Strømprisene opp 77 prosent på én dag

9
Shutterstock

Strømprisen vil onsdag (7. november 2019) nå en topp på over 80 øre per kilowatt time i en rekke store byer, ifølge nettstedet Nord Pool Group. Dette skriver DN, som fortsetter:

Det er en oppgang på saftige 77,4 prosent, sammenlignet med gårsdagen. Da var snittprisen på omtrent 40 øre per kilowatt time, og nådde en topp på litt under 50 øre per kilowatt time.

– Med lav temperatur kommer prishoppet. Nå som vinteren allerede har startet i strømmarkedet, det er blitt kaldere og fortere mørkt, er dette en vanlig respons til været, sier Tor Reier Lilleholt, sjefanalytiker i Wattsight.

Det er ingen nyhet at det blir kaldere i Norge om høsten og vinteren. Det som imidlertid er en nyhet er at strømprisene i Norge nå også styres av såkalte «klimamål», av CO2-markedet og kraftsituasjonen i Europa.

Lilleholt sier at strømprisene også blir påvirket av det han kaller «et høyt CO2-marked.» «Det henger sammen med forpliktelser Norge og Europa har med tanke på klimamål, som gjør det dyrere å produsere for eksempel kullkraft,» opplyser analytikeren.

Stina Johansen, pressekontakt i Nord Pool, sier at mindre vind fra Danmark og Tyskland i løpet av gårsdagen også er en faktor som spiller inn. (!)

Og dette er bare begynnelsen, som Odd Handegård har pekt på i flere artikler på steigan.no, blant annet denne:

Økte strømpriser bare en liten begynnelse

Men alt dette er trolig bare småtteri i forhold til hva vi kan vente oss når ytterligere tre kabler til EU kommer i drift, og når norske husstander om 10 år får sin strømforsyning i hovedsak fra vindkraft i kombinasjon med nye strømmålere som skal få folk til å forstå at de helst bør bruke strøm om natta og om sommeren.

Og som Morten Harper i Nei til EU har pekt på: Fri flyt av kraft gir europeiske strømpriser. ACER vil sørge for det.

Ny rapport: Havvind vil gi dyrere strømregning

Den nye strømtariffen nærmer seg

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Den gode nyheten er at fyllingsgraden bare er litt under medianen og at det ikke er noe i forsyningssituasjonen som tilsier høy kraftpris. Det ser ut som at skjøteledningene til kontinentet brukes til å spekulere opp prisene her i Norge til europeisk nivå. Men selvfølgelig, dersom det nå eksporteres over en lav sko og det blir en tørr vinter, kan vi klare å skape en “kraftkrise” i februar / mars.

  2. AnneBrit says:

    En må da ha insentiver, hvis en skal gå i spissen for den nye økonomien.

  3. Ja. Fyllingsgraden er 80,0% for siste uke mot median 84,6. Men den er så og si helt på normalen i Sør-Norge, mens den er godt under median for Nord-Norge (elspotområde 4). Slik har det vært i nord i 2 år nå, og det skyldes utvilsomt mindre nedbør enn normalt. Etter værvarslene å dømme vil ikke dette bedre seg med det første.

    I år kan man ikke skylde på krafteksport som årsak til priser. Nettoeksporten er på litt over 1 TWh, bare ca. 1% av kraftproduksjonen hittil, og for øyeblikket har vi begynt å nettoimportere igjen pga. tørre varsler. Vi er på solminimum og kan få en langt kaldere vinter enn det alle værmodellene viser, foreløpig holder det i alle fall stikk.

    Men altså, det har ikke vært eksportert “over en lav sko” hittil, og det er ingenting som tilsier at det vil skje heller. Blir det en kald vinter i Vest-Europa vil prisene øke over alt, og da vil vi eksportere i spisslasttimene og importere nattestid og i helgene. En kraftprodusent vil ikke ha noen grunn til å “tømme” reservoarene sine dersom han forventer høyere priser framover pga. kaldt vær. Han må også ta hensyn til at han skal ha nok kraft til sine kunder fra egen produksjon, hvis ikke risikerer han å måtte kjøpe inn dyrt fra andre.

