Når begynner kapitalens nedtur?

22
Illustrasjon: Shutterstock

Å fastslå eksakt tidspunkt for dette er ingen gitt, men utviklingen fram til nedturen starter er det mulig å si noe om.

Tollef Hovig

Av Tollef Hovig.

2019 var året hvor viktige deler av finansrenta gikk under nullpunktet og ble negativ. I mange høyinntektsland ble innskuddsrenta bankene ga private innskyterne negativ, men langt viktigere var at renta på store volum av statsobligasjoner ble negativ. Fra før har mange sentralbankers rente på innskudd, og også delvis på utlån vært negativ. Renta på bankenes utlån til finansiell og ikke-finansiell sektor er fortsatt positiv, det samme er selvfølgelig renta på utlån til husholdningene. Men disse delene av finansrenta er fortsatt på vei nedover dersom man ser på det store bildet. Som eksempel kan vi se på den interne bankrenta i USA, som har falt fra en topp på rundt 10% på slutten av 80-tallet ned mot null. Den har hatt en liten oppgang i perioden 2015-2019, hvis årsak er at finansrenta generelt lå langt under renta til produksjonskapitalen (ikke-finansiell virksomhet) og formueskapitalen etter finanskrisa. I perioden 2015.2019 har derfor finansrenta steget og nærmet seg renta i produksjonskapitalen og formueskapitalen, som på sin side har falt ned mot renta til finanskapitalen. Internbankrenta i USA (vist under) gir en god illustrasjon på denne utviklingen.

Kilde: global-rates.com

Årsaken til dette rentefallet er den store produksjonen av kreditt, og dermed gjeld, de private bankene har stått for. En kredittmengde som har strømmet til de andre kapitalformene. Vi skal se litt nærmere på bevegelsen som fører renta til produksjon- og formueskapitalen ned mot renta til finanskapitalen. Når finansrenta er lavere enn renta til produksjons- og formueskapitalen, vil finanskapital trekkes til de kapitalområdene hvor renta er høyest. Det medfører en strøm av kapital som går fra finanskapital til investering i produksjons- og formueskapital. Tenk deg selv at du hadde 50 millioner og at jobben din var å bruke dem i samsvar med kapitalismens store ide: å tjene penger uten å arbeide for dem. Å kjøpe statsobligasjoner til negativ rente ville ikke være det første du tenkte på, heller ikke sette pengene i banken til null rente. Nei, du ville begynt å undersøke mulighetene for å kjøpe produksjonsselskap som ga fortjeneste enten i form av aksjer (andeler av produksjonskapital) eller et helt selskap. Kanskje du ville vurdert å kjøpe næringslokaler som kunne leies ut, eller kanskje noen boliger som kunne gi inntekt. Det er akkurat denne vurderingen kapitaleierne har foretatt en stund. Etter hvert som større deler av finanskapitalen blir negativ, vil volumet på finanskapital som tidligere har vært plassert i finanskapital også søke seg mot produksjons- og formueskapital. Denne kapitalstrømmen, fører til at verdien til produksjons- og formueskapital øker. Dette skjer samtidig med at inntektene disse kapitalformene skaper ikke øker i samme takt. Leien på butikklokaler øker kanskje noe, men på langt nær i samme takt som prisen på butikklokalene. For produksjonskapitalen skjer det samme, inntektene selskapene generer er helst på vei ned som det framgår av grafen under, mens kapitalens verdi øker. Dette medfører selvfølgelig at den prosentvise inntekten av kapitalen faller. Oppsummert er hovedgrunnen til fallet i fortjeneste i produksjons- og formueskapitalen at deres verdi presses opp gjennom en overflod av finanskapital.

Produksjonskapitalen

La oss se på to illustrasjoner av dette. For aksjer er det et forhold mellom prisen på aksjene og fortjenesten i selskapene. Dette forholdet kalles på økonomispråket price/earning. Hvis vi ser på den største indeksen i USA for dette S&P 500 får vi følgende bilde:

https://journal.firsttuesday.us/wp-content/uploads/S-P-500-ratio-Dec2018.png

Vi ser en heller avtagende fortjeneste, men at prisen på aksjene (produksjonskapitalen) har gått til himmels. Det skyldes nettopp at etterspørselen etter aksjene har steget på grunn av tilstrømmingen av kapital fra finanskapitalen. Vi ser det samme her som for internbankrenta, en relativt stabil lav utvikling til midten av 1980-tallet, så starter stigningen. Det medfører at fortjenesten i prosent av produksjonskapitalens pris har vært stadig synkende, og spesielt siden finanskrisen.

