Kryptostigmergi

20
Stigmergetisk koordinering i praksis: en stærflokk koordinerer sine bevegelser hurtig og perfekt. Shutterstock

Av Einar N. Strømmen & Tor G. Syvertsen.

Professorer emeriti, Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU


For  femti år siden konstaterte Herbert Simon: «I en informasjonsrik verden vil informasjonsflommen skape knapphet på noe annet— en mangel på hva det er informasjon legger beslag på. Hva informasjon forbruker er ganske åpenbart: den forbruker mottakerens oppmerksomhet. Derfor vil overflod av informasjon skape mangel på oppmerksomhet og behov for å fordele oppmerksomhet effektivt blant alle informasjonskildene som vil forbruke den» (vår oversettelse).

Siden den gang har syndfloden av digital informasjon økt eksponentielt, og galskapen nærmer seg Yottabyte-nivå; ingen vet hvor det kommer til å ende…

Det er ikke bare volum som utgjør problemet. Mange er hjelpeløst hekta på ”Tech’s  Four Horsemen Of The Cyber Apocalypse”: Facebook, Amazon, Google og Apple (FAGA), kommersielle selskaper som hele tiden overvåke deg på alle måter. De kryper inn i hodet på deg, påvirker tankene dine, kontrollerer deg og stjeler pengene dine…! Facebook, eller Fjesboka som mange ynder å kalle den, har nylig lansert Fakecoin Libra, et dårlig skjult forsøk på å kontrollere alle dine økonomiske transaksjoner.

Bruce Schneier observerte: “Når noe er gratis, er du ikke kunden, du er produktet” (vår oversettelse). Det er penger å tjene for den som får adgang til privatlivet ditt, de selger deg de vet om deg til enhver betalingsvillig skurk…!

Kryptostigmergi kan avlaste noe av åket; det er et enkelt prinsipp som fremmer nytte og kvalitet fremfor kvantitet og utnyttelse. Konseptet bygger på stigmergisk koordinering ved hjelp av kryptovaluta. Prinsippet kan brukes for all slags digitalt informasjonsarbeid, som programutvikling, publisering, produktdesign eller -modellering …, til og med til administrative oppgaver. Det kan omfatte alle digitale objekter; passiv tekst, program, bilder, videoer, sågar byråkratisk og juridisk svada.

Kryptostigmergi kan strømlinjeforme informasjonsprosessen. Overflødige informasjonsobjekter, funksjoner eller aktører kan raskt avsløres og elimineres. Kryptostigmergi er «cypherpunkens» svar på Herbert Simon‘s femti år gamle visjon om «Designing organizations for an information-rich world«.

Som Paul Baran sa: «Automatisering av informasjonsflyten er datarevolusjonens kjerne» (vår oversettelse).

Stigmergi

For seksti år siden skapte den franske zoologen Pierre-Paul Grassé begrepet stigmergi mens han studerte innebygde koordineringsmekanismer  blant termitter. De bygger kjempemessige underjordiske boligområder med transportveier, ventilasjon og fuktkontroll. Han studerte hvordan millioner av blinde små skapninger kunne bygge slike velfungerende og komplekse systemer. Grassé oppdaget at når en termitt hadde gjort et stykke arbeid, la den igjen en luktmarkering som senere utløste tilsvarende eller kompletterende arbeid hos andre termitter. På denne måter fungerte omgivelsen  som et effektivt medium for usynlig, distribuert  kommunikasjon.

Grassé definerte begrepet stigmergi som «stimulering av arbeidsinnsats basert på prestasjon.» Det er sammensatt av de greske ordene stigma, et tegn eller merke, og ergon, arbeid eller handling. Det definerer altså arbeid eller handling stimulert av merker i omgivelsene.

Stigmergetisk koordinering fungerer i praksis; termitter og andre sosiale insekter er planetens virkelige byggmestere. Nordøst i Brasil har man oppdaget et termitt-samfunn som dekker et sammenhengende areal på omtrent 230000 km2 (på størrelse med Romania). Et underverk, som ved hjelp av stigmergi har vært bygget og vedlikeholdt over en periode på 4000 år. Mennesker kan kun beundre dette mesterverket med misunnelse.

