Når begynner kapitalens nedtur?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Å fastslå eksakt tidspunkt for dette er ingen gitt, men utviklingen fram til nedturen starter er det mulig å si noe om.

Tollef Hovig

Av Tollef Hovig.

2019 var året hvor viktige deler av finansrenta gikk under nullpunktet og ble negativ. I mange høyinntektsland ble innskuddsrenta bankene ga private innskyterne negativ, men langt viktigere var at renta på store volum av statsobligasjoner ble negativ. Fra før har mange sentralbankers rente på innskudd, og også delvis på utlån vært negativ. Renta på bankenes utlån til finansiell og ikke-finansiell sektor er fortsatt positiv, det samme er selvfølgelig renta på utlån til husholdningene. Men disse delene av finansrenta er fortsatt på vei nedover dersom man ser på det store bildet. Som eksempel kan vi se på den interne bankrenta i USA, som har falt fra en topp på rundt 10% på slutten av 80-tallet ned mot null. Den har hatt en liten oppgang i perioden 2015-2019, hvis årsak er at finansrenta generelt lå langt under renta til produksjonskapitalen (ikke-finansiell virksomhet) og formueskapitalen etter finanskrisa. I perioden 2015.2019 har derfor finansrenta steget og nærmet seg renta i produksjonskapitalen og formueskapitalen, som på sin side har falt ned mot renta til finanskapitalen. Internbankrenta i USA (vist under) gir en god illustrasjon på denne utviklingen.

Kilde: global-rates.com

Årsaken til dette rentefallet er den store produksjonen av kreditt, og dermed gjeld, de private bankene har stått for. En kredittmengde som har strømmet til de andre kapitalformene. Vi skal se litt nærmere på bevegelsen som fører renta til produksjon- og formueskapitalen ned mot renta til finanskapitalen. Når finansrenta er lavere enn renta til produksjons- og formueskapitalen, vil finanskapital trekkes til de kapitalområdene hvor renta er høyest. Det medfører en strøm av kapital som går fra finanskapital til investering i produksjons- og formueskapital. Tenk deg selv at du hadde 50 millioner og at jobben din var å bruke dem i samsvar med kapitalismens store ide: å tjene penger uten å arbeide for dem. Å kjøpe statsobligasjoner til negativ rente ville ikke være det første du tenkte på, heller ikke sette pengene i banken til null rente. Nei, du ville begynt å undersøke mulighetene for å kjøpe produksjonsselskap som ga fortjeneste enten i form av aksjer (andeler av produksjonskapital) eller et helt selskap. Kanskje du ville vurdert å kjøpe næringslokaler som kunne leies ut, eller kanskje noen boliger som kunne gi inntekt. Det er akkurat denne vurderingen kapitaleierne har foretatt en stund. Etter hvert som større deler av finanskapitalen blir negativ, vil volumet på finanskapital som tidligere har vært plassert i finanskapital også søke seg mot produksjons- og formueskapital. Denne kapitalstrømmen, fører til at verdien til produksjons- og formueskapital øker. Dette skjer samtidig med at inntektene disse kapitalformene skaper ikke øker i samme takt. Leien på butikklokaler øker kanskje noe, men på langt nær i samme takt som prisen på butikklokalene. For produksjonskapitalen skjer det samme, inntektene selskapene generer er helst på vei ned som det framgår av grafen under, mens kapitalens verdi øker. Dette medfører selvfølgelig at den prosentvise inntekten av kapitalen faller. Oppsummert er hovedgrunnen til fallet i fortjeneste i produksjons- og formueskapitalen at deres verdi presses opp gjennom en overflod av finanskapital.

Produksjonskapitalen

La oss se på to illustrasjoner av dette. For aksjer er det et forhold mellom prisen på aksjene og fortjenesten i selskapene. Dette forholdet kalles på økonomispråket price/earning. Hvis vi ser på den største indeksen i USA for dette S&P 500 får vi følgende bilde:

https://journal.firsttuesday.us/wp-content/uploads/S-P-500-ratio-Dec2018.png

Vi ser en heller avtagende fortjeneste, men at prisen på aksjene (produksjonskapitalen) har gått til himmels. Det skyldes nettopp at etterspørselen etter aksjene har steget på grunn av tilstrømmingen av kapital fra finanskapitalen. Vi ser det samme her som for internbankrenta, en relativt stabil lav utvikling til midten av 1980-tallet, så starter stigningen. Det medfører at fortjenesten i prosent av produksjonskapitalens pris har vært stadig synkende, og spesielt siden finanskrisen.

Formueskapitalen

Når det gjelder formueskapitalen kan vi ta et eksempel fra fortjenesten på næringslokaler i Norge. Under ser vi at forventet fortjenesteprosent har sunket fra i underkant av 8% til i overkant av 4% siden år 2000.

