På veg mot organisasjon 5.0

27
Illustrasjon: Shutterstock.
Bjarne Berg Wig

Av Bjarne Berg Wig.

  • Evolusjonen leder hele tiden til nye måter å tenke om organisasjon og dermed nye og bedre måter å organisere på.  Det har vært mange organisasjonsformer før og det vil komme nye.
  • Nye organisasjonsformer kommer ikke av kloke hoder, men først og fremst av de objektive omstendighetene som krever det.  Boktrykkerkunsten, maskiner, digitalisering og nye teknologiske gjennombrudd, bringer fram nye og bedre måter å samhandle og organisere på.
  • Det er en nær dynamisk sammenheng mellom det teknologiske og kunnskapsmessige nivået og organisasjonstenkningen. Internett er mer revolusjonerende enn boktrykkerkunsten.
  • Det finnes mange eksempler på framveksten av nye organisasjonsformer. Måten De gule vestene er organisert på er uttrykk for en tendens som kommer til å forsterke seg fordi omstendighetene krever det.  Gjennom internett koordinerer de sine aksjoner og utvikler sin politikk.

Det er dette jeg har kalt ”organisasjonsparadigme 5.0”. Dette har mange ulike varianter, men et viktig  kjennetegnet er at det er tillitsbasert og at det ikke finnes en fast ledelse, eller en fast hierarkisk struktur. Det er mer som en organisme i naturen som former og tilpasser seg gjennom selvorganisering. Som alle slike nye organismer kommer den til å gjøre feil. Men for hver feil, utvikles kunnskap som deles og som man bruker til å gjøre ting bedre.

I boka mi Lærende organisasjoner (Gyldendal Akademisk 2018) har jeg delt evolusjonen inn i 5 hovedfaser (Etter Frederick Laloux, Reinventing Organizations)

De første organisasjonene i menneskeslekta var utviklingen av makt og uformelle fryktbaserte systemer. Det var ingen formelle roller, men et hierarki med en leder på toppen som organiserte mennesker rundt seg basert på mer eller mindre brutale hersketeknikker.  De første organisasjoner var uformell maktstruktur som kan sammenlignes med en ulveflokk med en alfahann på toppen. Denne organisasjonsformen varte i mange århundrer og finnes i dag i små lommer. Med ny teknologi, ny kunnskap om planlegging av flere års avlinger og bystrukturer, vokste et nytt paradigme fram.

Organisasjonsparadigme 2.0. Den første formelle organisasjonsstrukturen vokste fram med ny teknologi, ny kunnskap og framveksten av religioner og ”Den rette lære” (ulike religioner) krevde fast organisering og rolleoppbygging. På toppen sitter en konge eller en pave som sitter med ”nøkkelen til perleporten”. Typiske eksempler av militære og kirkelige hierarkier der man utviklet et stabilt system der folk må tilordne seg sin bestemte rolle i hierarkiet.  Akademia ble og til en hvis grad ennå – organisert likedan. Et typisk kjennetegn på organisasjon 2.0 er utdanning skjer gjennom at eleven skal pugge den rette lære; professoren, presten  eller parti ideologen skulle fylle elevene med kunnskap. Som om eleven var en tom beholder. Restene av dette paradigmet finnes i stor grad ennå.

Det tredje  organisasjonsparadigmet – organisasjon 3.0. Med dampmaskiner, elektrisitet, telegraf og mye annet sprengte et nytt paradigme seg vei gjennom evolusjonen. Den moderne ”vitenskapelig ledelse”. Det som de fleste har vokst opp med og som ennå dominerer de fleste virksomheter. Organisasjonsparadigme 3.0 brøyt med faste arvbare roller og utviklet dynamikk for innovasjon.  Ved å systematisere industriell forskning og utførelse (og utvikle dette på alle andre områder) økte produktiviteten og de store internasjonale korporasjonene vokste fram.  Ingeniører ble uteksaminert fra universitetene proppfulle av kunnskap om elektronikk, mekanikk, kjemi og elektronikk. Alt som kunne effektivisere verdiskaping.

