Politikerkasten ødelegger Norge

21. november 2021

Politikerkasten er bare marionetter for den egentlige herskende klassen av storkapitalister. Illustrasjon: Shutterstock

Vi holder med oss en politikerkaste som sprer om seg med titalls av milliarder skattekroner for diverse tvilsomme formål over hele kloden og gjennom det kjøper seg en posisjon på verdensscenen. Dette har vi dokumentert i artikkelen:

Vi holder oss med en svindyr politikerkaste

Begerepet politikerkaste har vi lånt fra italiensk der det er helt vanlig å snakke og skrive om la casta politica. De er ikke den herskende klassen. Der er mer å regne som marionetter for de kapitalkreftene som legger premissene og som har den egentlige makta.

Ødelegger landbruket og kulturlandskapet

Som om ikke det var nok, så jobber disse politikerne fra begge de såkalte fløyene overtid for å ødelegge Norge. Det siste eksemplet er Solbergregimets og Venstres såkalte Klimakur 2030 som tar sikte på å ødelegge norsk landbruk og det norske kulturlandsskapet. Fordi «klima», sjølsagt.

«– Tiltakene reduserer sysselsettingen i norsk jordbruk med 5000 årsverk. 1 million dekar jordbruksarealer vil gå ut av drift. Dette vil få konsekvenser for kulturlandskap, bosetting og biologisk mangfold,» framholdt direktør Geir Grønningsæter fra Landbruksdirektoratet .

Ødelegger det organiserte arbeidslivet og fagbevegelsen

Gjennom de fleste stortingspartienes omfavnelse av EØS-avtalen har de hjulpet EU og internasjonal storkapital med å rasere store deler av fagbevegelsen og ødelegge det organiserte arbeidslivet i Norge. Et solidarisk system bygd på en sterk fagbevegelse, som det har tatt generasjoner å bygge opp, er blitt langt på vei ødelagt på et drøyt tiår.

Et eksempel fra et anlegg i Oslo i 2018: 90 prosent av elektrikerne innleid fra bemanningsbyrå.

På LO-kongressen samme år sa elektriker Svenn Åge Johnsen fra EL&IT-forbundet:

«Før hadde vi et skille mellom seriøse og useriøse firmaer. Nå er det skillet på vei til å viskes ut. De seriøse er på vei til å bli useriøse,»

Eller som Eirik Kornmo, «Oslos siste murer» sier et intervju i Fri Fagbevegelse: «Bemanningsbyrå er en kreftsvulst på samfunnet»

Dette har ikke skjedd ved en tilfeldighet. Det skyldes ingen naturkatastrofe. Det er resultat av bevisste handlinger fra den samme politiske kasten som øser skattepenger ut i øst og vest. Gjennom EØS-avtalen, som ble skapt av Gro Harlem Brundtland og videreført av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har Høyre, Arbeiderpartiet og det store flertallet av stortingspartier jobbet intenst og framgangsrikt for å ødelegge norsk fagbevegelse og det organiserte arbeidslivet. Inn kommer kriminelle og inn kommer slavekontrakter som var fremmed for norsk arbeidsliv for bare ti år siden.

Ødelegger fiskeriene

I Norge har folk levd av kystnæringene og ikke minst fiske så lenge det har bodd folk her. Fiskeriene bygde på en sterk og fornybare naturressurs som kunne høstes gjennom generasjoner uten noen gang å ta slutt.

Nå ødelegges også fiskeriene. Istedet for naturens mangfold og rikdom har vi fått oppdrettnæringas monokultur. Som Frode Bygdnes skriver:

«Monokulturen gir og større fare for sykdommer. Oppdrettsanleggene sliter med både virus, bakterier, sopp og parasitter. Disse oppdrettsstedene truer derfor også villfisken. Naturens mangfold er nettopp for å redusere farene med en ensidig belastning. Luseplagen er et godt eksempel. Det er oppdrettsmærene som er arnestedet for lakselusa. Den er nå blitt så stor at lusa også går på andre fiskeslag enn laks. Industriproduksjonen løser det med kjemikalier som tar skallet på lusa. At de da og tar skallet på reka, tangsprellen, bunndyr og rødåta ties det stilt om. At beitegrunnlaget for villfisken da reduseres er kanskje bare en fordel for oppdrettsnæringa som konkurrerer om arealene i fjordene. Når maten likevel må tilføres, er livet i fjordene bare et problem. Her er det myndighetene som svikter. Det er regjeringa som skal utøve vernet for naturmangfoldet, ikke næringa. Det er blitt farlig mye mindre av dyreplankton som er det eneste som gjør planteplankton om til biomasse. Vi er i ferd med å bryte næringskjeden i havet.»

