oss 100 kroner!
Av og til kan man komme over artikler det kan være verd å dele og reflektere over. Mulig denne artikkelen appellerte noe til meg da jeg opplever at mange av dagens framskritt ikke er av den positive sorten, og vil finne en annen grunn til at jeg stritter imot enn at jeg begynner å bli eldre og ikke liker det jeg ser, og samtidig legger jeg merke til at mange flere rundt meg har problemer i dag enn det jeg opplevde tidligere. Artikkelen går på ingen måte inn på hvorfor samfunnet vårt har blitt som det er, altså årsakene til dette, men tar kun for seg de menneskelige eller psykiske konsekvensene.
Jose Young, assisterende professor i psykologi, Northumbria University, Newcastle har skrevet en artikkel i juni i år på The Conversation om Evolusjonær mismatch, noe han mener kan være en av årsakene til økningen av mange av dagens psykiske helseproblemer.
Han mener også at vi ved å forstå og anerkjenne det evolusjonære grunnlaget for problemene våre og øke bevisstheten om det «evolusjonære misforholdet», kan vi bli bedre i stand til å håndtere problemene som kan oppstå.
Forskning viser at mange av våre nåværende problemer, som økningen i psykiske helseproblemer, oppstår som følge av raske teknologiske fremskritt og modernisering.
Evolusjonær mismatch er en teori som kan bidra til å forklare hvorfor vi reagerer så dårlig på moderne forhold.
Denne evolusjonære diskrepansen oppstår når en utviklingstilpasning, enten fysisk eller psykologisk, kommer i utakt med omgivelsene.
Et eksempel er møll og visse møllarter, som må navigere i mørket, og derfor utviklet seg til å bruke månen til å finne veien. Men oppfinnelsen av kunstig belysning gjør at mange møll og fluer i stedet tiltrekkes av gatelykter og innendørslys.
Det samme skjer med mennesker. Et klassisk eksempel er vårt «søtsug», noe som tidligere førte til at våre forfedre søkte etter kaloririk mat i næringsfattige miljøer.
Dette søtsuget passer dårlig sammen med en moderne verden der matindustrien masseproduserer varer lastet med raffinert sukker og fett, noe som engang var en nyttig egenskap blir i dagens samfunn noe som fører til tannråte, fedme og diabetes.
I dag er verden full av ting som får instinktene våre, som en gang var tilpasset miljøet vårt, til å ta feil valg.
For eksempel utviklet mennesker seg til å leve i klanbaserte, nomadiske stammer på omtrent 50 til 150 sammensveisede individer.
Våre fleksible tilknytningsbehov fungerer godt i slike miljøer. Men i store byer befolket av hundretusenvis av fremmede kan vi ende opp med å føle oss ensomme og oppleve å ikke ha mange nære venner.
Artikkelen viser til flere slike tilfeller av mismatch i vår tid.
Studier har vist at sosiale dyr opplever konkurransestress, som har konsekvenser for deres fysiske helse og kan ende opp med svekket immunforsvar og redusert fruktbarhet dersom de blir tvunget til å leve i overbefolkede områder.
I likhet med dyrene i studiene, kan også mennesker som bor i tett befolkede byer oppleve forhøyede nivåer av stress og en tendens til å få færre barn.
Den sosiale ulikheten i moderne samfunn er også annerledes enn i mer egalitære jeger- og samlersamfunn. Mennesker utviklet seg til å bry seg om sosial status, noe som motiverer oss til å ta igjen statusforskjeller mellom oss selv og andre.
Men hvis den sosiale ulikheten blir for stor, og folk som Elon Musk, som har en nettoformue det vil ta en gjennomsnittlig amerikaner millioner av år på en gjennomsnittlig årslønn å tjene, jevnlig blir presset inn i medias søkelys, kan våre bekymringer om vår sosiale status utvikler seg til en bestemt angst for ens sosiale status.
Sosiale medier forsterker problemene når vi sammenligner oss med andre. Vi deler typisk de beste sidene ved oss selv på nett, så sosiale medier gir et forvrengt og skjevt inntrykk av virkeligheten, noe som kan få andre til å føle seg dårligere med sin egen virkelighet.
Kvantifiseringen av vår ‘verdi’ gjennom likes og følgere øker også risikoen for at vi blir besatt av hvor sammenlignbare vi er med andre, noe vi med stor ‘presisjon’ kan måle, beregne og sette tall på.
Vi kan forstå flere problematiske trender fra denne evolusjonære diskrepansen eller «mismatchen». For eksempel rivalisering og angst for ens sosiale status, assosiert med en nesten sykelig opptatthet av utdanning, konkurransen om prestisjejobber og materialisme.
Sosiale medier får oss bare til å sammenligne oss mer med andre. Vi deler typisk et idealisert bilde av virkeligheten, som media dermed er med på å forvrenge.
Mange er også mer tilbøyelige til å ta mer risiko hvis de føler de trenger det for å få et konkurransefortrinn. Sammen med de økende levekostnadene opplever mange at jobbene deres ikke gir dem nok, ikke bare for å holde tritt med samfunnets forventninger, men også for å skape rikdom.
En rapport fra 2023 fra den globale sammenslutningen av investeringsspesialister, CFA Institute, viser at mange Gen Z-er risikerer svært usikre investeringer i for eksempel kryptovaluta i et forsøk på å klare seg. Kan dette være en grunn til at mennesker med dårlig økonomi kan ta valg som ender opp med å skade dem?
(Generation Z er en betegnelse på folk født mellom 1997 og 2012. Wikipedia.)
Artikkelen tar også opp hvordan den konkurranseutsatte moderne verden vi lever i også kan føre til at mange tyr til farlige kosmetiske operasjoner, og noen forlater drømmen om å starte en familie eller til og med finne en romantisk partner.
Mange kan føle at de ikke er i stand til å takle kravene fra det moderne samfunnet og utvikler et sinne over den tilsynelatende urettferdigheten i en konkurranse som virker umulig å vinne.
I artikkelen avslutter Jose Young med: Hva kan vi gjøre?
Han mener ikke at vi skal vende tilbake til våre forfedres måte å leve på, sjøl om jeg kan være tilhenger av at det nok er mye vi kunne «tatt fram fra glemselen», men han mener vi må finne måter å justere miljøet vårt på slik at det matcher bedre med vår «natur».
- Fordypning i naturen, involvere sansene for å øke tilknytningen til naturen og kollektivt hagearbeid, kan redusere stress og øke trivsel og velvære.
- Leger kan skrive ut naturopplevelser i stedet for medisin.
- Livsstilsendringer rettet mot å redusere vårt forbruk og eksponering for sosiale medier, sammen med fokus på meningsfylt i stedet for prestisjefylt arbeid, vil sannsynligvis også hjelpe.
- Visse trender som minimalisme og mindfulness er tegn på en økende bevissthet om at det å finne tilfredsstillelse i de små tingene kan hindre oss i å falle i fallgruvene i det moderne samfunnet.
Dette er bare et utvalg av ideer, skriver Jose Young, han mener at man ved å forstå og anerkjenne det evolusjonære grunnlaget for problemene våre og øke bevisstheten om det «evolusjonære misforholdet», kan vi bli i bedre stand til å håndtere deres grunnårsak.
Du kan lese hele artikkelen her:
