oss 100 kroner!
NRKs «Verdibørsen» har en interessant samtaleserie om arbeidet og arbeidets betydning. Den kan lastes ned som podcast og tar for seg ulike sider ved arbeidets rolle i samfunnet. En samtale handler om henne som hoppet av «hamsterhjulet» og som lærte seg å leve på lavere familieinntekter. En annen handler om meningsløse jobber. Filosofene Kaja Melsom og Lars Svendsen prøver å få oss til å se arbeidets rolle fra andre synsvinkler.
Et bakteppe er at automatiseringa og ikke minst den kommende robotrevolusjonen vil gjøre mange av de nåværende arbeidsoppgavene for mennesker overflødige. Arbeiderbevegelsen har lenge stilt krav om kortere arbeidstid, og gjennom en generasjon har kravet om sekstimersdagen nå og da kommet et stykke opp på dagsordenen.
Dessverre går ikke programserien djupt nok, men det kan jo eventuelt rettes på. Det ene er at den ikke skiller mellom arbeid og lønnsarbeid, med andre ord at den drøfter arbeidet uten sammenheng med det rådende økonomiske systemet – kapitalismen. Det andre er at den ikke ser på arbeidet i et evolusjonshistorisk perspektiv. Mennesket er et arbeidende dyr, og vår egenart er skapt gjennom arbeid.
Kommunisme 5.0
Vi har tidligere på steigan.no drøftet overgangen til et samfunn uten klasser, det vi kan kalle et kommunistisk samfunn. To forhold peker på at dette i økende grad både er ønskelig og mulig. Det ene er at dagens system fører til en helt absurd omfordeling av verdiene i verden slik at de 0,1 prosent rikeste akkumulerer omtrent all rikdom, mens resten av menneskeheten settes på sidelinja eller synker ned i fattigdom. Det andre forholdet er at automasjonen og robotiseringa åpner for to mulige resultater: Enten kan den bidra til at enda mer rikdom akkumuleres hos de allerede absurd rike – eller den kan brukes til å frigjøre folk fra slitsomt og unødvendig arbeid gjennom kortere arbeidsdager og mer interessante oppgaver.
Robotene vil ikke bare ta jobbene vår – de vil gjøre de rike enda rikere
Automasjonen reiser igjen spørsmålet om å avskaffe lønnsarbeidet, det vil si et arbeid hvis hovedmål er å øke profitten til kapitaleierne.
Men hva så? Hva kommer etter avskaffelsen av lønnsarbeidet? Den evige lediggang? Det evige underholdnings- og fritidssamfunnet?
Arbeidet har gjort oss til mennesker
I 1876 skrev Friedrich Engels en interessant artikkel med tittelen: Arbeidets rolle i utviklinga fra ape til menneske. Der forsøkte han å oppsummere det som til da var kjent om førmenneskenes og menneskenes utvikling, og han mente å kunne påvise at menneskets bruk av redskaper og gjennom det utviklinga av hendene og hjernen, hadde bidratt avgjørende til at vi utviklet oss til det moderne menneske. Sjøl om kunnskapene om menneskets utvikling er kommet vesentlig lengre siden Engels skrev denne artikkelen, må det innrømmes at han var inne på noe vesentlig. Den økte innsikten i evolusjonen har heller styrket hans hovedkonklusjon enn svekket den.
Evolusjonsbiologer mener i dag å kunne påvise ikke bare at utviklinga av hendene gjennom arbeid ikke bare bidrar til hjernens utvikling, men er også avgjørende for utviklinga av språket. En teori går ut på at språket først utviklet seg som et sett med håndsignaler. Men etterhvert som vi utviklet oss til avanserte redskapsbrukere ble det viktig å ha hendene fri til dette og heller altså bruke lyder til kommunikasjon. Bruken av hendene i kombinasjon med redskaper skal ha ført til utvikling av hjernens evne til å utvikle grammatikk og språk. Barnepsykologer peker på at barns utvikling også omfatter økende evne til å manipulere omgivelsene rundt seg i kombinasjonen: hender, øyne, hjerne.
Tankegangen til Engels er tatt opp i moderne form av arkitekten Peter Broberg som argumenterte for at menneskets bruk av hendene i kombinasjon med redskaper førte til utviklinga av mennesket fra førmenneske. Han foretrakk begrepet Homo handmade istedetfor Homo sapiens. Dette skriver Göran Lundborg i The Hand and the Brain: From Lucy’s Thumb to the Thought-Controlled Robotic Hand.
Skal vi da slutte å arbeide?
Hvis det er arbeidet som har gjort oss til mennesker, hva vil det da ha å si for oss som mennesker at vi slutter å arbeide? Vi vil våge en påstand: Mennesket kommer aldri til å slutte å arbeide. Arbeidet er en del av det som gjør oss til mennesker. Gi et menneske pensjon. Hvis det er et friskt menneske vil det straks begynne å gjøre andre ting; snekre, jobbe i hagen, bruke tid og innsats på matlaging, utvikle hobbyer. Kort sagt: det vil arbeide.
Det kampen dreier seg om er ikke å slippe å arbeide, men å slippe å arbeide for kapitalen, slippe unna det fremmedgjorte arbeidet der den eneste egentlige hensikten er å få kapitalen til å vokse.
Det er også slik at et mer bærekraftig samfunn som ikke bruker opp de tilgjengelige ressursene i hurtigtogsfart vil kreve mer arbeid på noen områder. Det oljebaserte, giftbaserte og industrialiserte jordbruket har utpint sjølve grunnlaget for framtidig liv, nemlig den jorda vi trenger for å leve. Mye tyder på at matproduksjonen vil kreve mer arbeid enn i dag, ikke mindre.
Drømmen er ikke om den evige lediggangen, men om det frigjorte arbeidet, drømmen å kunne utvikle oss som hele mennesker. Dette er svært godt formulert i sluttstrofene til Ellionors vise av Klaus Hagerup:
Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.
