Meningen med arbeidet

39
Illustrasjon: Shutterstock

NRKs «Verdibørsen» har en interessant samtaleserie om arbeidet og arbeidets betydning. Den kan lastes ned som podcast og tar for seg ulike sider ved arbeidets rolle i samfunnet. En samtale handler om henne som hoppet av «hamsterhjulet» og som lærte seg å leve på lavere familieinntekter. En annen handler om meningsløse jobber. Filosofene Kaja Melsom og Lars Svendsen prøver å få oss til å se arbeidets rolle fra andre synsvinkler.

Et bakteppe er at automatiseringa og ikke minst den kommende robotrevolusjonen vil gjøre mange av de nåværende arbeidsoppgavene for mennesker overflødige. Arbeiderbevegelsen har lenge stilt krav om kortere arbeidstid, og gjennom en generasjon har kravet om sekstimersdagen nå og da kommet et stykke opp på dagsordenen.

Dessverre går ikke programserien djupt nok, men det kan jo eventuelt rettes på. Det ene er at den ikke skiller mellom arbeid og lønnsarbeid, med andre ord at den drøfter arbeidet uten sammenheng med det rådende økonomiske systemet – kapitalismen. Det andre er at den ikke ser på arbeidet i et evolusjonshistorisk perspektiv. Mennesket er et arbeidende dyr, og vår egenart er skapt gjennom arbeid.

Kommunisme 5.0

Vi har tidligere på steigan.no drøftet overgangen til et samfunn uten klasser, det vi kan kalle et kommunistisk samfunn. To forhold peker på at dette i økende grad både er ønskelig og mulig. Det ene er at dagens system fører til en helt absurd omfordeling av verdiene i verden slik at de 0,1 prosent rikeste akkumulerer omtrent all rikdom, mens resten av menneskeheten settes på sidelinja eller synker ned i fattigdom. Det andre forholdet er at automasjonen og robotiseringa åpner for to mulige resultater: Enten kan den bidra til at enda mer rikdom akkumuleres hos de allerede absurd rike – eller den kan brukes til å frigjøre folk fra slitsomt og unødvendig arbeid gjennom kortere arbeidsdager og mer interessante oppgaver.

Robotene vil ikke bare ta jobbene vår – de vil gjøre de rike enda rikere

Automasjonen reiser igjen spørsmålet om å avskaffe lønnsarbeidet, det vil si et arbeid hvis hovedmål er å øke profitten til kapitaleierne.

Men hva så? Hva kommer etter avskaffelsen av lønnsarbeidet? Den evige lediggang? Det evige underholdnings- og fritidssamfunnet?

Arbeidet har gjort oss til mennesker

I 1876 skrev Friedrich Engels en interessant artikkel med tittelen: Arbeidets rolle i utviklinga fra ape til menneske. Der forsøkte han å oppsummere det som til da var kjent om førmenneskenes og menneskenes utvikling, og han mente å kunne påvise at menneskets bruk av redskaper og gjennom det utviklinga av hendene og hjernen, hadde bidratt avgjørende til at vi utviklet oss til det moderne menneske. Sjøl om kunnskapene om menneskets utvikling er kommet vesentlig lengre siden Engels skrev denne artikkelen, må det innrømmes at han var inne på noe vesentlig. Den økte innsikten i evolusjonen har heller styrket hans hovedkonklusjon enn svekket den.

Evolusjonsbiologer mener i dag å kunne påvise ikke bare at utviklinga av hendene gjennom arbeid ikke bare bidrar til hjernens utvikling, men er også avgjørende for utviklinga av språket. En teori går ut på at språket først utviklet seg som et sett med håndsignaler. Men etterhvert som vi utviklet oss til avanserte redskapsbrukere ble det viktig å ha hendene fri til dette og heller altså bruke lyder til kommunikasjon. Bruken av hendene i kombinasjon med redskaper skal ha ført til utvikling av hjernens evne til å utvikle grammatikk og språk. Barnepsykologer peker på at barns utvikling også omfatter økende evne til å manipulere omgivelsene rundt seg i kombinasjonen: hender, øyne, hjerne.