Der menneskene bruker hierarkisk byråkrati med kommando og kontroll, til hinder for effektivitet og godt håndverk, setter termittene hele sin lit til enkelhet og tro på individet.

Jim Rohn bemerket: «Alle bør studere maur. De har en fantastisk firedelt filosofi; Gi aldri opp, se fremover, vær positiv og gjør alt du kan» (vår oversettelse).

Salomos Ordspråk 6: «Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, sørger den dog om sommeren for sitt livsopphold og sanker om høsten sin føde.«

Menneskelig stigmergi

Det globale handelsmarked har i lange perioder vært det fremste eksempel på stigmergetisk koordinering av menneskelig arbeid. Produksjon og handel har vært koordinert i et fritt marked med penger som signaliserende smøremiddel. Den skotske filosofen  Adam Smith kalte fenomenet «den usynlige hånd«. I artikkelen «The Use of Knowledge in Society» forklarte Friedrich August von Hayek hvordan kunnskap blir brukt og koordinert ved hjelp av prismekanismen i markedet.

Francis Heylighen bemerket: «Det mest kjente eksempel på stigmergisk selv-organisering er antagelig markedets “usynlige hånd”: kjøp og salg etterlater et merke som påvirker handelsvarens pris, som i sin tur påvirker ytterligere transaksjoner av varen…«, og:»Men det finnes også tilfeller hvor kvantitativ stigmergi har en negativ påvirkning hvor et kraftig signal leder til mindre aktivitet. Et eksempel er den markedsmekanismen hvor betydelige oppkjøp av en vare eller tjeneste reduserer tilbudet og øker prisen, et kvantitativt avtrykk fra kjøp og salg av en vare. Høyere pris vil normalt føre til mindre omsetning, dvs. negativ stimulans. Mindre omsetning vil i sin tur føre til lavere pris…» (vår oversettelse).

Linux og Wikipedia  er eksempler på åpen, distribuert  digital produksjon hvor stigmergi ser ut til å fungere.

Superdistribusjon

Tenkeren og programmereren Brad Cox foreslo en metode for produksjon og distribusjon av digitale objekter (digitale konfigurasjoner av «bits»), og kalte den «superdistribusjon«. Metoden var tenkt å fungere like smidig som produksjon og distribusjon av fysiske produkter (konfigurasjoner av atomer); han sa: “jeg har mange ganger brukt en vanlig blyanten som eksempel. Jeg spør publikum hva som er enklest å lage, en vanlig blyant av tre eller en digital blyant som for eksempel Microsoft Word. Folk er oftest enige om at det må være blyanten av tre, helt til jeg forteller dem at Microsoft Word ble laget av åtte programmerere, mens tusenvis av mennesker bidrar for å produsere en blyant av tre. Ingen av disse menneskene vil mestre hele den kjeden av kompleksitet som kreves for å hugge tømmer, grave ut grafitt, smelte metall, lage lakk, dyrke rapsolje, osv. Kompleksiteten er innebygd i blyanten, men er skjult for brukeren.” (Masterminds of Programming, side 263).

Blyantens bestanddeler (fra: Brad Cox: Is Software Engineering?)

Hittil har superdistribusjon hatt ubetydelig innflytelse på programvareutvikling. Programmene blir stadig mer komplekse og ubrukelige, men det skyldes kanskje at de nedlesses med innebygd overvåking av brukerne…?

Digital distribusjon basert på blokkjeder ser ut til å ha potensiale på mange områder («Defining Property in the Digital Environment«), og det finnes fungerende eksempler som Ujo og Inmusik

Nettleseren Brave og «Basic Attention Token» (BAT)

Blant de digitale gribbene ser nettleseren Brave ut som et  unntaket i  en mer human retning. Brave kommer med en annonseringsplattform som kun tillater annonser fra tiltrodde aktører. Den britiske avisen The Guardian er eksempel på en «verified publisher» hos Brave, på linje med noen krypto-magasiner. Brave hevder å blokkere uønskede annonser og alle former for spionasje, infiltrasjon, og overvåking. Etter en prøvetid på et noen måneder ser Brave ut til å holder sine løfter.