  4. SHO says:

    Er det de siste dagers nettoimport til Norge fra EU som kan forklare økningen i norsk strømpris denne gang?

    Det som er skremmende er at vi nå er helt i begynnelsen av kuldeperioden i Sør-Norge og så øker strømprisen med 77%. Blir vel skikkelig berg- og dalbane fremover.

  5. Både og tror jeg, sjøl tror jeg ikke importen var viktigste faktor fordi den stort sett har skjedd i lavlastperioder hvor prisen utenlands har vært lavere enn i Norge. På den annen side har nok eksport i topplasttimene bidratt til å øke prisen noe i de timene. Men tørre varsler gir alltid prisoppgang i et markeds- og værbasert system som vi har nå fordi flere aktører ønsker å holde igjen vann i magasinene. Dermed krever de en høyere pris for levere. Kraftsystemet er en komplisert sak med mange ulike faktorer som spiller inn. Jeg følger kraftmarkedet ganske nøye, og for meg ser det nå ut til at man holder igjen vann særlig i NO5 pga. veldig tørre varsler framover, og fordi magasinkapasiteten her “bare” er på rundt 17 TWh sammenlignet med 34 TWh i NO2. NO5 (Nord-Hordaland og Sogn og Fjordane hovedsakelig) er utrolig viktig for Osloområdet og det sentrale Østlandet og domineres av kraftselskaper som ECO-energi og andre fra det området. De MÅ tenke på leveranseplikten overfor egne kunder og at de potensielt vil måtte kjøpe inn dyr kraft fra andre dersom de bruker for mye av sin egen nå.

    Til og med en slik sak som at Norges største kraftverk målt i effekt (hele 1240 MW) er satt ut av spill i noen dager pga. teknisk feil får betydning i kaldt vær som nå. F.eks på et tidspunkt i går ble hele 85% av kraftverkskapasiteten i NO2 brukt selv uten Kvilldal i drift, det betyr i praksis man kjørte på det remmer og tøy kan holde med resten. Jeg antar rundt 95% av kraftverkskapasiteten utenom Kvilldal ble brukt, det vil si alt utenom reserveaggregat. Slikt blir det høye priser av.

  6. Det som er HELT sikkert er at det koster det samme å produsere og distribuere norsk kraft i Norge uansett hva slags vær vi har eller hva som skjer i Europa, nemlig rundt 10 - 15 øre kilowatten for vannkraft. Sist det var ekstrempriser på norsk kraft, var det jeg som varslet Dagbladet at man drev og eksporterte mens det var lite vann igjen til hjemmemarkedet.

    Den gang var konklusjonen at både næringene og eierne (kommuner, fylker og stat) og avgiftsmottaker (staten) jubler over høye kraftpriser fordi en krone opp gir 50 milliarder mer i fortjeneste. Nei, jeg er ikke beroliget av ditt saklige (takk for det!) innlegg.

  7. Jeg prøvde heller ikke å berolige, men heller forklare hva som skjer ut i fra de premissene som gjelder :slightly_smiling_face:
    Nemlig nemlig at vi har et markedsbasert kraftsystem basert på værforhold i Norge og Norden og at vi har kraftkabler til utlandet samt at norske styresmakter har vedtatt fri konkurranse og innføring av CO2-avgifter bl.annet. Det er ikke CO2-avgift på vannkraft men med utenlandskabler koblet opp mot gass- og kullkraftverk som fordyrer produksjonen fra disse (altså karbonskatten) vil norske priser av og til bli høyere fordi man priser etter den dyreste nødvendige tilbyderen i markedet i et elspotområde.

    Dessuten, man kan like det eller ikke, men noen utenlandskabler må vi ha for å sikre oss i tørre år, hvis ikke ville vi måtte holde oss med flere dyre reservekraftverk. På den annen side er jeg absolutt åpen for å diskutere om vi etterhvert er i ferd med å få for mange utenlandsforbindelser og at det ikke vil være i norske forbrukeres interesse.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere