truer med å sende verdensøkonomien rett ned i depresjon.
Finanskrisa ble aldri løst, problemene ble bare skjøvet på
Finanskrisa i 2008 var det største krakket i nyere tid. Den var knyttet til et ekstremt misforhold mellom et oppblåst finansmarked og aksjemarked og det som kan kalles den reelle økonomien. Høykonjunkturen fram til 2007 var finansiert av lån og stadig mer lån. De som drev denne spekulasjonsbølgen var ingen andre enn de store finansinsitusjonene, og da krakket kom, søkte de beskyttelse av The Fed, og lot skattebetalerne ta regninga. The Fed innførte «kvantitative lettelser», som ikke er noe annet en vår tids pengetrykking. Finanskapitalen brukte situasjonen til å konsolidere seg. Antallet banker i USA ble drastisk redusert, og de finansgigantene som hadde startet hele showet kom ut på toppen som mektigere enn før. Men det løste ingen av de grunnleggende problemene. Boksen ble bare sparket lenger ned i gata, som man sier. Gjelda ble bare økt:
I en serie artikler på steigan.no har Tollef Hovig drøftet problemene til dagens kapitalisme. Han skriver blant annet:
«Den virkelig store endringen i vår tid er økningen av fortjeneste som kommer fra underholdning, statusvarer, turisme, spill og den type virksomhet hvor menneskene bare flytter pengene mellom seg. Denne type varer som ikke er nødvendighetsvarer, men er vare- og tjenesteformer som vokser når behovet for nødvendighetsvarer er dekket, utgjør en stadig større andel av høyinntektslandenes BNP. Fortjeneste fra denne type varer medfører liten eller ingen økonomisk vekst i samfunnet.»
For å motvirke stagnasjonen har sentralbankene satt ned rentene til noe nær null. I en analyse av det merkelige finansåret 2019 skriver Hovig:
«En bemerkelsesverdig hendelse som skjedde i løpet av året var at over 30% av verdens omsettelig statsobligasjoner ga en negativ avkastning. Noen kanskje enda mer bemerkelsesverdige hendelser var at først i mars auksjonerte Tyskland bort statsobligasjoner med 10 års løpetid for 2,4 milliarder euro til en negativ rente på 0,05%, noe ble gjentatt i august da Tyskland auksjonerte bort statsobligasjoner med 30 års løpetid for 2 milliarder euro med en negativ rente på 0,11%. De som kjøpte disse statsobligasjonene måtte altså, alt annet likt, betale den tyske staten for å låne den penger.»
Oppsummert var finansåret 2019 det året da den delen av finansrenta som utgjøres av statsobligasjoner falt under 0%.
Les artiklene til Tollef Hovig her.
Det er bare et tidsspørsmål hvor lenge man kan øke gjelda før bobla sprekker. Og nå ser det ut til at den har sprukket.
Når begynner kapitalens nedtur?
Oljekrigen
Fallet i oljeprisen har i tillegg svært mye å gjøre med stormaktskonfliktene. USA har villet knekke Russlands økonomi gjennom sanksjoner mot Russlands olje- og gassekspoert, slik som Nord Stream 2. Gjennom en massiv satsing på fracking har USA på kort sikt gjort seg relativt uavhengig av import, og kan bruke denne posisjonen til å tvinge sin frackinggass på Europa.
Siden dollarkrisa i 1973 har Saudi-Arabia vært garantisten for et dollarbasert oljemarked, og fortsatt spiller oljediktaturet en slik rolle. Men nå vil ikke Russland være med på leken mer. Bloomberg skriver at Russland har dumpet kronprins MBS og startet krig mot USAs frackingindustri.
For å si det mindre dramatisk: Russland nektet å være med på å dempe sin produksjon for å holde oljeprisen oppe. Det var det bare USAs frackingindustri som tjente på. Da forhandlingene i OPEC+, det vil si mellom OPEC og Russland, brøt sammen, falt oljeprisen umiddelbart med 10%. Siden fortsatte fallet.
Russland bestemte seg for å ofre OPEC+ for å stanse frackerne og straffe USA for sankskjonene. Analytikerne spår det verste året for oljesektoren siden finanskrisa. Og husk: frackingindustrien har aldri gått med overskudd, den er reint lånebasert.
For Norge vil dette sjølsagt få betydelige konsekvenser. Vi vil bli straffet fordi vi ikke har brukt oljeinntektene til å utvikle annen industri og næringsliv. Og vi vil bli straffet fordi vi holder oss med politikere som har gjort det til sitt kall å dele ut norske skattemilliarder til finanskapitalen, tvilsomme bistandsprosjekter, terrorister i Syria, Clinton-stiftelsen og hva det måtte være, i stedet for å sikre næringsliv, arbeidsliv og produksjon hjemme.
Vi holder oss med en svindyr politikerkaste
Perfekt storm
Dette gjør at vi står overfor noe som mer og mer likner en perfekt storm, der alle de negative faktorene i verdensøkonomien slår seg sammen om å skape en megastorm. Og i de bildet spiller naturligvis koronaepidemien en rolle, ikke som årsak, men som medvirkende faktor. Og den vil også bli utnyttet, siden den gir myndighetene muligheten til å innføre nær sagt hvilke tiltak de måtte ønske. De kan forby hva det skal være. De kan stenge regioner og hele land. Økonomien går i bøtta, og skylda legges på viruset.
Vi kan love en ting: 2020 blir et meget interessant år, og det blir et år der du vil ha god nytte av steigan.no.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