Den viktigste nyheten med Brave er kryptovalutaen BAT («Basic Attention Token«), et belønningssystem som opptjenes automatisk ved å bruke oppmerksomhet på digitale annonser, produkter eller tjenester. BAT kan kjøpes og veksles  i kryptovekslere (som Coinbase ), den kan også kjøpes med fiat-penger.

Det innovative ved BAT er at den kan brukes til å belønne digitale produkter eller -tjenester som man verdsetter.

Kryptostigmergiske organisasjoner

Brad Cox’ tanke bak superdistribusjon var at programutviklere ikke belønnes for bruk av tid til produksjon eller kopiering, men for brukerens nytte av programvaren. Dermed stimuleres utvikling av gjenbrukbare digitale komponenter av høy bruksmessig kvalitet…

I et åpent marked balanseres tilbud av etterspørsel, dvs. kundens opplevelse av nytte bestemmer produsenten belønning.

I vårt felles digitale informasjonsrom (World Wide Web) er det et skrikende behov for et markedssystem for produksjon og kompensasjon som belønner kvalitet og nytte fremfor volum og smålig sensasjon.

Oppmerksomhet er en begrenset ressurs som tilhører forbrukeren. Fordeling av denne ressursen ble beskrevet av Herbert Simon:

«…Nøyaktig beskrivelse av  et forbruksproblem, krever en metode for å kvantifisere ressursen som forbrukes; og denne enheten må være presis og uforanderlig. Vi har alle hørt om  «informasjons-bits» — en enhet innført av Shannon i forsøk på å designe et effektivt kommunikasjonssystem. Kanskje skal vi tenke på å måle oppmerksomhetskapasitet i et informasjonssystem i en lignende enhet.

Dessverre er ikke bits den rette enheten.

Måleproblemet har en relativt enkel løsning. Knappe ressurser kan måles med hvor mye tid som forbrukes på formidlingen. Menneskene og vår tids regnemaskiner er hovedsakelig serielle. Hvis de har oppmerksomhet rettet et bestemt sted, kan de ikke samtidig ha sin oppmerksomhet rettet et annet sted. Det er en annen måte å si at oppmerksomhet er en begrenset ressurs «

Vi ser frem til et digitalt marked med belønningsmekanisme bestemt av kundenes oppmerksomhet; en kryptostigmergetisk organisering, ikke ulikt termitt-samfunnets egenskaper, og som bygger på:

  • kompetanse; kunnskap om  oppgaveløsning  og informasjonssøk
  • autonomi; fri bruk av egen oppmerksomhet og innsats; helt uten ekstern kontroll og styring fra uvitende og pengegriske sjefer
  • målrettet; innsatsen rettes mot å oppnå mål (individuelle eller felles).

I dette system er det forbudt å sende informasjon; den kryptostigmergetiske kommunikasjonsmåten er at den som behøver informasjon, henter den fra et felles, digitalt informasjonsrom.  Dette er det sentrale punkt ved digitalisering av organisasjoner!

Kryptovalutaen BAT illustrerer poenget; den er en målbar, knapp ressurs som kan byttes mot en annen knapp ressurs: oppmerksomhet. Den er både signal og penger; den brukes til betaling for informasjon som man synes er nyttig.

Jo mer nyttig informasjon produsenten leverer, desto mer vil han belønnes. Det unyttige vil visne og kan fjernes…

Vi foreslår en tredelt belønningsmekanisme:

R = ɑP + βA + ɣD

hvor:

  • R er samlet belønning opptjent over en periode (dag/uke/måned/år/liv/…).
  • P er belønning for deltakelse eller produksjon i en informasjonsgruppe,  avdeling, prosjekt, …; en slags deltakerlønn (borgerlønn) som vil motvirke at noen faller helt utenfor fordi de ikke bidrar.
  • A er belønning for hver gang noen henter et informasjonsobjekt,
  • D er donasjoner fra dem som synes at informasjonsobjektet er så nyttig at produsenten fortjener en oppmerksomhet.
  • ɑ, β,  ɣ er koeffisienter som bestemmes etter utprøving og erfaring.

Bemerkninger

Enhver kryptostigmergisk organisasjon kan bli rasert  av kjeltringer som planter informasjon for å høste individuell gevinst i stedet for felles fordel, eller av populistisk oppførsel fra umoralske individer med det formål å gi kortsiktige fordeler, og av grådige grupperinger som utnytter menneskelig dårskap (jf. Fjasbøker).