Tankegangen til Engels er tatt opp i moderne form av arkitekten Peter Broberg som argumenterte for at menneskets bruk av hendene i kombinasjon med redskaper førte til utviklinga av mennesket fra førmenneske. Han foretrakk begrepet Homo handmade istedetfor Homo sapiens. Dette skriver Göran Lundborg i The Hand and the Brain: From Lucy’s Thumb to the Thought-Controlled Robotic Hand.

Skal vi da slutte å arbeide?

Hvis det er arbeidet som har gjort oss til mennesker, hva vil det da ha å si for oss som mennesker at vi slutter å arbeide? Vi vil våge en påstand: Mennesket kommer aldri til å slutte å arbeide. Arbeidet er en del av det som gjør oss til mennesker. Gi et menneske pensjon. Hvis det er et friskt menneske vil det straks begynne å gjøre andre ting; snekre, jobbe i hagen, bruke tid og innsats på matlaging, utvikle hobbyer. Kort sagt: det vil arbeide.

Det kampen dreier seg om er ikke å slippe å arbeide, men å slippe å arbeide for kapitalen, slippe unna det fremmedgjorte arbeidet der den eneste egentlige hensikten er å få kapitalen til å vokse.

Det er også slik at et mer bærekraftig samfunn som ikke bruker opp de tilgjengelige ressursene i hurtigtogsfart vil kreve mer arbeid på noen områder. Det oljebaserte, giftbaserte og industrialiserte jordbruket har utpint sjølve grunnlaget for framtidig liv, nemlig den jorda vi trenger for å leve. Mye tyder på at matproduksjonen vil kreve mer arbeid enn i dag, ikke mindre.

Drømmen er ikke om den evige lediggangen, men om det frigjorte arbeidet, drømmen å kunne utvikle oss som hele mennesker. Dette er svært godt formulert i sluttstrofene til Ellionors vise av Klaus Hagerup:

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

Visjoner om et samfunn uten kapitalisme

Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. For lettvint! Mennesket er hedonistisk anlagt. Vi liker å late oss, spise alt for mye mat og søke superstimuli i form av usunne ting som trykker på steinalder-knappene våre. I den grad vi er fornuftige og prøver å få gjort noe meningsfult, så ligger det dypt begravd i den menneskelige natur å strebe etter den mest effektive måten å få utført en arbeidsoppgave på. Det betyr rpbotgressklippere i hagen, 3d-printere som tar over snekker-jobbene, kunstig intelligens som analyserer behovet for nye hobbyer, som forteller oss hvilke tiltak vi skal gjøre for å komme ut av depresjon på bakgrunn av analyser av dine massedataer, som analyserer komplekse symptombilder og forebygger/behandler/diagnostiserer langt mer effektivt enn noen lege. Den neste automasjonsbølgen vil bety en hel ekstra kasse med spiker i menneskehetens kiste. Vi må bryte med vår egen natur, vår egen menneskelighet, for å overleve.

  2. Den siste formuleringa i Ellinors Vise har eg alltid tolka kulturpolitisk. Alle dansar, jamvel arbeidsfolk, ettersom dans er ein sosial interaksjon. Men Hagerup skil ut “fin dans”, altså dansen som kulturuttrykk, det dei som har råd til det kan sjå på som ein del av ei estetisk oppleving. Men så kan ein jo leggje til at dei som forsynte borgarskapet med denne opplevinga, ballett-dansarane, arbeidde vel så hardt. Å halde ut på ei scene kveld etter kveld er hardt arbeid, og folk som driv med profesjonell ballett er dei første som går av med pensjon (40 år). Men eg trur Hagerup var ute etter ein sosialpolitisk assossiasjon i teksten sin, ettersom ikkje all dans er like “fin”, eller rekna som å ha same kulturelle status. Ein arbeidar som svingte seg i ein reinlender når helga kom var altså ikkje like “fin” som ein høgborgar som sende sonen sin på danseskule.

  3. Borgerlønn er flott så lenge den utbetales ubetinga, dvs. uten mellommenn og kriterier.

    Du skal ikke bestemme om jeg er verdig til å motta borgerlønn, og jeg skal ikke bestemme om du er verdig til å motta borgerlønn.

