Finansåret 2019 – et bemerkelsesverdig år

0

Av Tollef Hovig.

Som tidligere påpekt i disse spalter, består det vi kan kalle finansrenta av mange forskjellige deler. Renta på utlån fra sentralbanken er viktig, bankenes rente på utlån til publikum består av mange varianter fra rente på boliglån og forbrukslån til renta selskaper betaler på sine lån, renta på kortsiktige og langsiktige statsobligasjoner er viktig, internbankrenta spiller en stor rolle, renta bankene gir på innskudd, osv. Alle disse rentene har, som tidligere påpekt i disse spalter vært på vei nedover siden 1980-tallet. Under ser vi et lite utvalg av denne utviklingen i høyinntektslandene:

Japan

File:Japan interest rates.png

England

EU

https://i1.wp.com/oecdecoscope.blog/wp-content/uploads/2019/10/image-2.png?w=748&ssl=1

USA

https://www.ehlers-inc.com/wp-content/uploads/2019/08/8.29-1.jpg
https://www.ehlers-inc.com/wp-content/uploads/2019/08/8.29-2.jpg

En bemerkelsesverdig hendelse som skjedde i løpet av året var at over 30% av verdens omsettelig statsobligasjoner ga en negativ avkastning. Noen kanskje enda mer bemerkelsesverdige hendelser var at først i mars auksjonerte Tyskland bort statsobligasjoner med 10 års løpetid for 2,4 milliarder euro til en negativ rente på 0,05%, noe ble gjentatt i august da Tyskland auksjonerte bort statsobligasjoner med 30 års løpetid for 2 milliarder euro med en negativ rente på 0,11%. De som kjøpte disse statsobligasjonene måtte altså, alt annet likt, betale den tyske staten for å låne den penger.

Det finnes grunner til at folk med mye penger kan se seg tjent med å kjøpe statsobligasjoner med svakt negativ rente. For eksempel kjøpes og selges statsobligasjoner, etter at de er utstedt, til priser som avviker fra pålydende. Sett at man får solgt en obligasjon med 0,11% negativ rente etter fem år til en kurs 5% over det man kjøpte den for. Da vil avkastningen totalt sett være positiv. En grunn til en slik overkurs kan for eksempel være at obligasjoner med lang løpetid, i slutten av perioden gir høyere avkastning enn obligasjoner med kort løpetid. Da vil kjøpere være villig til å betale en høyere kurs for obligasjonene med lang løpetid. Muligheten for at slikt kjøp og salg kan gi en positiv avkastning på obligasjonen er bare til stede når den løpende avkastningen er svakt negativ, og blir mindre og mindre i takt med at den negative avkastningen øker. En annen grunn til å kjøpe statsobligasjoner med negativ avkastning for folk med mye penger, kan være frykten for at bankene skal gå over ende og dra innskuddene med seg i dragsuget. Det vil ikke skje med statsobligasjoner.

Til tross for disse momentene endte auksjonen i august med et oppsiktsvekkende dårlig resultat. Man fikk bare auksjonert bort 40% av obligasjonene som samlet var verdt 2 millioner euro. Som Andy Brenner (National Alliance Securities) uttalte etter auksjonen: «Dette er den mest mislykkede auksjonen med 30-års løpetid jeg har sett. At Bundesbank var nødt til å kjøpe 60% selv er enestående. Det fantes ikke etterspørsel etter statsobligasjoner med 30-års løpetid med negativ rente. Det ble bare solgt 40%. En pensjonskasse kan ikke gjøre pensjonsutbetalinger basert på en investering som gir negative renter.»

Oppsummert var finansåret 2019 det året da den delen av finansrenta som utgjøres av statsobligasjoner falt under 0%. Vi kan illustrere det med grafen under, den grønne streken viser utviklingen i USA og den blå figuren utviklingen i EU.

https://fm-static.cnbc.com/awsmedia/chart/2019/8/21/DE30Y_chart.1566406732475.jpeg?&w=1910

Man kan anta at denne utviklingen vil fortsette.

Andre artikler av Tollef Hovig på steigan.no, se her.

Forrige artikkelStridsvana jihadistkrigare – Turkiets nya exportvara
Neste artikkelDemonstranter angrep USAs ambassade i Irak