Vi tror imidlertid at kryptostigmergiske verdier og holdninger vil vinne fram, slik vi erfarer med den første og dominerende kryptovalutaen Bitcoin. Basert på tillit har den utviklet seg i mer enn ti år uten innblanding fra privatpersoner eller offentlig byråkrati. Vi håper på tilsvarende utvikling for BAT, og at vi etter hvert får flere kryptostigmergetiske valutaer og organisasjoner.

John Maynard Keynes konstaterte forøvrig at  “På lang sikt er et villedende begrep,  på lang sikt er vi alle døde…” (vår oversettelse). Ikke desto mindre, på sikt vil menneskene måtte vende tilbake til digitale autopoietiske organisasjoner basert på kryptovaluta som stigmergetiske stimuli i det digitale rommet vi er så avhengige av…


Les også:

Om å forstå hva vi ikke forstår

På veg mot organisasjon 5.0

Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Fjøsboka, for kølsvarte. Fjøset er huset saueflokken bor i mens bonden arrangerer ulvejakt for den lokale militsen, right?

    Fjesing er noe annet, det er en fisk, og som sådan antakelig for frisk til å la seg telles og oppføres i noe slags fjesingregister av irriterende, snusfornuftige og systemlojale geitekillinger som tilfeldigvis har lært seg å telle på klovene.

    Makan.

  2. AnneBrit says:

    Fjesingen har et giftig stikk- så helt ueffent er det ikke.

  3. AnneBrit says:

    Veldig spennende saker.
    Jeg har bare lyst til å sette et lite spørsmålstegn ved belønningssystemer. Hvorfor trenger vi egentlig det?
    Utover å få dekket produksjonskostnadene, er etterspørsel belønning i seg selv. Bare spør alle You Tuberne eller denne smykkeproduserende kjerringa.

    Jeg er heller ikke enig i at penger fungerer som smøremiddel - det er kun i den illegale økonomien. Penger er livsblodet, som skal sørge for at alt havner på rett sted - og i dag også til rett tid. Alle opphopninger er i grunnen tegn på sykdom, og dreper like effektivt. Spør Trond Andresen om den modellen han utviklet for Steve Keen. Der får du det visualisert.

  4. Informasjonsflyten i samfunnet er i økende grad virtuell/digital, og derfor er temaene som dekkes her høyst aktuelle og interessante. Jeg fant artikkelen verdt å lese alene for Herbert Simon’s tidlige og geniale konseptualisering av oppmerksomhet som en begrensa ressurs - jeg er vant til å tenke at vi har begrensa makt/frihet til å påvirke/bli påvirket, men å definere sjølve vår oppmerksomhet som en gitt vitenskapelig størrelse var en litt uvant tanke, og er et nyttig, høyere konsept som jeg vil ta med meg videre. --For meg fremstår likevel artikkelen mer som en surrete brainstorming, enn en gjennomtenkt idé. Her er noen problemer med teksten som jeg finner kritikkverdig:

    Hva er målet, problemet og løysinga?
    Med velvilje kan man si at målet med artikkelen er å adressere hvordan man kan fordele oppmerksomhet effektivt. Men hva er effektivt? Hva er det overordnede målet? Tenkes kryptostigmergi - som er tittelen til artikkelen - å være sjølve løysinga, eller er den én av mange løysinger? Jeg leste artikkelen flere ganger for å skrive denne kommentaren, og fortsatt finner jeg budskapet i teksten å være vagt og diffust. Dette er et tegn på at artikkelforfatterene ikke sjølve er helt klar over hva de prøver å uttrykke (uklart).

