oss 100 kroner!
Av Einar N. Strømmen & Tor G. Syvertsen.
Professorer emeriti, Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU
For femti år siden konstaterte Herbert Simon: «I en informasjonsrik verden vil informasjonsflommen skape knapphet på noe annet— en mangel på hva det er informasjon legger beslag på. Hva informasjon forbruker er ganske åpenbart: den forbruker mottakerens oppmerksomhet. Derfor vil overflod av informasjon skape mangel på oppmerksomhet og behov for å fordele oppmerksomhet effektivt blant alle informasjonskildene som vil forbruke den» (vår oversettelse).
Siden den gang har syndfloden av digital informasjon økt eksponentielt, og galskapen nærmer seg Yottabyte-nivå; ingen vet hvor det kommer til å ende…
Det er ikke bare volum som utgjør problemet. Mange er hjelpeløst hekta på ”Tech’s Four Horsemen Of The Cyber Apocalypse”: Facebook, Amazon, Google og Apple (FAGA), kommersielle selskaper som hele tiden overvåke deg på alle måter. De kryper inn i hodet på deg, påvirker tankene dine, kontrollerer deg og stjeler pengene dine…! Facebook, eller Fjesboka som mange ynder å kalle den, har nylig lansert Fakecoin Libra, et dårlig skjult forsøk på å kontrollere alle dine økonomiske transaksjoner.
Bruce Schneier observerte: “Når noe er gratis, er du ikke kunden, du er produktet” (vår oversettelse). Det er penger å tjene for den som får adgang til privatlivet ditt, de selger deg de vet om deg til enhver betalingsvillig skurk…!
Kryptostigmergi kan avlaste noe av åket; det er et enkelt prinsipp som fremmer nytte og kvalitet fremfor kvantitet og utnyttelse. Konseptet bygger på stigmergisk koordinering ved hjelp av kryptovaluta. Prinsippet kan brukes for all slags digitalt informasjonsarbeid, som programutvikling, publisering, produktdesign eller -modellering …, til og med til administrative oppgaver. Det kan omfatte alle digitale objekter; passiv tekst, program, bilder, videoer, sågar byråkratisk og juridisk svada.
Kryptostigmergi kan strømlinjeforme informasjonsprosessen. Overflødige informasjonsobjekter, funksjoner eller aktører kan raskt avsløres og elimineres. Kryptostigmergi er «cypherpunkens» svar på Herbert Simon‘s femti år gamle visjon om «Designing organizations for an information-rich world«.
Som Paul Baran sa: «Automatisering av informasjonsflyten er datarevolusjonens kjerne» (vår oversettelse).
Stigmergi
For seksti år siden skapte den franske zoologen Pierre-Paul Grassé begrepet stigmergi mens han studerte innebygde koordineringsmekanismer blant termitter. De bygger kjempemessige underjordiske boligområder med transportveier, ventilasjon og fuktkontroll. Han studerte hvordan millioner av blinde små skapninger kunne bygge slike velfungerende og komplekse systemer. Grassé oppdaget at når en termitt hadde gjort et stykke arbeid, la den igjen en luktmarkering som senere utløste tilsvarende eller kompletterende arbeid hos andre termitter. På denne måter fungerte omgivelsen som et effektivt medium for usynlig, distribuert kommunikasjon.
Grassé definerte begrepet stigmergi som «stimulering av arbeidsinnsats basert på prestasjon.» Det er sammensatt av de greske ordene stigma, et tegn eller merke, og ergon, arbeid eller handling. Det definerer altså arbeid eller handling stimulert av merker i omgivelsene.
Stigmergetisk koordinering fungerer i praksis; termitter og andre sosiale insekter er planetens virkelige byggmestere. Nordøst i Brasil har man oppdaget et termitt-samfunn som dekker et sammenhengende areal på omtrent 230000 km2 (på størrelse med Romania). Et underverk, som ved hjelp av stigmergi har vært bygget og vedlikeholdt over en periode på 4000 år. Mennesker kan kun beundre dette mesterverket med misunnelse.
Der menneskene bruker hierarkisk byråkrati med kommando og kontroll, til hinder for effektivitet og godt håndverk, setter termittene hele sin lit til enkelhet og tro på individet.
Jim Rohn bemerket: «Alle bør studere maur. De har en fantastisk firedelt filosofi; Gi aldri opp, se fremover, vær positiv og gjør alt du kan» (vår oversettelse).