Raserer kystlandskapet og utmarka for vindbaronene

Med «klima» som argument har politikerkasten vår latt internasjonal storkapital med norske stråmenn som redskap starte den største raseringa av norsk natur og utmark som noen gang er gjennomført. Det gjøres iufra kortsiktige profittinteresser og det meste av fortjenesten havner i skatteparadiser. Men det kunne ikke vært gjort hvis ikke politikerkasten vår hadde lagt seg flat for disse vandalene og storprofitørene.

Dette er et tema vi har dokumentert kanskje grundigere i steigan.no enn man har gjort i de fleste andre medier i Norge, så her holder det å vise til denne dokumentasjonen.

De har gjort Norge til en krigerstat

Da regjeringa Bondevik gikk med i krigen i det tidligere Jugoslavia var det første gang siden middelalderen at Norge deltok i en slik angrepskrig i utlandet. Siden da er det blitt regelen og ikke unntaket. Under både blå og «rødgrønne» regjeringer har Norge vært en av de aller lydigste krigerstatene i verden. Vi har vært med på nesten alle de krigene som Pentagon har startet. Vi har deltatt med soldater, militært utstyr, store mengder utstyr og enorme pengesummer. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre sendte det norske flyvåpenet i spissen for å bombe Afrikas mest velfungerende land, Libya sønder og sammen. Og gjennom det ryddet vi vei for jihadister og andre kriminelle, morderbander og slavehandlere.

Erna Slberg har pøst minst 13,5 milliarder skattekroner inn i regimeskiftekrigen mot Syria til glede for de verste terroristene i verden. På en halv generasjon har politikerkasten forandret Norge fra fredsnasjona til krigernasjon.

Og den samme kasten har for første gang gitt en supermakt baser på norsk jord og dermed gjort Norge til et framtredende mål i en eventuell krig mellom USA og Russland. Dette er naturligvis, som alt det andre, gjort uten at folket er spurt eller har hatt noe å si.

Korrumpering av de folkelige organisasjonene

Norge har hatt en sterk tradisjon med grasrotbevegelser og folkelige organisasjoner. Gjennom de siste par tiårene er de fleste av dem gjort om til NGOer som er på statsbudsjettet og som fungerer som statens forlengede armer.

Gjennom Stortingsmelding 15 (2008–2009) som ble utformet under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering ble det sterkere enn før lagt opp til at de såkalte NGOene skulle spille en særlig rolle i gjennomføringa av norsk utenrikspolitikk:

«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner (er nå) politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.»

Dette er en god beskrivelse av hvordan organisasjoner som Kirkens nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Norwac er blitt instrumenter for norsk utenrikspolitikk og samtidig påvirkningsagenter for denne.

Oljeprofitten det materielle grunnlaget

Liknende prosesser som dem vi har beskrevet for Norge finnes i svært mange andre land. Det holder å nevne Sverige, som ikke er det spor bedre.

Men for Norges vedkommende er det naturligvis de enorme oljeinntektene som har gjort den norske politikerkasten i stand til å opptre som fulle sjøfolk på landlov i internasjonale fora. Denne profitten har gjort det mulig for dem å kaste 7 milliarder hit og 13 milliarder dit uten debatt om hvor pengene skal tas fra. Det norske oljefondet er det største uavhengige investeringsfondet i verden, og politikrkasten har kunnet bruke av denne formuen til å kjøpe seg internasjonal applaus. (Svindyr applus, riktignok.)

Det romslige norske støttesystemet til livssynsorganisasjoner, pressebedrifter osv. har også skapt et stort sjikt av folk som er heltidslønte propagandister for det systemet som har ansatt dem.

Men Norge er ikke rikt lenger

Norge har et handelsoverskudd med Europa, men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass. Dette skriver SSB. «Ser vi bort fra olje og gass, blir bildet av handelsbalansen mot Europa et ganske annet. Handelen med såkalte fastlandsvarer viser et underskudd på mellom 86 og 146 milliarder kroner de siste ti årene.»

Den totale handelsbalansen for 2019 utenom olje og gass viste et underskudd på 275,7 milliarder krover ifølge SSB.

Den Bør Børson-mentaliteten som politikerkasten har levd på har sørget for at man har vanskjøttet den langsiktige satsinga på næringsliv og kompetanseutvikling i Norge. Dette er allerede i ferd med å hevne seg, og de langsiktige konsekvensene vil kommende generasjoner få merke.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.