    I mitt perspektiv er interesser(/behov/verdier) subjektive, og må reflekteres subjektivt. Politisk-økonomiske maktkonsentrasjoner med andre interesser enn meg vil ikke reflektere mine interesser på en god måte, og derfor er det et demokratisk problem når maktkonsentrasjoner kontrollerer hvilken informasjon folk kan uttrykke, og hvilken informasjon folk kan oppfatte. Dette er det generelle problemet ved informasjonsflyten i samfunnet, slik jeg ser det - ikke at jeg på YouTube blir dels anbefalt å se sensasjonelle eller tøysete videoer, eller at tjenesten er finansiert med reklamer for noe jeg ikke ønsker å kjøpe (eller verre: noe jeg ønsker å kjøpe). Problemet er hva du ikke får se i det hele tatt, og hva som med overlegg drukner i skeive algoritmer (som Ron Paul Liberty Report) pga. et fåtall sine ideologiske, politiske eller økonomiske interesser. --Tydeligvis er ikke artikkelforfatterne bevisst dette problemet, for deres eksempel nettleseren Brave/BAT-kryptovaluta er inga løysing på problemet jeg beskriver, da amerikanerne bak Brave/BAT bare ønsker å være den nye maktkonsentrasjonen/gatekeeperen (en ny “don’t be evil”).

    For mange konsepter og henvisninger.
    Akademikere har behov for å vise andre akademikere hvor kunnskapsrike de er. Her med litt uheldig utfall. --En nabo ville imponere meg med en overdådig pizza. Det var ikke måte på hvor mye han hakket opp og puttet på pizzaen. Men for å få stekt den måtte den stå ekstra lenge i ovnen, og det var likevel ikke nok. Den var svidd utenpå og rå inni, og nær uspiselig.

    Elendig presentrasjon av konsepter.
    I første avsnitt skrives det feks. “Kryptostigmergi kan avlaste noe av åket; det er et enkelt prinsipp som fremmer nytte og kvalitet fremfor kvantitet og utnyttelse. Konseptet bygger på stigmergisk koordinering ved hjelp av kryptovaluta.” Dette er intetsigende babbling, for man har ennå ikke presentert koden som kan gi setningene mening.

    Når artikkelen etter hvert opplyser hva stigmergi er, så er det fortsatt noe forvirrende. På norsk vil jeg uttrykke latinske “stigmergi” som kollektiv atferd gjennom hverandres avtrykk i miljøet. Vi ser jo at en forvirret Pål Steigan ikke har forstått dette når han legger til et bilde av en flyvende stærflokk - hvor stærene tilpasser sin bevegelse direkte til hverandre. (Men vi vet at Pål Steigan er konseptuelt handikappet og mener kommunisme betyr frihet uten å kunne forklare hvorfor, så det er kanskje dumt å bruke ham som et eksempel.)

    I avsnittet “Superdistribusjon” får vi ikke vite hva superdistribusjon er; vi får bare vite at det er en eller annen metode, og får presentert en analogi som liksom skal ha relevans til superdistribusjon. (For øvrig mislykket å påstå at blyanter er bedre “superdistribusjon” enn Microsoft Word, siden sistnevnte benytter seg av programmeringsspråk utviklet av hundrevis av personer. Man må dessuten bruke konkurranseutsatte PC’er, skjermer og tastaturer for å bruke Word. Og dobbelt-dessuten, så hadde jeg flere dårlige blyanter på barneskolen, mens viskelærene på tuppen stort sett var ubrukelige.) Først to avsnitt senere under en annen tittel opplyses det hva som er ment med superdistribusjon.

    Hva er konseptene’s relevans for det vage og diffuse budskapet?
    Artikkelen fokuserer mye på “stigmergi” - som er et interessant konsept i seg sjøl - men hva er relevansen? På YouTube kan alle oppvotere og nedvotere, abonnere og se mer av dem de liker, og du kan også krysse vekk kanaler du ikke vil se mer. Blant det politisk og ideologisk aksepterte er Youtube flinke til å gi mer oppmerksomhet til det folk liker, og til å anbefale videoer som er innenfor din smak. Dette er allerede “stigmergi”. Så hva er revolusjonerende med at du med nettleseren Brave først må KJØPE kryptovaluaten BAT for å ha særlig makt, og så bare kan bruke den på nettsteder som folka bak Brave godkjenner (som Guardian)? Her er det inga utvikling i dimensjonen “stigmergi”! Man har bare introdusert en sær og innvikla annen form for stigmergi. Brave/BAT er forresten en mindre demokratisk form for stigmergi enn feks. Reddit, hvor ingen brukere har mer enn én stemme til å opp- eller nedvotere innlegg og kommentarer (legge avtrykk), og hvor du ikke har mer makt på nettet fordi du bruker din høye, statsfinansierte lønning til å investere i BAT-kryptovaluta…