Formueskapitalen

Når det gjelder formueskapitalen kan vi ta et eksempel fra fortjenesten på næringslokaler i Norge. Under ser vi at forventet fortjenesteprosent har sunket fra i underkant av 8% til i overkant av 4% siden år 2000.

Relatert bilde

Dersom vi ser en mer detaljert oversikt for Oslo og Bergen de siste 7 årene, ser vi det samme bildet:

Relatert bilde

Denne utviklingen er mer eller mindre den samme i alle høyinntektslandene. Dersom vi ser på forholdet mellom leieinntekter (rent) og priser i England, ser vi samme bildet:

Relatert bilde

Bevegelsen vi ser i kapitalen er altså at finanskapitalens stadig fallende rente og økende mengde, som er en følge av omleggingen av penge- og kredittsystemet på 1970-tallet, fører til at verdien på produksjons- og formueskapital stiger langt mer enn inntekten. Samlet sett gjør dette at renten på de ulike kapitalformene nærmer seg hverandre og faller mot null. Dette markerer sluttfasen på en epoke som har vart i 40 år fra 1980 til 2020, hvor veksten i kapitalvolumene sterkt har bidratt til veksten i høyinntektslandenes omsetning. Verdiøkningen til produksjons- og formueskapitalen vil avta når fortjenestemarginen går mot null. En utvikling som allerede har startet i de fleste høyinntektsland. Det medfører at volumveksten for disse to kapitalformene vil avta, noe som får innvirkning på hovedsirkulasjonen. Folk som tror på markedsillusjonen, vil innvende at prisene stiger så mye fordi det ikke er produsert tilstrekkelig med fysiske objekter som utgjør formues- eller produksjonskapital. Folk som er offer for den illusjonen trenger en realitetsorientering. Etterspørselen i hovedsirkulasjonen setter begrensninger på etterspørselen etter den type kapitalobjekter. Er det tomme butikklokaler har det ingen hensikt å produsere flere. Blir det ikke solgt minst 60% av boligene i et prosjekt kommer det ikke i gang. Det er den kjøpekraftige etterspørselen som begrenser behovet for kapital. Når tilgangen på finanskapital vokser langt raskere enn den kjøpekraftige etterspørselen er stigende priser på kapital resultatet.

Hovedsirkulasjonen – BNP omsetningen

Hvilken innvirkning vil denne utviklingen få på landenes BNP, eller det vi kan kalle hovedsirkulasjonen (i motsetning til kapitalsirkulasjonen), som er den daglige produksjonen og det daglige forbruket. Dersom vi ser på utviklingen i en del av de største høyinntektslandene ser vi at volumene begynner å bli mindre. Vi kan illustrere det med den seneste utviklingen av produksjonsvolumet i Tyskland som viser en fallende tendens de seineste årene.

https://www.cbre.co.jp/-/media/cbre/countryunitedkingdom/images/general/about-real-estate/german-economy-graph-1-gdp.png?h=551&w=850&la=sk-sk
Kilde: DESTATIS, CBRE calculations

Vi ser foreløpig ikke den samme sterke svekkelsen i USA, men i motsetning til Tyskland som låner bort penger til andre land, holder USA et lånekalas av en annen verden for å holde omsetningen oppe.

https://media.nationthailand.com/images/news/2019/10/30/30377909/800_954d59664d4859c.png?v=1572452755

USAs elleville lånekalas vises i grafen under.

Det gikk 40 år (1980 – 2020) fra man la om penge- og kredittorganisasjonen til finansrenta nærmet seg negativ. Det kan fortsatt gå noe tid hvor verdien til produksjons- og formueskapitalen presses oppover, og dermed fortjenestemarginen nedover. Når fortjenestemarginen på kapitalen samlet nærmer seg null, (si i området 0-2%) vil alle dagens positive bidrag til volumet i den daglige BNP omsetningen (hovedsirkulasjonen) opphøre. En ting er at fortjenesten i hovedsirkulasjonen er fallende, et langt mer problematisk forhold vil bli at det ikke vil finnes noen kapitalformer å investere overskuddet fra hovedsirkulasjonen i, hvor kapitaleierne kan realisere kapitalismens store ide: å tjene penger uten å arbeide for dem.

