Økte strømpriser bare en liten begynnelse

5
Strømspekulant og milliardær Einar Aas og en av eiendommene hans.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Strømprisen til norske forbrukere består av flere deler, bl.a. strømavgift, nettavgift og strømpris i kWh m.m. Etter at Nei-til-avgiftspartiet FrP kom til makta i Energidepartementet (2013), har norske strømkunder fått ei ekstra STRØMAVGIFT på 3 milliarder (inkl. moms). Også NETTLEIEN har økt: I 2016 steg den med 4.3 % og i 2017 og 2018 ytterligere, slik at nettleien vil øke med mellom 30 og 50 prosent i løpet av få år. Og når det gjelder STRØMPRISEN, så er også den på vei oppover – kraftbransjen skylder på været og kulda, men i denne omgang har prisstigningen like mye å gjøre med halvtomme magasiner i Agder og Rogaland der altfor mye av krafta er sendt til EU. (Kilder: Energi Norge, Statistisk Sentralbyrå og Hegnar/VG).

Men alt dette er trolig bare småtteri i forhold til hva vi kan vente oss når ytterligere tre kabler til EU kommer i drift, og når norske husstander om 10 år får sin strømforsyning i hovedsak fra vindkraft i kombinasjon med nye strømmålere som skal få folk til å forstå at de helst bør bruke strøm om natta og om sommeren.

Nå er teksten foran egentlig bare en introduksjon til det som kommer nedenfor. Vi har mange ganger satt spørsmålstegn ved den måten kraftbransjen er organisert på. Det startet tidlig på 90-tallet med liberaliseringen av kraftomsetningen (bransjen fikk selge strømmen hvor den ville), og med privatiseringen av kraftbransjen (etableringen av aksjeselskaper) som førte til at kraftverkene etter hvert fikk helt andre interesser enn å levere stabil og billig strøm til befolkning, industri og offentlige arbeidsplasser.

Kraftbransjen, som altså opprinnelig hadde som mål å levere energi til industrien og å tjene folks velferdsinteresser, har fått nye mål: Inntektene skal ikke lenger nødvendigvis bare pløyes tilbake til eierne, men også brukes til ekspansjon og til «lønnsom» virksomhet. Kraftbransjen har fått for seg at bedriftene er blitt økonomiske «lokomotiver» med egne samfunnsmessige interesser – og vi har sett hvor galt det kan gå: Feilinvesteringene har vært mange og til dels katastrofale. Og det siste nye er ufornuftige investeringer i eksportkabler, ustabil vindkraft og «smarte» strømmålere som skal sikre ekstrainntekter til bransjen FRA NORSKE HUSSTANDER.

Et annet problem er den interne organiseringen av omsetningssystemet i bransjen. Det er ikke bare kraftprodusenter og nettbedrifter som skal tjene penger på kraftproduksjonen vår, i tillegg til stat og kommuner. Det er også etablert ytterligere et mellomledd med mange betegnelser – dels kalles de «strømleverandører», dels «tradere» og dels kraftspekulanter (NRK). Disse selskapene produserer ikke strøm – de lever av å kjøpe og å selge strøm. Antallet har variert litt de seinere årene – i dag er tallet nesten 150. De fleste kjenner navn som Norges Energi, Fjordkraft etc. Det er enorme fortjenester som høstes her – her er bare ett eksempel:

En av «traderne» er et enkeltmannsforetak eid av en person i Grimstad, Einar Aas. Ved å handle litt med den strømmen vi bruker, tjente han i 2016 hele 833 millioner (og betalte kr. 227 millioner i skatt). Også formuen er skyhøy. Dersom de godt over 100 traderne tjente like mye som enkeltmannsforetaket Einar Aas, altså nesten en milliard, skulle summen lett kunne bli mye mer enn 100 milliarder på å selge strøm til oss fra de kraftselskapene vi alle eier. Den strømprisen vi betaler, går altså i stor grad til traderne som ikke gjør noe produktivt arbeid, men som bare flytter penger. Og slik går det når markedet overtar – situasjonen blir så «komplisert» at alle mister oversikten.