    Kryptovaluta er et pyramidespill, og kun ei “løysing” for uopplyste nerder.
    Kryptovaluta kan sammenlignes med gull, bare at den er helt uten praktisk verdi. Du kan investere i starten av pyramidespillet, eller i en heldig bølgedal, og bli rikere på bekostning av at andre blir fattigere, og that’s it. Kryptovaluta har for det meste “nytte” for kriminelle, perverse, narkiser, traffickere, overgripere, svindlere, osv., som vil holde seg unna rettsvesenet. For normale mennesker og samfunnet generelt har kryptovaluta vært en sløsing med intellektuelle og materielle ressurser - en samfunnsmessig distraksjon fra reelle problemer i samfunnet. …hvordan kan jeg forklare til uopplyste hvor tåpelig kryptovaluta egentlig er?

    Si at du har en 6-felts motorvei mellom Oslo og Trondheim. Så vil noen jernbane-nerder i tillegg bygge en jernbane mellom Oslo og Trondheim som skal overta mye av trafikken. Jernbane-nerdene selger aksjer i jernbanen, og skaper blest om hvor populær jernbanen kommer til å bli. Aksjene stiger og stiger i verdi. Så viser det seg at jernbanen er svært kostbar, bruker vanvittig mye strøm, og bare tar unna 1% av trafikken fra motorvegen uten at det i det hele tatt var behov for det for andre enn smuglere. Men jernbane-nerdene sier Hysj! Vi revolusjonerer samfunnet med denne jernbanen. Kjøp flere jernbaneaksjer for de vil bare fortsette å stige i verdi! -Dette er kryptovaluta.

    De som presenterer kryptovaluta som en løsning på samfunnets problemer er enkle og åndstomme sjeler. Artikkelforfatterne går slik fra å være surrehoder til å mot slutten av artikkelen avsløre seg som fjerne akademikere i en boble-tilværelse på NTNU:

    “Enhver kryptostigmergisk organisasjon kan bli rasert (…) av grådige grupperinger som utnytter menneskelig dårskap. Vi tror imidlertid at kryptostigmergiske verdier og holdninger vil vinne fram, slik vi erfarer med den første og dominerende kryptovalutaen Bitcoin.”

    Wikipedia:
    In an initial coin offering on May 31, 2017, BAT sold 1,000,000,000 BAT for a total of 156,250 Ethereum (US$35M) in less than 30 seconds. An additional 500,000,000 BAT was retained by the team for developer and user growth pools, which is used to promote the adoption of the platform.

    Linux og Wikipedia.
    Overnevnte er de andre eksemplene som gis på vellykket stigmergi. Linux er kanskje et bra eksempel, men hvor vellykket var det å tillate kommersiell bruk av Linux slik at Google nå kontrollerer Android og operativsystemet til brorparten av verdens mobiler? Jeg mener det ideelle ville være en sjølstyrt organisasjon med det eneste formål å utvikle, eller legge til rette for utviklingen av, et operativsystem for mobiler - altså at Linux Foundation sjøl var ansvarlige for “Android”.

    Wikipedia fungerer for ikke-politisk informasjon, men trass i at de er non-profit, så har de en maktkonsentrasjon av administratorer på toppen som mottar donasjoner og som stenger ute dissens. At Wikipedia er korrupt kan du lese om her. Eller du kan bare lese artikkelen deres om terror-organisasjonen White Helmets.

    Oppsummering.
    Ironisk nok produserte artikkelforfatterne en lite gjennomtenkt og surrete artikkel om å bruke den begrensa ressursen oppmerksomhet på en effektiv måte, noe som beslagla oppmerksomheten til dens tusen lesere (?) på en ineffektiv måte. Og på toppen av kransekaka anbefales kryptovaluta (!) som løysing på eventuelle problemer med informasjonsflyten i samfunnet. Jøss!
    Jeg tenker på NTNU Gløshaugen som noe av det beste Kongeriket Norge subsidierer, men denne artikkelen var jo åndelig sørgelig, og forfatterne bør kanskje holde seg til rene tekniske oppgaver.