Denne situasjonen har to mulige konsekvenser, som begge medfører fall i den daglige BNP omsetningen (hovedsirkulasjonen). Den ene muligheten er at verdien på formues- og produksjonskapitalen begynner å falle. Det vil føre til den motsatte effekten på hovedsirkulasjonen, i forhold til det den lange perioden med stigende kapitalverdi har hatt. Hovedsirkulasjonens volum vil presses nedover. Den andre muligheten er at manglende mulighet til investering av den fortjenesten man har hatt i perioden, vil føre til forstoppelse i hovedsirkulasjonen (den daglige produksjonen og forbruket). Eller kanskje en kombinasjon av begge. Akkurat når det skjer, om nedgangen vi har sett de siste årene er en begynnelse, eller om det fortsatt vil gå noe tid, er ikke lett å si. Det som er sikkert er at disse konsekvensene vil komme i overskuelig framtid, men hvordan dette vil påvirke hovedsirkulasjonen får være tema for en senere artikkel.


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olav says:

    Bevegelsen vi ser i kapitalen er altså at finanskapitalens stadig fallende rente og økende mengde, som er en følge av omleggingen av penge- og kredittsystemet på 1970-tallet, fører til at verdien på produksjons- og formueskapital stiger langt mer enn inntekten. Samlet sett gjør dette at renten på de ulike kapitalformene nærmer seg hverandre og faller mot null. Dette markerer sluttfasen på en epoke som har vart i 40 år fra 1980 til 2020, hvor veksten i kapitalvolumene sterkt har bidratt til veksten i høyinntektslandenes omsetning. Verdiøkningen til produksjons- og formueskapitalen vil avta når fortjenestemarginen går mot null. En utvikling som allerede har startet i de fleste høyinntektsland. Det medfører at volumveksten for disse to kapitalformene vil avta, noe som får innvirkning på hovedsirkulasjonen. Folk som tror på markedsillusjonen, vil innvende at prisene stiger så mye fordi det ikke er produsert tilstrekkelig med fysiske objekter som utgjør formues- eller produksjonskapital. Folk som er offer for den illusjonen trenger en realitetsorientering. Etterspørselen i hovedsirkulasjonen setter begrensninger på etterspørselen etter den type kapitalobjekter.

    Kan føyes til her at denne tendensen også har blitt forsterket av fallende risikovilje. Desto større kapital man sitter på desto mer opptatt blir man av å beholde den. Nettopp derfor er det også at mye av pengene har blitt plassert i fast eiendom som boliger og næringslokaler, samtidig som det fremdeles kan være vanskelig nok å skaffe kapital til mer risikable, men tross alt også mer potensielt produktiv virksomhet. Jeg mistenker Jonas Gahr Støre for å være et godt eksempel på denne mentaliteten. Politisk ville han til og med ha kunnet tjene på å plassere formuen med noe større risiko, feks ved å kjøpe aksjer i norske biotekselskaper med gode utsikter til å hjelpe kreftpasienter. Men han endte opp med å plassere pengene “trygt” både i eiendom sammen med Rimi-Hagen og andre tilsvarende figurer og i et mer enn etisk tvilsomt globalt fond. Tendensen er vel på lang sikt uansett fallende profittrate fordi det rett og slett blir stadig mindre igjen av naturressurser å utplyndre. Men tendensen forsterkes ihvertfall ytterligere av risikoaversjonen hos folk som allerede har skaffet seg selv en stor formue eller som simpelthen har arvet den.

  2. runeulv says:

    monopoly

  3. AnneBrit says:

    Det står mengder med tomme boliger i USA, særlig i California og Florida. Det er boliger som bankene “tok over” for ti år siden. Så lenge de ikke blir solgt, så vil de beholde den verdien de har på papiret.
    Det samme fenomenet finner vi i Kina, men der er det privatpersoner som eier de tomme boligene. Resulatet er det samme. Før eller siden blir de ubeboelige. I mellomtiden har de dratt ned verdien av husene i nabolaget.Og gatene er fylt av bostedsløse.
    Men så lenge aksjeprisene går opp, er alt greit.
    Tilsynelatende - for aksjeprisene har gått opp fordi mange selskaper har lånt penger for å kjøpe tilbake aksjer, slik at selskapets ledelse skal få bonusene sine. Når de senere må erklære selskapet konkurs, blir de kjøpt opp av BlackRock.

  4. AnneBrit says:

    Vanskelig å være uenig, men det er direkte teit å fokusere på det, for de folka hadde ikke kommet, om de ikke alt hadde blitt utsatt for samme medisin.