Frederic W. Taylor var den fremste guruen fra rundt 1910-20 og store deler av staten, bedriftene, sykehusene og alt annet er bygget på denne filosofien. Man arvet strukturen fra organisasjon 2.0 (hierarkiet), men gjordet dette mer dynamisk. Organisasjon 3.0 – tenkningen er maskin-tenkning. Man ”driver” forandringer. ”Implementerer” ”skrur til”  nye løsninger og praktiseres sentralt ”vitenskapelig” mål og resultatstyring over en lav sko.  Fagfolkene (arbeidere, leger, sykepleiere, lærere) må tilpasse seg et system med mål og resultatstyring.  Det paradoksale i dag er at dette fremmes som ”moderne HR- systemer”. I virkeligheten er det utdaterte mentale modeller. Målstyringen er som regndansen. Man setter mål og definerer et bestemt sett av metoder man skal følge. Selvsagt kommer det resultater, men skyldes det ledelsessystemet? Når man danser for regn, regner det også av og til.

Derfor skjer det igjen: Den raskt voksende kompleksiteten og forandringstakten gjør organisasjon 3.0 blir en bremse. Man har rett og slett ingen ferdig kunnskap fordi endringene og kompleksiteten krever at kunnskap utvikles kontinuerlig knyttet til arbeid og samspill mellom mange ulike funksjoner.  Vi får et paradigmeskift (endring i tenkemåte) i synet på arbeid: Fra arbeid som effektivt utført, til arbeid som effektivt lært. Det er ikke de som kopierer, standardiserer som overlever men de som lærer raskest i alle ledd i hele systemet – inkludert samspill med brukerne og samfunnet i omverdenen.

Samtidig vokser mostanden mot den fordummende mål og resultatstyringen. Fagbevegelsen er mange steder en drivkraft i å komme opp og ut an organisasjon 3.0 fengselet. Samtidig er fagbevegelsen selv organisert etter 3.0 tenkningen.

Det jeg beskriver i boka er ”hybriden” organisasjon 4.0 som er en blanding av 3.0 med organisasjon 5.0-tenkningen. Denne er kjennetegnet av involvering og fokus på kontinuerlig forbedring og nyskaping.  De ansatte deltar aktivt i forbedringer og innovasjoner. Man etablerer arenaer for samspill mellom funksjoner (siloer). Nøkkelordet i organisasjon 4.0 er ”involvering”. I stedet for å la medarbeiderne følge et definert system, involveres vi i å forbedre.

I mange organisasjoner kan man observere kampen mellom tenkningen i organisasjon 3.0 (”noen tenker andre jobber”) og ønske om kvalitetsforbedring, involvering og flytorganisering. (Les min kronikk ”Ekte og falsk Lean”) Man skal ”implementere Lean” men endrer ingen ting i filosofien fra organisasjon 3.0.

Evolusjonen må observeres dialektisk (dynamisk) og ikke mekanisk.
Alle disse organisasjonsformene finnes enn i dag. De finnes i samspill. Organisasjon 1.0 har overlevd i mafia og i fengsler. Organisasjon 2.0 finnes ennå utstrakt i kirke, i akademia og i statsadministrasjonen. Organisasjon paradigmet 3.0 (”moderne management”) dominerer ennå i praksis over alt: Man tror på at målstyring kombinert med markedet og konkurranse skal lede til bedre effektivitet og kvalitet.  (Nesten som om regndansen er gjenoppfunnet). Til tross for at nesten all forskning viser det motsatte.   

Organisasjonsparadigme 5.0 er en tillitsbasert, åpne, deltakende organisasjoner. Disse ligner faktisk litt på organisasjonstypen 1.0, men skiller seg dramatisk fordi den baserer seg på tillit og nyere systemtenkning. Det vokser fram systemtenkende ledere som ser på hele organisasjonen som et system som tilpasser seg kompleksitet og ”Mission impossible” utfordringer gjennom læring. De tenker mer som de beste bønder som lærer å odle jorda for god vekst og langsiktig utvikling.  Deltakerne i 5.0 type organisasjoner blir ikke ”involvert” fordi de praktiserer selvledelse. De er selv skapere og samskapere av kunnskap og trenger ikke bli fortalt (ref 2.0 paradigmet) eller ”bli involvert”.

Rundt om i verden finnes klynger av SKAPERE – unge som raskt utvikler nye løsninger, nye produkter og tjenester. Denne utviklingen skjer i stor grad i åpne deltakende organisasjoner. (Bare i Shanghai finnes det 100 slike klynger). Foreløpig er de knyttet til forretningslivet.

Så hva betyr dette for industri, kommuner, sykehus?