Salomos Ordspråk 6: «Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, sørger den dog om sommeren for sitt livsopphold og sanker om høsten sin føde.«
Menneskelig stigmergi
Det globale handelsmarked har i lange perioder vært det fremste eksempel på stigmergetisk koordinering av menneskelig arbeid. Produksjon og handel har vært koordinert i et fritt marked med penger som signaliserende smøremiddel. Den skotske filosofen Adam Smith kalte fenomenet «den usynlige hånd«. I artikkelen «The Use of Knowledge in Society» forklarte Friedrich August von Hayek hvordan kunnskap blir brukt og koordinert ved hjelp av prismekanismen i markedet.
Francis Heylighen bemerket: «Det mest kjente eksempel på stigmergisk selv-organisering er antagelig markedets “usynlige hånd”: kjøp og salg etterlater et merke som påvirker handelsvarens pris, som i sin tur påvirker ytterligere transaksjoner av varen…«, og:»Men det finnes også tilfeller hvor kvantitativ stigmergi har en negativ påvirkning hvor et kraftig signal leder til mindre aktivitet. Et eksempel er den markedsmekanismen hvor betydelige oppkjøp av en vare eller tjeneste reduserer tilbudet og øker prisen, et kvantitativt avtrykk fra kjøp og salg av en vare. Høyere pris vil normalt føre til mindre omsetning, dvs. negativ stimulans. Mindre omsetning vil i sin tur føre til lavere pris…» (vår oversettelse).
Linux og Wikipedia er eksempler på åpen, distribuert digital produksjon hvor stigmergi ser ut til å fungere.
Superdistribusjon
Tenkeren og programmereren Brad Cox foreslo en metode for produksjon og distribusjon av digitale objekter (digitale konfigurasjoner av «bits»), og kalte den «superdistribusjon«. Metoden var tenkt å fungere like smidig som produksjon og distribusjon av fysiske produkter (konfigurasjoner av atomer); han sa: “jeg har mange ganger brukt en vanlig blyanten som eksempel. Jeg spør publikum hva som er enklest å lage, en vanlig blyant av tre eller en digital blyant som for eksempel Microsoft Word. Folk er oftest enige om at det må være blyanten av tre, helt til jeg forteller dem at Microsoft Word ble laget av åtte programmerere, mens tusenvis av mennesker bidrar for å produsere en blyant av tre. Ingen av disse menneskene vil mestre hele den kjeden av kompleksitet som kreves for å hugge tømmer, grave ut grafitt, smelte metall, lage lakk, dyrke rapsolje, osv. Kompleksiteten er innebygd i blyanten, men er skjult for brukeren.” (Masterminds of Programming, side 263).
Blyantens bestanddeler (fra: Brad Cox: Is Software Engineering?)
Hittil har superdistribusjon hatt ubetydelig innflytelse på programvareutvikling. Programmene blir stadig mer komplekse og ubrukelige, men det skyldes kanskje at de nedlesses med innebygd overvåking av brukerne…?
Digital distribusjon basert på blokkjeder ser ut til å ha potensiale på mange områder («Defining Property in the Digital Environment«), og det finnes fungerende eksempler som Ujo og Inmusik…
Nettleseren Brave og «Basic Attention Token» (BAT)
Blant de digitale gribbene ser nettleseren Brave ut som et unntaket i en mer human retning. Brave kommer med en annonseringsplattform som kun tillater annonser fra tiltrodde aktører. Den britiske avisen The Guardian er eksempel på en «verified publisher» hos Brave, på linje med noen krypto-magasiner. Brave hevder å blokkere uønskede annonser og alle former for spionasje, infiltrasjon, og overvåking. Etter en prøvetid på et noen måneder ser Brave ut til å holder sine løfter.
Den viktigste nyheten med Brave er kryptovalutaen BAT («Basic Attention Token«), et belønningssystem som opptjenes automatisk ved å bruke oppmerksomhet på digitale annonser, produkter eller tjenester. BAT kan kjøpes og veksles i kryptovekslere (som Coinbase ), den kan også kjøpes med fiat-penger.
Det innovative ved BAT er at den kan brukes til å belønne digitale produkter eller -tjenester som man verdsetter.
Kryptostigmergiske organisasjoner
Brad Cox’ tanke bak superdistribusjon var at programutviklere ikke belønnes for bruk av tid til produksjon eller kopiering, men for brukerens nytte av programvaren. Dermed stimuleres utvikling av gjenbrukbare digitale komponenter av høy bruksmessig kvalitet…
I et åpent marked balanseres tilbud av etterspørsel, dvs. kundens opplevelse av nytte bestemmer produsenten belønning.