Relatert bilde

Dersom vi ser en mer detaljert oversikt for Oslo og Bergen de siste 7 årene, ser vi det samme bildet:

Relatert bilde

Denne utviklingen er mer eller mindre den samme i alle høyinntektslandene. Dersom vi ser på forholdet mellom leieinntekter (rent) og priser i England, ser vi samme bildet:

Relatert bilde

Bevegelsen vi ser i kapitalen er altså at finanskapitalens stadig fallende rente og økende mengde, som er en følge av omleggingen av penge- og kredittsystemet på 1970-tallet, fører til at verdien på produksjons- og formueskapital stiger langt mer enn inntekten. Samlet sett gjør dette at renten på de ulike kapitalformene nærmer seg hverandre og faller mot null. Dette markerer sluttfasen på en epoke som har vart i 40 år fra 1980 til 2020, hvor veksten i kapitalvolumene sterkt har bidratt til veksten i høyinntektslandenes omsetning. Verdiøkningen til produksjons- og formueskapitalen vil avta når fortjenestemarginen går mot null. En utvikling som allerede har startet i de fleste høyinntektsland. Det medfører at volumveksten for disse to kapitalformene vil avta, noe som får innvirkning på hovedsirkulasjonen. Folk som tror på markedsillusjonen, vil innvende at prisene stiger så mye fordi det ikke er produsert tilstrekkelig med fysiske objekter som utgjør formues- eller produksjonskapital. Folk som er offer for den illusjonen trenger en realitetsorientering. Etterspørselen i hovedsirkulasjonen setter begrensninger på etterspørselen etter den type kapitalobjekter. Er det tomme butikklokaler har det ingen hensikt å produsere flere. Blir det ikke solgt minst 60% av boligene i et prosjekt kommer det ikke i gang. Det er den kjøpekraftige etterspørselen som begrenser behovet for kapital. Når tilgangen på finanskapital vokser langt raskere enn den kjøpekraftige etterspørselen er stigende priser på kapital resultatet.

Hovedsirkulasjonen – BNP omsetningen

Hvilken innvirkning vil denne utviklingen få på landenes BNP, eller det vi kan kalle hovedsirkulasjonen (i motsetning til kapitalsirkulasjonen), som er den daglige produksjonen og det daglige forbruket. Dersom vi ser på utviklingen i en del av de største høyinntektslandene ser vi at volumene begynner å bli mindre. Vi kan illustrere det med den seneste utviklingen av produksjonsvolumet i Tyskland som viser en fallende tendens de seineste årene.

https://www.cbre.co.jp/-/media/cbre/countryunitedkingdom/images/general/about-real-estate/german-economy-graph-1-gdp.png?h=551&w=850&la=sk-sk
Kilde: DESTATIS, CBRE calculations

Vi ser foreløpig ikke den samme sterke svekkelsen i USA, men i motsetning til Tyskland som låner bort penger til andre land, holder USA et lånekalas av en annen verden for å holde omsetningen oppe.

https://media.nationthailand.com/images/news/2019/10/30/30377909/800_954d59664d4859c.png?v=1572452755

USAs elleville lånekalas vises i grafen under.

Det gikk 40 år (1980 – 2020) fra man la om penge- og kredittorganisasjonen til finansrenta nærmet seg negativ. Det kan fortsatt gå noe tid hvor verdien til produksjons- og formueskapitalen presses oppover, og dermed fortjenestemarginen nedover. Når fortjenestemarginen på kapitalen samlet nærmer seg null, (si i området 0-2%) vil alle dagens positive bidrag til volumet i den daglige BNP omsetningen (hovedsirkulasjonen) opphøre. En ting er at fortjenesten i hovedsirkulasjonen er fallende, et langt mer problematisk forhold vil bli at det ikke vil finnes noen kapitalformer å investere overskuddet fra hovedsirkulasjonen i, hvor kapitaleierne kan realisere kapitalismens store ide: å tjene penger uten å arbeide for dem.

Denne situasjonen har to mulige konsekvenser, som begge medfører fall i den daglige BNP omsetningen (hovedsirkulasjonen). Den ene muligheten er at verdien på formues- og produksjonskapitalen begynner å falle. Det vil føre til den motsatte effekten på hovedsirkulasjonen, i forhold til det den lange perioden med stigende kapitalverdi har hatt. Hovedsirkulasjonens volum vil presses nedover. Den andre muligheten er at manglende mulighet til investering av den fortjenesten man har hatt i perioden, vil føre til forstoppelse i hovedsirkulasjonen (den daglige produksjonen og forbruket). Eller kanskje en kombinasjon av begge. Akkurat når det skjer, om nedgangen vi har sett de siste årene er en begynnelse, eller om det fortsatt vil gå noe tid, er ikke lett å si. Det som er sikkert er at disse konsekvensene vil komme i overskuelig framtid, men hvordan dette vil påvirke hovedsirkulasjonen får være tema for en senere artikkel.


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.