    Jeg kan kort gi litt bedre åndsdanning: Den eneste røynda vi kjenner til er våre tanker, og slik eksisterer kun to tilstander - lidelse og behag. Mennesker og andre dyr må dekke sine grunnleggende behov for å ha det bra, og for å gjøre det trenger man en dose frihet/makt/innflytelse. Alle er først og fremst interessert i å reflektere sine egne interesser, og problemet med informasjonsflyten i samfunnet er derfor når den i for stor grad korrumperes av en maktkonsentrasjon (hvor det underliggende problemet er at man ikke forstår og klarer organisere seg på en måte som motvirker den naturlige tendensen til maktkonsentrasjon). For om de makteløse i samfunnet ikke får tilstrekkelig tilgang til relevant informasjon (input) og ikke får tilstrekkelig reflektert sine interesser i storsamfunnet (output), så vil disse heller ikke tilstrekkelig forstå, få satt fokus på og løst sine problemer, og slik få dekket sine behov nok til at de har det bra. Dette gjelder også - og i større grad - for våre produksjonsdyr uten menneskelig språk. Og dette er samfunnsproblemer - ikke luksusproblemene til fjerne professorer.

    –Og hvorfor presenterer Pål Steigan gladelig det uopplyste perspektivet til to surrete akademikere, mens han undertrykker de mye mer opplyste - noen vil si mest opplyste - idéene til en “arbeider”. Jo, fordi Pål Steigan er en bolsjevik og intellektuell kvakksalver som sjølsagt ikke kan innrømme at hans livs arbeid i å propagere marxistisk svada var forgjeves, som blir konklusjonen når man tydelig og enkelt kan vise hvordan en marxistisk organisering av samfunnet nødvendigvis tenderer mot det Pål Steigan offisielt motarbeider - maktkonsentrasjon.

  5. Krypto-valuta er absolutt en mulighet men da må vi først forstå og bli enige om hva som skal være basisen for den. Et pengesystem er bare gyldig, så lenge folk er enige om å bruke det. I Norge er det slik at NOK er lovfestet gyldig betalingsmiddel- det vil si at den er garantert av den norske stat/oss som Norge består av.
    Det som tradisjonelt er et pengesystems verste fiende, er forfalskning- derfor har straffene for det vært så harde. I dag, når de fleste transaksjoner skjer uten fysiske betalingsmidler, er det utrolig lett å forfalske penger - som jo all unøyaktig regnskapsføring på en måte er. Titten-tei-regnskap som Max Keiser kaller det.
    Jeg har fått en forståelse av at krypto-valuta vil kunne gi bedre kontroll, men jeg vet ikke nok til å påstå det.

  6. Hei AnneBrit :upside_down_face:

    Krypto-valuta er en mulighet for hva…?

    Vel, jeg må presisere at jeg snakket om dagens tungrodde kryptovaluta hvor man i første omgang må kjøpe valutaen fra utsteder, og så bruke mye strøm for å finne løysinga på neste blokk i kjeda. Tenk for deg at alt gullet i verden fantes i én gullgruve eid av ett selskap, og at man måtte kjøpe gullet fra selskapet som eide gullgruven før man kunne bruke det som valuta. (Alternativt bruke nesten like mye penger som gullet koster på å grave det frem sjøl.) Og legg til at man bare kan handle med gullet når det er flytende, slik at man må bruke enorm energi på å hele tiden holde det varmt. -Dette er kryptovaluta.

    Du har ikke mer lån i banken om du gjør feil i regnskapet; jeg skjønner ikke hvordan det er så lett å forfalske penger, og jeg tviler litt på at det kan være et særlig stort problem når jeg ikke kjenner til det. Men om Norges Bank kan bruke en sentralisert og energieffektiv versjon av blokk-kjedeteknologien til å gjøre krona sikrere, så er jeg ikke motstander av det.

    Poenget med penger er å bevare verdien av arbeid/energi, og dette gjør den norske krona bedre enn volatil og tungrodd kryptovaluta. I min lengre kommentar kritiserte jeg det å presentere bruken av kryptovalutaen BAT i browseren Brave som ei løysing på problemet med ineffektiv informasjonsflyt i samfunnet - med fanfare og store ord later surrehodene i Trondheim som om de behandler et stort samfunnsproblem, og så kommer de altså med ei sær, lita ikke-løysing hvor man dessuten kunne brukt US dollar som belønningssystem uten at det hadde hatt noe å si for “stigmergien”.

    p.s. Pål Steigan er en intellektuell kvakksalver og skamløs selger av marxistisk svada.