Vi kan  ikke ”hoppe over” hybriden 4.0. Ekte Lean danner et lærings rammeverk for å utvikle alle typer virksomheter.  Det være seg Equinor, Vestre Toten Kommune, Finn.no eller Norsk Tipping. På samme måte som vi ikke kan ”implementere” ekte Lean, kan vi ikke ”implementere” åpne deltakende organisasjoner.  Gjennom læring, prøving og feiling, utvikles de som systemer som tilpasser seg endring. .Organisasjon 5.0 type nettverk vil vokse fram innenfor eksisterende 3.0 og 4.0 type organisasjoner. Over tid vil de bli mer og mer framtredende.

Kommunikasjonsteknologien er en nøkkelfaktor. Kunnskapen eies ikke av en elite, men deles og utvikles i fysiske og digitale møterom. På tvers av fagskiller og geografiske grenser. 

Internett er  mer revolusjonerende en boktrykkerkunsten. Portvokterne av utdaterte mentale modeller eller lederne av de gamle imperier må ikke få hindre denne utviklingen.

Andre artikler av Bjarne Berg Wig om samme tema:

Om å forstå hva vi ikke forstår

Om å forstå det vi ikke forstår – Systemtenkning del II

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Organisasjonsparadigme 5.0 er en tillitsbasert, åpne, deltakende organisasjoner.

    En eksakt beskrivelse av Bedehuslandet over Totenåsen, som var en ren allmenning. Men for å gjenopprette tilliten i samfunnet, må vi over på inngruppa og Bongards demokratimodell. Snillheten trenger svært gode kår for å trives.

  2. AnneBrit says:

    Jeg er redd evolusjonen kommer til å lede oss hit:

  3. aford says:

    @sharkamov Her er en til!

    På det siste studioalbumet til Talking Heads, Naked (1988), finnes låta “(Nothing But) Flowers”, som beskriver fremmedgjøring og adskillelse fra naturen såvel som tidsånden og seg selv, formidlet gjennom en person som lengter tibake til sivilasjonen/ det teknologiske nivået han var vant til før alt begynte å rakne så mye at han merket det direkte. Redselen for sivilisatorisk sammenbrudd.

    I sitt bestialske, men smått geniale mareritt av en roman fra 1991, American Psycho, bruker forfatter Bret Easton Ellis en tekstlinje fra “Flowers” som tittel på et av kapitlene:

    And as things fell apart
    Nobody paid much attention

  4. Woa! Takker & bukker . . . . . . . .:love_you_gesture:

    (PS; Vedr. galskapen vi er omgitt av, jeg satt for litt siden og browset på de etterhvert så kjente ‘‘dot’ene’’, og kom over en sak jeg vil dele så far & wide jeg kan, effekten er jeg dessverre usikker på i skrivende øyeblikk, men oppriktig jabba, jeg mener fast & bestemt at du kan ikke komme ‘dårligere ut’ enn v/å ‘‘folde henda & be’’; se Siste på steigan.no!

  5. Rana says:

    Jeg mener at til en ny- systemtenking må en og legge fokus på et systemspråk.
    Uten en vektlegging av dette vil en ikke nå fram. Pussig nok peker flere svar nettopp på et av systemspråkene.
    Sagt på en annen måte. Under 22 juli minnegudstjenesten kom flere og holdt gode retoriske, politiske innlegg på normalspråket. De gikk inn det ene øret og ut det andre og hadde ingen virkning ut over …det normale…
    Så kom en ung dame opp i kirken og ville lese ateisten Nordahl Griegs dikt, Til Ungdommen. DET smalt inn i hjernebarkene via utvalgte nøye sammensatte ord og rytme og virket. Først da og bare da , hadde kongen store problemer med å holde gråten- den instinktive største delen av hjernen sin reaksjon.
    Enkelt kan vi repetere dette systemspråket og huske og holde fast opplevelsene og forståelsen.

    Jeg starter i 2019 et arbeid i Rødt Bergen og Rødt Alver for å trene opp i bruk av et av systemspråkene.
    Rana.

  6. Siden du snakker om språk, er det et poeng å bli forstått.Kunne du utdype mer det du nevner her med systemspråk og ta noen flere eksempler ? Mine assosiasjoner går i retning av a-endelser på ordene. Vi hører ellers stadig globalistenes språk, med “bærekraftig utvikling”, “sømløs”, “harmonisering” og “konsensus”, og de grønnes ord som for eksempel bruker ordet “fotavtrykk.”
    Jeg har tenkt i de banene at man presenteres for et orwellsk språk, og at det er viktig å sette ord på det som skjer på en måte som synliggjør det reelle som foregår, men det må være på en sånn måte at folk flest forstår hva som ligger i det. Det er forslitte ord som brukes om igjen og omigjen, og det handles motsatt av den reelle meningen, som f.eks ordet demokrati.

