Den uhyggelig viktige OPCW-rapporten og hvorfor mediene ikke snakker om den

0

Av Caitlin Johnstone.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen lekker nå beviser for at USA og dets allierte har bedratt verden nok en gang om nok en militær intervensjon, noe som burde være en historie på forsider over hele verden. Likevel, hvis du så på amerikanske overskrifter for nyhetsmedier, ville du tro det eneste som betyr noe akkurat nå, er å hengi seg til den barnslige fantasien om at Donald Trump på en eller annen måte magisk kan bli fjernet fra vervet via overordnet konsensus i et senat med republikansk flertall.

CounterPunch har publisert en bombe av en rapport fra journalisten Jonathan Steele som inneholder mange avsløringer om OPCW-skandalen som tidligere var ukjent for publikum.

Steele er en prisbelønnet journalist som jobbet som senior utenrikskorrespondent for The Guardian før denne avisa ble rensket for alle kritiske tenkere når det gjelder vestlig imperialisme; han gikk først inn i OPCW-kontroversen forrige måned med en uttalelse avgitt på BBC som avslørte eksistensen av en annen varsler om organisasjonens etterforskning av et angivelig kjemisk våpenangrep i Douma, Syria.

Her er hovedpunktene du må få med deg

1- Amerikanske myndighetspersoner forsøkte å presse OPCW-etterforskere til å tro at Assad-regjeringen var ansvarlig for Douma-hendelsen. Tjenestemennene ble plassert i samme rom som etterforskerne av OPCWs daværende statssjef Bob Fairweather, som etterforskerne selvfølgelig mente var et grovt upassende brudd på OPCWs forpliktelse til habilitet. Og husk at den amerikanske regjeringen allerede har en kjent historie om mobbing av OPCW, et tilsynelatende uavhengig og internasjonalt organ, for å tvinge det til å tillate å fremme agendaer for regimeskifte.

2- Varlseren «Alex» melder at intern dissens om OPCWs offisielle publikasjoner om Douma-hendelsen var langt mer allestedsnærværende enn tidligere kjent, og sa: «De fleste av Douma-teamet mente de to rapportene om hendelsen, delrapporten og sluttrapporten, var vitenskapelig av lav kvalitet, prosedyremessig irregulær og muligens forfalsket. ”

3- Alle unntatt ett medlem av teamet var enige i Engineering Assessment at det var langt mer sannsynlig at klorsylindrene ble plassert manuelt på stedet av folk på bakken.

4- Ian Henderson, den sørafrikanske ballistikkeksperten hvis navn ble signert på den lekkede Engineering Assessment, ser ut til å ha vært ansvarlig for å lekke den. Hvorvidt Henderson selv var involvert i lekkasjen, var ikke tidligere kjent for publikum.

5 – Etterforskerne opplevde press mot å si noe om sine funn om at det ikke fant sted noe kjemisk angrep, med Alex som kalte det «elefanten i rommet som ingen turte å nevne eksplisitt».

6- OPCWs sluttrapport om Douma-hendelsen hevdet eksplisitt etterforskningen fant «rimelig grunn til å slå fast at bruken av et giftig kjemisk stoff som våpen hadde funnet sted. Dette giftige kjemikaliet inneholdt reaktivt klor. Det giftige kjemiske stoffet var sannsynligvis molekylært klor”. Men ifølge Alex var nivåene sammenlignbare med eller til og med lavere enn Verdens helseorganisasjons anbefalte klornivåer for drikkevann. Dette ekstremt avgjørende faktum ble aktivt og gjentatte ganger utelatt fra OPCWs offentlige rapportering på en måte som Alex beskriver som «bevisst og uregelmessig».

7- Steele nevnte forrige måned at han uten hell hadde prøvd å få kontakt med OPCW for å få dem til å kommentere den andre OPCW varslerenes avsløringer, og i sin nye artikkel bekrefter han at organisasjonen fortsatt unngår ham, med både Fairweather og OPCWs mediekontor som nekter å svar. La Repubblicas Stefania Maurizi har også rapportert at OPCW unngår pressen i denne viktige saken. OPCW svarte på pressehenvendelser etter at den første varsleren dukket opp i mai, men det ser ut til at noen har gitt ordre om å slutte å gjøre det med påstandene fra denne andre varsleren.

Hvis det var noen som helst sammenheng mellom nyhetsverdi og faktisk nyhetsdekning, ville OPCW-skandalen fått overskrifter over hele verden i dag. I stedet er det bevis på at USA og dets allierte begikk en krigsforbrytelse basert på falsk informasjon og at en antatt uavhengig vaktbikkjeorganisasjon hjalp dem med å dekke den knapt registrert. Hvorfor det?

Hvis du spør Syria-narrativ forvaltere som The Guardians George Monbiot eller The Intercepts Mehdi Hasan, er dette ikke en stor historie, fordi selv om Assad ikke var ansvarlig for Douma-hendelsen, spiller det ingen rolle fordi han fortsatt er veldig dårlig mann. Men dette er en ekstremt intellektuelt uærlig tilsløring fra deres side, fordi dette ikke har noe å gjøre med om Bashar al-Assad er en hyggelig person eller ikke. OPCW som dekker opp sine funn som fritar den syriske regjeringan når det gjelder Douma, er ikke viktig fordi det ville bety at Assad er en god person, det er viktig fordi det betyr at USA har bedratt verden om enda en militær intervensjon. Og det vil gjøre det mye vanskeligere for USA å skaffe offentlig støtte til andre militære intervensjoner i fremtiden.

Noe som selvfølgelig er den faktiske grunnen til at den politiske / medieklassen ignorerer OPCW-skandalen. Militær vold er det limet som holder det USA-sentrerte imperiet sammen, noe som betyr at det er av største strategiske betydning at det imperiet beholder evnen til å skaffe samtykke til militær vold også i fremtiden. Fordi plutokratstyrte nyhetsmediekanaler er satt sammen på en slik måte at deres ansatte vet at deres karrierer er avhengige av å beskytte imperiet som den plutokratiske klassen er bygget på, er OPCW-skandalen en åpenbar no-go for alle som ønsker å fortsatt ha en jobb.

Denne artikkelen ble først publisert på CaitlinJohnstone.com. Artikkelen er litt forkortet.

– «Gassangrepet» i Douma var arrangert, sier berømt MIT-forsker

Enda et dokument avslører det falske gassangrepet i Douma

BBCs Syriareporter: – Jeg kan bevise at gassepisoden i Douma var fabrikert

Bevisene det aldri var meningen vi skulle se om «gass»-angrepet i Douma

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
Forrige artikkelNATO utvider til verdensrommet
Neste artikkelHvorfor skal Norge fullelektrifiseres når verden rundt oss står på stedet hvil?
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."