  7. runeulv says:

    Du kan ikke bli sur på folk fordi de ikke leser dine ting, om du ikke har hjulpet de først.

    Marxister har ikke begått overgrep der hvor det har vært ytringsfrihet. så ved å være knallhard på den, så slipper Steigan unna.

  8. Du, jeg og Ahmadinejad… :wink:

    Du har utvilsomt en utsøkt nase for kvalitet, og om det er slik at MotDag er et foretak i beste kommunistiske ånd der deltakerne styrer, så gir jeg min stemme til deg som den nye redaktøren for Steigan.no. Så kan Pål Steigan fokusere på det han er flinkest til - journalisme.

    Jeg òg liker forumet - fordi det er så få kommunister her. :sweat_smile:

    …men om Steigan skal være tro mot sin ideologi, hvorfor slipper han til flokker av velstående, statsfinansierte akademikere, men ikke meg “arbeideren”? Eller i det minste gir et svar på hvorfor, når jeg to ganger henvendte meg på en høflig måte? Da er min rimeligste tolkning at han ikke tolererer intellektuell og ideologisk konkurranse på sin plattform (utover dette lite besøkte forumet), sjøl om jeg og Steigan har et lignende overordnet mål.

    Jeg drakk kaffe under skrivingen, som setter fyr på hjernen min, og kommentaren ble litt kvassere enn planlagt. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, for artikkelen hadde et svært interessant tema og en spennende innledning, men så endte den jo i en verst tenkelig baklengs salto.

    Statsbudsjettet er på over 300.000 kroner per person. Det er et grunnleggende problem at folk flest bare kan påvirke hvordan dette budsjettet hentes og brukes ved å avgi sin stemme til det minst verste partiet hvert fjerde år, mens en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon ellers styrer skuta. En maktkonsentrasjon favoriserer seg sjøl, og slik korrumperer organisasjonen (og kontantstrømmen). Det tredelte maktprinsipp er ikke nok til å unngå statlig maktkorrumpering. På utgiftssiden er derfor mitt svar at det må lovfestes at staten bare kan foreta prinsipielle, ubetinga overføringer. Den må 1) kun kunne dekke grunnleggende behov (ikke preferanser), og 2) tilby lik makt/frihet til hver enkelt. I praksis kun tilby grunnleggende infrastruktur og borgerlønn (altså ingen subsidier av noen form (minus nøkterne lønninger til tjenestemenn i statlig infrastruktur)). --Men for å bevege seg mot dette siktemålet, så må folk tenke over og sjøl finne ut at det gir mening, og derfor ønsker jeg å massepropagere budskapet gjennom video (siden de fleste ikke gidder å lese lange tekster).

    Jeg tror jeg forsto metakommunikasjonen din, men jeg forsto ikke din verbale kommunikasjon - om et barn tenker “hva føler den som sier dette?” eller “tror den som sier dette selv på hva som sies?” så er vel dette allerede avansert metakommunikasjon?

    Psykologen Jean Piaget mente vi kan lære høyere konsepter i hvert fall fra vi er tenåringer, ifølge hans oversikt over et barns utvikling:

    The sensori-motor stage (0-18 months):
    Developing motor skills and eventually a sense of permanence of objects (looking under the cover for a toy).
    The preoperational stage (from having speech till around 7 years old):
    Using words to represent objects. A tendency to treat objects as symbols of other things, and judging physical characteristics by appearances (higher level of water in narrower glass is thought of as more water).
    The concrete operational stage (7-11):
    Understands quantity and relationships between objects.
    The stage of formal operations (11-15):
    Thinking in abstract terms and considering hypothetical situations.


    Du overgår nok ikke min fremtidsanskuelse. Jeg forventer at samfunnet slik vi kjenner det vil opphøre innen 2040. Pga. maskinintelligens. Og at det er positivt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

12 flere kommentarer

Deltakere