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Dette høres ut som en form for snik-harmonisering av norske strømpriser med strømprisene i EU (og altså lenge før ACER har iverksatt sin framtidige harmoniseringspolitikk, strømpris inkl nettleie). Neste runde av dette bedrag, kan bli at man etter bygging av stadig flere nye strømkabler til utlandet, feks setter ned strømavgiften. En slik nedsettelse av strømavgifter kan ha null betydning for strømprisen til sluttbruker i og med at utenlandskablene presser opp norsk strømpris til europeisk nivå. Men kutt i strømavgiften vil kunne gi en stor økning i profitten/fortjenesten til norske strømprodusenter og strømleverandører (og kanskje det store flertallet av velgere tror på en slik eventyrfortellingen om at kutt i strømavgiften fører til billigere strøm i en situasjon med stor strømeksport).

    Med store profittmuligheter fra strømeksport kan det bli fristende å bygge ut mye mer vannkraft i Norge (og begrunnelsen for dette vil feks bli at Norge på selvutslettende og selvoppofrende vis må redde Europa fra CO2 døden, godhetstyranniet seirer på alle fronter).

    Men det er noe veldig viktig som man må være klar over i denne sammenheng.
    De store profittmulighetene som ligger i norsk strømproduksjon i en situasjon med utenlandskabler og privatisering (og evt ny vannkraftutbygging), vil etter all sansynlighet føre til at det norske politiske liv blir korrupt både politisk og økonomisk. I USA opplevde man dette under privatiseringsbølgen til Ronald Reagen. Til slutt gikk det så langt med økende korrupsjon i styre og stell i USA at Reagan-regjering til slutt så seg nødt til å stanse privatiseringen før hele det politiske miljø i USA gikk av hengslene og ble fullstendig gjennomkorrupt (hvor poltikere først feks tvangsgjennomførte privatisering for deretter å dukke opp med styreverv, fete stillinger og eierandeler i den privatiserte virksomheten). Antageligvis er Norge allerede mye mer gjennomkorrupt både politisk og økonomisk enn det mange er klar over. Den store byggesprekken på Stortinget er vel bare en liten indikasjon på hvordan situasjonen i Norge egentlig er? Men det tar vel tid før folk flest gjennomskuer spillet her til lands.

  2. baluba says:

    Når du til slutt nevner byggeskandalen på Stortingen vil jeg nevne at Olemic Thommesen i dag er sitert på at “Har ridd oss som et mareritt!” Dette er merkelig ettersom han i måneder unnlot å tilegne seg informasjon som var der? Hvem ville ligge våken om nettene og helst ikke vite noen ting? Det rimer dårlig med å være ansatt i en slik ansvarsfull stilling. Kan vi ikke bare sende ham til USA-enklaven Bosnia? Der er det jo lovløse tilstander fra før.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

  1. […] Men liberaliseringen av kraftbransjen begynte tidlig på 1990-tallet. Med privatiseringen av kraftbr… Mens vanlige forbrukere skulle lære seg å følge med på strømpriser og skifte leverandør når prisene steg ett øre eller to, åpnet dette nyskapte kraftmarkedet et rom for rene spekulanter og tradere. En konsekvens av liberaliseringen er at private aktører har skapt seg enorme formuer gjennom spekulasjon. […]

  2. En annen faktor er neomarxister som har funnet ut at basis for dagens Vesten er tilgjengelig og billig energi. Siden de ikke aksepterer Vestens nedarvede kultur, økonomiske og juridiske system og arbeider for en radikal samfunnsendring. Samt at arbeiderklassen ikke gidder å bidra gjennom væpnet revolusjon så har de måttet finne andre surrogater. En av de er Ardorno og Horkheimer ide om Domination of Nature. Istedet for proletariatets diktatur så satser de nå på naturens diktatur ved å overta eller politisere alt som har med miljø og klima å gjøre. Det er de som også er pådrivere for alt som gjør strømmen mindre tilgjengelig og dyrere.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.