I vårt felles digitale informasjonsrom (World Wide Web) er det et skrikende behov for et markedssystem for produksjon og kompensasjon som belønner kvalitet og nytte fremfor volum og smålig sensasjon.
Oppmerksomhet er en begrenset ressurs som tilhører forbrukeren. Fordeling av denne ressursen ble beskrevet av Herbert Simon:
«…Nøyaktig beskrivelse av et forbruksproblem, krever en metode for å kvantifisere ressursen som forbrukes; og denne enheten må være presis og uforanderlig. Vi har alle hørt om «informasjons-bits» — en enhet innført av Shannon i forsøk på å designe et effektivt kommunikasjonssystem. Kanskje skal vi tenke på å måle oppmerksomhetskapasitet i et informasjonssystem i en lignende enhet.
Dessverre er ikke bits den rette enheten.
Måleproblemet har en relativt enkel løsning. Knappe ressurser kan måles med hvor mye tid som forbrukes på formidlingen. Menneskene og vår tids regnemaskiner er hovedsakelig serielle. Hvis de har oppmerksomhet rettet et bestemt sted, kan de ikke samtidig ha sin oppmerksomhet rettet et annet sted. Det er en annen måte å si at oppmerksomhet er en begrenset ressurs …«
Vi ser frem til et digitalt marked med belønningsmekanisme bestemt av kundenes oppmerksomhet; en kryptostigmergetisk organisering, ikke ulikt termitt-samfunnets egenskaper, og som bygger på:
- kompetanse; kunnskap om oppgaveløsning og informasjonssøk
- autonomi; fri bruk av egen oppmerksomhet og innsats; helt uten ekstern kontroll og styring fra uvitende og pengegriske sjefer
- målrettet; innsatsen rettes mot å oppnå mål (individuelle eller felles).
I dette system er det forbudt å sende informasjon; den kryptostigmergetiske kommunikasjonsmåten er at den som behøver informasjon, henter den fra et felles, digitalt informasjonsrom. Dette er det sentrale punkt ved digitalisering av organisasjoner!
Kryptovalutaen BAT illustrerer poenget; den er en målbar, knapp ressurs som kan byttes mot en annen knapp ressurs: oppmerksomhet. Den er både signal og penger; den brukes til betaling for informasjon som man synes er nyttig.
Jo mer nyttig informasjon produsenten leverer, desto mer vil han belønnes. Det unyttige vil visne og kan fjernes…
Vi foreslår en tredelt belønningsmekanisme:
R = ɑP + βA + ɣD
hvor:
- R er samlet belønning opptjent over en periode (dag/uke/måned/år/liv/…).
- P er belønning for deltakelse eller produksjon i en informasjonsgruppe, avdeling, prosjekt, …; en slags deltakerlønn (borgerlønn) som vil motvirke at noen faller helt utenfor fordi de ikke bidrar.
- A er belønning for hver gang noen henter et informasjonsobjekt,
- D er donasjoner fra dem som synes at informasjonsobjektet er så nyttig at produsenten fortjener en oppmerksomhet.
- ɑ, β, ɣ er koeffisienter som bestemmes etter utprøving og erfaring.
Bemerkninger
Enhver kryptostigmergisk organisasjon kan bli rasert av kjeltringer som planter informasjon for å høste individuell gevinst i stedet for felles fordel, eller av populistisk oppførsel fra umoralske individer med det formål å gi kortsiktige fordeler, og av grådige grupperinger som utnytter menneskelig dårskap (jf. Fjasbøker).
Vi tror imidlertid at kryptostigmergiske verdier og holdninger vil vinne fram, slik vi erfarer med den første og dominerende kryptovalutaen Bitcoin. Basert på tillit har den utviklet seg i mer enn ti år uten innblanding fra privatpersoner eller offentlig byråkrati. Vi håper på tilsvarende utvikling for BAT, og at vi etter hvert får flere kryptostigmergetiske valutaer og organisasjoner.
John Maynard Keynes konstaterte forøvrig at “På lang sikt er et villedende begrep, på lang sikt er vi alle døde…” (vår oversettelse). Ikke desto mindre, på sikt vil menneskene måtte vende tilbake til digitale autopoietiske organisasjoner basert på kryptovaluta som stigmergetiske stimuli i det digitale rommet vi er så avhengige av…