  4. Det er derfor skolen er så drepende, for den har ikke til mål å utvilke selvstendige individer, men dyktige instrumenter.
    Hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å lære håndarbeids-teknikker av min bestemor, ville jeg aldri ha oppdaget gleden ved arbeidet og tilfredstillesen ved å se det fullført. På skolen klarte jeg aldri å strikke ferdig votteparet, så strikking prøvde jeg ikke igjen før jeg var godt voksen.
    Hadde jeg ikke gifta meg med en som trodde jeg klarte alt, så er jeg heller ikke sikker på at jeg hadde klart å finne noe meningsfylt å fortrenge smertene med - så da ville jeg antageligvis ha gått rundt dopet.

  5. Geirijo says:

    Mennesket må arbeide som alt annet liv for å skaffe seg levebrød. Det er ikke arbeidet som gjør mennesket unikt. Her velger Steigan feil perspektiv, og derfor blir resten preget av kommunismens patologiske irrasjonalitet.

    Det unike ved mennesket er at det alltid søker mening med livet. Uten noe meningsfullt å gjøre, blir mennesket rastløst. Mange vil utvikle apati, likegyldighet, latskap og sykelige tilstander - som kan resultere i destruktiv adferd, som en protest mot mangelen på positiv mening i livet. I verste fall kan det resultere i drap på både seg selv, og andre som vedkommende mener er skyld i eget tap av et meningsfullt liv.

    Aktivitet/arbeid som gir mening og mestringsfølelse er positivt, enten det er lønnet eller ikke lønnet. Forutsetningen for å kunne arbeide meningsfullt er at man ikke er tvunget til arbeid fra hånd til munn på grunn av fattigdom. Som fattig er man tvunget til arbeid som ofte ikke vil være meningsfullt. F.eks. til å utøve egoistiske handlinger som å stjele fra andre av nød.

    Borgerlønn er et virkemiddel for å unngå at mangel på lønnet arbeid fører til fattigdom. Får man tilstrekkelig i borgerlønn til å leve, vil den vanlige drift for mening kunne utløse produktivt arbeid i samfunnet. Arbeid som kan utvikle seg til inntektsgivende arbeid.

  6. Gadd ikke lytte til den. Du kan oppsummere innholdet om du vil.

  7. runeulv says:

    Jeg har lest begge, og en god del til av Veblen.

    Hva han beskriver om at det er markedet som bestemmer hva som skal læres bort av sannhet ved amerikanske universiteter, er bare blitt verre de siste hundre årene.

  8. :fearful:

    Du delte videoen/sangen som et svar til min ironiserende bemerkning om at marxister sier Norge har et kapitalistisk system sjøl om staten står for brorparten av den økonomiske aktiviteten (mye finansiert gjennom inntektsskatt), og da antok jeg at det var et eller annet meningsinnhold i sangen som var en relevant respons på det jeg hadde skrevet. Jeg eier ingen sofistikert innsikt i pønke-låter som uttrykksform, eller den eventuelle kategoriske mangelen på meningsinnhold i denne kulturart, og hadde ingen anelse at ervervelsen av slik innsikt var et mål på ens kognitive evner, eller at en kunne gjøre seg til offer for personangrep om en fallerer i gjenkjennelsen og forståelsen av pønk-låter’s betydning som tilfeldige svar til kommentarer om kapitalisme!

    –Pål Steigan er en bra kar som setter søkelys på masse viktig realpolitikk, men jeg mener at å bruke marxistisk tankegods som motpol til våre alvorlige samfunnsproblemer er en distraksjon. Det er ikke for å være slem at jeg kritiserer Pål Steigan og marxister for å være marxister, men fordi jeg finner det personlig frustrerende at vi ikke heller prøver å tenke rasjonelt og pragmatisk om samfunnsproblemer uten å ta utgangspunkt i gamle ideologier som mange av oss mener er svada. Av og til overreagerer jeg og er overdrevent kritisk, og det tar jeg på min kappe. Men du har vel ikke allerede glemt at jeg er en pusekatt under min krigerske rustning…?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

31 flere kommentarer

Deltakere