Rødt: – Hva vil utenriksministeren gjøre med Assange-saken?

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock. Innfelt: Bjørnar Moxnes på Stortingets talerstol. Foto: Stortinget.

Bjørnar Moxnes stiller spørsmål til utenriksminister Ine Eriksen Søreide om hva hun vil gjøre med Assange-saken. – Det er oppsiktsvekkende tyst fra regjeringen, sier Rødts leder. I et skriftlig spørsmål til Søreide skriver Moxnes:

Hva vil regjeringen gjøre for at advarslene og anbefalingene fra FNs menneskerettighetssystem og forpliktende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner tas til følge og overholdes av britiske myndigheter i forbindelse med arrestasjonen av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og hva tenker regjeringen om følgene for pressefriheten i Norge og Europa av USAs nye praksis med å straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse som til nå har vært normal praksis i vestlige, inkludert norske, medier?

I begrunnelsen heter det blant annet:

11. april ble grunnleggeren av varslerorganisasjonen WikiLeaks, Julian Assange arrestert i Storbritannia. Arrestasjonen kom etter en utleveringsbegjæring fra USA som følge av WikiLeaks-grunnleggerens rolle i forbindelse med publisering av graderte dokumenter lekket av en varsler i USAs militære. Dokumentene avslører blant annet krigsforbrytelser, tortur, ulovlig innblanding i andre lands demokratiske prosesser, drap på journalister og andre former for maktmisbruk og forbrytelser begått av den amerikanske staten.

Hvordan samfunnet håndterer varslere er en viktig indikator på demokratiets stilling. I demokratier beskyttes de som avslører forbrytelser og maktmisbruk fra myndighetene, mens myndighetene stilles til ansvar. I autoritære regimer straffeforfølges og knebles de som avslører myndighetenes maktmisbruk og forbrytelser, mens makthaverne beskyttes. WikiLeaks ikke er en amerikansk organisasjon, Julian Assange ikke er amerikansk statsborger og arrestasjonen fant sted i Storbritannia, ikke USA. Arrestasjonen av WikiLeaks-grunnleggeren skaper derfor presedens for at USA kan straffeforfølge enkeltpersoner i Europa, potensielt også i Norge, for det New York Times definerer som vanlig journalistisk virksomhet.

Moxnes mener det er oppsiktsvekkende tyst fra regjeringen i denne saken. Til Dagsavisen sier han:

–  Denne saken handler om at en av viktigste varslerorganisasjonen i verden, WikiLeaks, som er en viktig kilde også for norske medier, skal knebles og straffes. Det som gjorde WikiLeaks kjent, var videoen som avslørte at USAs styrker drepte ubevæpnede journalister i Irak, minner Moxnes om.
– Det er jo ikke rart at journalister verden over støtter WikiLeaks. Det som er merkelig, er at ikke flere politikere står opp mot USAs forsøk på å kneble og straffe når det blir avslørt overgrep mot journalister. Kan det ha noe med at USA er vår store allierte? spør Moxnes.

Det var om morgenen 12. juli 2007 at to Apache-helikoptre fra USA drepte omkring et dusin ubevæpnede mennesker på gata i Irak med 30 mm kanoner. WikiLeaks publiserte i 2010 denne videoen om forbrytelsen.

Rødt har engasjert seg sterkt for varsleren Julian Assange og arrangerte blant annet en demonstrasjon sammen med Norsk PEN foran den britiske ambassaden få dager etter at Assange var blitt arrestert.

Professor emeritus Rune Ottosen i Norske PEN mener at norske politikere stort sett viser unnfallenhet i saken om Julian Assange, og at det samme gjelder deler av pressen.

Pressens svik mot Assange har vært stygt og langvarig. Det er nok å minne om Dagbladets Inger Merete Hobbelstads angrep på at Julian Assange fikk snakke «uimotsagt» under Holberg-debatten i 2018, og Bergens Tidendes Eirin Eikefjord som ga ham den psykiatriske diagnosen paranoid.

Les mer om Julian Assange på steigan.no

Forrige artikkelFire år siden kunstsilokuppet
Neste artikkelUkrainas ambassade sier at Demokratene ba dem om å finne skitt om Trump
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).