    Hvis folk som står fram, f.eks i en demonstrasjon, opplever å være i livsfare fordi politiet ikke griper inn, bare fordi man har meninger som går på tvers, så oppleves det ikke som demokrati, men som intoleranse.Det skjer også ting i forhold til ytringsfrihet… Stoltenberg, mer åpenhet, mer demokrati… og så forekommer det hetsing og slikt. Skulle det ikke være som for varslere, at det finnes en lov slike kan dømmes etter ? Hvis f.eks en arbeider, som betaler sin skatt, og oppfyller sin del av samfunnskontrakten, ytrer seg i sitt eget land med meninger som går på tvers av den globalistiske agendaen, stemples og hetses løgnaktig , for å forsøkes knebles, da bør det slåes ned på, ellers er det en fare for demokratiet. Særlig hvis det også forekommer angrep fysisk.
    Vi har eksempler på dette, og politiet bør kanskje ha kamera på kroppen, slik at de også kan bidra til dokumentasjon når folk blir utsatt for vold i demonstrasjoner. Det kan jo muligens virke forebyggende.Disse “hetse-kreftene” er altså antidemokratiske i realiteten.

    Man burde også lære bort til ungdom å bli flinkere til å stille spørsmål til meningsmotstandere, for å lære dem å finne ut hva som egentlig ligger til grunn for de anderledes meningene, isteden for å angripe rent overfladisk med forslitte hjernedøde gloser, for gjennom dette å finne ut hvilke verdier som ligger i bunnen.Ordene må ikke skape unødige murer mellom mennesker.Min observajon er at det er få , eller ingen som spør etter kilder, men mange som har meninger. Så siden kilder er interessante, så lurer jeg på : Hvor kommer det fra, det du omtaler som systemspråk ?

  7. Rana says:

    Du skriver: “Da André Bjerke først utga sin innføringsbok i versemål i 1956, ga han den navnet Rim og rytme: en liten verselære. I 1980 kom boken i ny utgave. I den nye utgaven hadde André Bjerke endret navnet til Verselære: Rytme og rim , fordi han mente rytme var et mer grunnleggende element i versbyggingen”.

    Men, verselære og ord og rim og rytme er ikke en sklriveaktivetet. Ordenes rim og rytme fungerer da deres lyder ,selv om vi bare leser stille , responderer med vår store instinktive hjerne. Rim og rytme gjør det enklere for vår instinktive store hjernedel å gripe, lagre og repetere og huske og fastholde summerte ideer, tanker, systemer.

    Jeg gikk forbi et bilde som hadde tittelen “dess-dess”. På et sekund eller mindre kunne jeg se dette, og fastholde en forståelse om at “dess mer arbeideren arbeider, dess fattigere blir han.” Slik kan jeg på ett sekund fastholde en forståelse av kapitalismens kjerneelement om at alle produksjon innebærer profitt for de få.
    På ett sekund kan jeg repetere dette innholdet, denne forståelsen og slik etablere en ny systemtenking,
    en motkultur til det daglige systemet med fremmedgjøring.
    Altså kanskje to sekund for å registrere og repetere og fastholde en motkultur- en livbøye i en verden som tror vi etablerte frihet og et demokrati med 588 bomber i Libya.
    Rana

  8. Rana says:

    Aford.
    He, he he.
    Jeg tar det litt humoristisk, men slett ikke med noen form for skadefryd.
    Jeg ser selvsagt at det ikke er "du " som skriver dette men en annen.
    Men, slik jeg ser det, er det hele din ytring.

    I første rekke så prøver jeg så si noe om diktingens skrevne og lyd-språk, der lydene er “hovedveier” for registrering i vår instinktive store hjerne, for lagring og effektiv gjentakelse og fastholding av en forståelse-bevissthet.
    Det var slett ikke et argument mot deg eller “deg” eller en annen, men et forsøk på samtale for å stake ut kunnskap rundt mulige systemspråk.
    Jeg håper derfor at du ytrer deg mer, slik at jeg bedre forstår “hvorfor”.
    Jeg tar i mot alle ideer, presiseringer og assosiasjoner med åpne armer.

    Dette siden jeg skal arbeide med dette på “nyryddet mark” i Rødt og i ukjent utmark i samfunnet, i 2019.
    Rana

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

19 flere kommentarer

Deltakere