oss 150 kroner!
Strømbørsen takla ikke kombinasjonen av utenlandskabler og sprengingen av Nord Stream.
Da det høsten 2021 ble klart at Nord Stream-2 ikke skulle settes i drift, gikk kraftmarkdet i Europa i peak. Med de nye utenlandskablene NordLink og North Sea Link på plass samme år, slo prisene rett inn i Sør-Norge.
De høye og ustabile prisene ble en mare for både forbrukere og markedsfundamentalistene i kraftbransjen. Strømbørsen som skulle være et «nøytralt» system for rasjonell ressursforvaltning ble vanskelig å forsvare.
Mens folk reagerte på de ekstreme prisforskjellene vi fikk i landet, var det for det europeiske energiregimet RCC enda mer fatalt at prisområdene som i sin tid avløste regionale forsyningsansvar, ble et hinder for flyten av kraft fra Skandinavia til Mellom-Europa.
Strømbørsen skal egentlig være enkel: Strømmen flyter fra et prisområde til et naboområde. Fra der den er billig, til der den er dyr.
Jeg skrev litt om strømsjokket og børsens historie i desember 2021 her: Kraftmarkedet må temmes
Kraftregimet RCC innfører automatisert regulering av prisen
I august 2022 skrev Nettavisa om en «strømtunnel» til Danmark via Sverige som en mekanisme for å tvinge frem strømmen, i strid med markedskreftene. Den norske systemansvarlige Statnett bekreftet i 2023 at fremtidens løsning er «flytbasert markedskobling» som priser kraftoverføring dynamisk på sentralnettet, slik at strømmen tvinges gjennom områder, med i utgangspunktet lavere pris.
Ekstreme utslag har ført til debatt om den nye ordningen. Til Klassekampen i dag sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i konsulentselskapet Volue Insigh, at «algoritmen skal føre til at krafta skal flyte fra områder med lavest pris til områder med høyest pris, og at det skal gi en samfunnsøkonomisk gevinst for alle land som beregnes på denne måten. Når man ser på flere prisområder og land i én beregning, kan det derfor oppstå ulogisk flyt mellom to naboområder fordi krafta skal flyttes videre til andre områder som trenger den».
Videre sier han:
Det er AI-modeller som regner på hvor krafta skal flyte»
Når strømbørsen har kollapset bør den skrotes
Som jeg skrev i min artikkel i 2021, kan strømbørsen enkelt demonteres. Når systemet nå har kollapset og man innfører AI-styrte prismekanismer for å fordele strømmen i markedet, er det kun prestisje som holder børsen oppe. Børsen er ikke lenger et system for rasjonell ressursforvaltning av krafta.
Når reguleringsmyndighetene nå i realiteten har overtatt prisingen og det medfører enda større uforutsigbarhet, må vi få politisk bestemt kraftpris.
Forutsigbare priser er det beste for både forbrukere og produsenter og børsen trengs ikke.
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.
Nord Pool eies av Euronext (66%) og TSO Holding (34%).
TSO Holding er et felles holdingselskap som representerer de nordiske og baltiske stamnettoperatørene.
Euronext N.V. er et børsnotert selskap (ticker: ENX).
Blant de største institusjonelle eierne finner vi typisk globale kapitalforvaltere (tall fra rapportering rundt 2025–2026):
- BlackRock — rundt 4%
- The Vanguard Group — rundt 3,9%
- Massachusetts Financial Services (MFS) — rundt 5,3% (varierer)
- Norges Bank Investment Management (Oljefondet) — rundt 2,7%
