Totalitarisme og de fem stadiene av dehumanisering

0

Hannah Arendts banebrytende verk The Origins of Totalitarianism (1948) er rystende lesning i verden vi ser den utvikle seg rundt oss i år 2021. Vi befinner oss faktisk i en blindgate av episke proporsjoner der essensen av hva det vil si å være menneske er på spill. Dette skriver Christiaan W.J.M. Alting von Geusau i en artikkel publisert av Brownstone Institute. Han siterer Arendt:

«Det totalitære forsøket på global erobring og total dominans har vært den destruktive veien ut av alle blindgater. Dens seier kan falle sammen med ødeleggelsen av menneskeheten; hvor enn det har hersket, har det begynt å ødelegge menneskets vesen.» – Hannah Arendt, The Origins of Totalitarianism, først utgitt 1948.

Man kan godt være uenig i deler av det von Gesau skriver, men det er ikke til å komme bort fra at han reiser en del viktig kritikk av den aktuelle samfunnsutviklinga som det er all grunn til å ta på alvor.

von Gesau fortsetter:

Selv om det er vanskelig å påstå at vi – i hvert fall i Vesten – igjen befinner oss under åket av totalitære regimer som kan sammenlignes med dem vi kjenner så godt fra det 20. århundre, er det ingen tvil om at vi står overfor et globalt paradigme som bringer frem stadig voksende totalitære tendenser, og disse trenger ikke engang å planlegges med vilje eller ondsinnet.

«Som vi kommer til å diskutere senere, er dagens pådrivere for slike totalitære tendenser for det meste overbevist – med støtte fra massene – om at de gjør det rette fordi de hevder å vite hva som er best for folket i en tid med eksistensiell krise. Totalitarisme er en politisk ideologi som lett kan spre seg i samfunnet uten at mye av befolkningen først merker det og før det er for sent. I sin bok beskriver Hannah Arendt omhyggelig opprinnelsen til de totalitære bevegelsene som til slutt vokste til de totalitære regimene i det 20. århundres Europa og Asia, og de ubeskrivelige handlingene med folkemord og forbrytelser mot menneskeheten dette til slutt resulterte i.»

Dette er også dynamikken vi ser i arbeid på mange nivåer av det globaliserte samfunnet i dag. Enhver leser, men spesielt politikere og journalister, som er interessert i menneskelig frihet, demokrati og rettsstaten, bør nøye lese kapittel 11 om «Den totalitære bevegelsen» i Hannah Arendts svært anerkjente bok. Hun forklarer at lenge før totalitære regimer tar faktisk makt og etablerer full kontroll, har deres arkitekter og muliggjørere allerede tålmodig forberedt samfunnet – ikke nødvendigvis på en koordinert måte eller med det endelige målet i tankene – på overtakelsen. Den totalitære bevegelsen i seg selv er drevet av den aggressive og til tider voldelige promoteringen av en viss dominerende ideologi, gjennom nådeløs propaganda, sensur og gruppetenkning. Det inkluderer også alltid store økonomiske og finansielle interesser. En slik prosess resulterer da i en stadig mer allmektig stat, assistert av en rekke uansvarlige grupper, (internasjonale) institusjoner og selskaper, som hevder å ha patent på sannheten og språk og på å vite hva som er bra for innbyggerne og samfunnet som helhet.

Er det noen som kjenner seg igjen?

von Gesau drøfter totalitarismens framvekst, dens massegrunnlag, dens ideologi og elitens rolle – og han viser hvilken rolle dehumanisering av «de andre» foregår. Han mener dette utvikler seg i fem stadier:

  1. Det første trinnet i dehumanisering er skapelsen og politisk instrumentalisering av frykt
  2. Det andre trinnet i dehumanisering er mjuk ekskludering
  3. Det tredje trinnet av dehumanisering, som for det meste skjer parallelt med det andre trinnet, utføres gjennom dokumentert begrunnelse for eksklusjonen
  4. Det fjerde trinnet i dehumanisering er hard ekskludering
  5. Det femte og siste trinnet i dehumanisering er utryddelse, sosial eller fysisk.

I dag har Australia nådd det fjerde trinnet i utviklinga av totalitarismen, ved at de bygger konsentrasjonsleire for «de andre».

von Desau likestiller nazismen og kommunismen. Vi skal ikke ta den diskusjonen her. Leserne anbefales å lese artikkelen: Totalitarianism and the Five Stages of Dehumanization

Han mener at det lar seg gjør å føre en vellykket kamp for å frigjøre seg fra totalitarismen, og det har han rett i. Men når han bruker bevegelsen for å frigjøre seg fra «kommunismen» i Øst-Europa som eksempel, så er ikke det helt heldig. Og her tenker vi ikke på at han likestiller «kommunismen» og nazismen, men på at denne «frigjøringa» i Øst-Europa i veldig stor grad var manipulert utenfra, og at det dels derfor, men også av andre grunner, inneholdt kimene til den neste totalitarismen, slik vi ser det i sin groveste form i Ukraina, men som vi også ser i det begynnende koronadiktaturet i Østerrike.


Christiaan W.J.M. Alting von Geusau har jusutdannelse fra Universitetet i Leiden (Nederland) og Universitetet i Heidelberg (Tyskland). Han oppnådde med utmerkelse sin doktorgrad i rettsfilosofi fra Universitetet i Wien (Østerrike), og skrev sin avhandling om «Menneskeverdighet og loven i Europa etter krigen», som ble utgitt internasjonalt i 2013. Han er president og rektor ved ITI Det katolske universitetet i Østerrike hvor han også fungerer som professor i jus og utdanning. Han har et æresprofessorat ved Universidad San Ignacio de Loyola i Lima, Peru og er president for International Catholic Legislators Network (ICLN).

Forrige artikkelPolitikerkasten ødelegger Norge
Neste artikkelBetalte medier: Bill Gates ga minst 319 millioner dollar til mediehus
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).