  5. Mikkel says:

    Da er og blir dere nyttige idioter for overklassen.

    De som eier Vesten takker da mye for at dere angriper sosialistene/sosialismen. Altså angriper den eneste ideologiske retning som er et problem for overklassen.

    Dette er normalt en jobb for løgnpressen.

    Overklassen liker trolig godt at folket hakker på hverandre, og gjerne på folk fra andre land som har flyktet fra overklassens kriger og kapitalismens plyndringer. Unødige konflikter er deres måte å holde kontroll.

    Nasjonal-imperialistene fungerte også som nyttige idioter for overklassen ved å angripe Sovjetunionen i 1941. En viktig grunn til at overklassen i dag har kontroll over Norge og Europa

  6. Mikkel says:

    Vi sosialister har ingen makt i vesten.

    Vi vil ikke ha overklassen, vi vil ikke ha krigene, vi vil ikke ha kapitalistiske struktur-tilpassinger, – og tro det eller ei så vil vi ikke ha masse-innvandring heller.

    Jeg har derimot aldri blitt spurt i disse saker og det er ikke folkestyre her.

    Vi er selvfølgelig klar over at masseinnvandring ikke er fordel for arbeiderklassen og våre kjernesaker.

    Nå, dersom dette er avklart, kan du slutte å angripe oss som vil fjerne dem som faktisk bestemmer dette?

  7. Mikkel says:

    Jeg er altså ikke ansvarlig for verken asylbarn eller voldtekter i England. Jeg er heller ikke ansvarlig for at vårt land flommer over av heroin fra Afghanistan. Vi sosialister bestemmer ikke over noe av dette.

    Jeg har nettopp fortalt deg at jeg er imot. Ta det seriøst.

    “Vi sosialister” er nok ikke å finne på stortinget eller i maktens korridorer. Overklassen, og deres tusener av organisasjoner, sørger for det. Vi som vil fjerne overklassen kommer jo ikke opp og fram, inne i deres eget system.

    Ved å angripe oss forsvarer du dette regime.

  8. Mikkel says:

    Vi er sosialister alle som vil avskaffe overklassen og heller ha et likeverdig samfunn. Folkelig kontroll over kapitalen og samfunnet er sosialismen, heller enn at overklassen eier og bestemmer alt.

    Steigan vil da dette og er da sosialist. NKP vil avskaffe overklassen og er sosialistisk. Folket på Cuba bestemte at Cuba skal fortsatt være sosialistisk og styrt av kommunistpartiet, da de laget ny grunnlov i 2018/2019. Kina er sånn jeg ser det mest sosialistisk, med markeds-sosialisme og kontrollert kapitalisme (litt som motsetning til Norge som har elementer av sosialisme kontrollert av overklassen).

    Anarkistene er vel egentlig sosialister, men ønsker bare aldri å organisere seg mot overklassen. Trotskistene er litt på samme måte sosialister, særlig dersom revolusjonen fullføres også på månen.

    De som samarbeider med overklassen, og jobber for overklassen, er derimot ikke-sosialister. Disse kommer lettere opp og fram i overklassens systemer, og vinner derfor gjerne makt. Overklassen har kontroll over tusenvis av slike organisasjoner. Disse angriper som regel sosialismen, og kan som du er inne på gjerne framstille seg som sosialister selv. Her må en altså være nøyaktig og se hva aktørene faktisk gjør.

    De landa som fortsatt har nasjonalt selvstyre er forresten mye de samme landa som har bekjempet overklassens kontroll. Sosialisme er derfor en god vei til nasjonalt selvstyre, og trolig en nødvendig forutsetning over tid.

    Spørsmålet ditt om asyl-barn er ikke relevant. Spørsmål om politisk korrekthet er heller ikke relevant. Fordi de spørsmålene har null og niks å gjøre med sosialisme, altså folkelig og likeverdig kontroll over kapitalen og samfunnet ellers. Faktiske sosialister, altså etter definisjonen, bestemmer ingenting av dette. Se derfor til den andre siden!

    Overklassens apparater bruker mye resurser på å bekjempe, temme, og kontrollere sosialismen. Dette er største tema siste 100 år for menneskeheten. Dette er logisk fordi sosialismen er overklassens rene motsetning.

    Slår du mot sosialismen gjør du dermed deres jobb. Å sette opp nasjonalismen mot sosialismen er en del av deres spill. Tror du virkelig dette er lurt?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

14 flere kommentarer

Deltakere