Fire år siden kunstsilokuppet

1
Kunstsiloen slik den etter ariktekttegningene skal framstå i 2020. Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes/MX_SI Architectural Stu. Innfelt: Nicolai Tangen. Foto: Foto: Kjartan Bjelland
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 ligger ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering av hans kunstsamling, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgår til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

25. april 2015 ble det offentliggjort at Tangen vil overlate en kunstgave til byen, og at han synes siloen er et passende sted å plassere den. Formannskapet ble orientert om dette 19. mai, og etter en uke ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under ledelse av ordfører Grundekjøn som skal finne ut hvordan de skal håndtere gaven.

Det var Tangens mening at Sørlandet Kunstmuseum (SKMU) skulle eie bygget og vise, lagre og forsikre samlingen hans. Dermed starta den prosessen som gjør at en av Storbritannias rikeste menn ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner –   ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtar kontrollen over SKMU som opprinnelig var et offentlig museum, en stiftelse etablert av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri i 1995.

Men kunstsiloprosjektet var aldri oppe til en prinsipiell diskusjon i kommunestyret, verken om hvordan man skulle forholde seg til «gaven» og hvordan plasseringa av samlinga evt. skulle være.

I september 2015 var det valg, og Harald Furre ble ny ordfører for Høyre. 13. januar 2016 satte formannskapet ned en styringsgruppe som skulle finne egnede lokaler til Tangensamlingen og sikre økonomien for prosjektet.

I denne styringsgruppa satt blant annet Furre, Grundekjøn og Tangen. Dessuten ble tidligere kringkastingssjef og nestleder i Høyre John G Bernander utnevnt av Tangen. Kreftlege og kunstner Jan Vincents Johannessen var innvalgt i gruppa i kraft av å være styreleder i SKMU og ihuga tilhenger av Kunstsiloen.

Mette Gundersen var også representert. Hun var ordførerkandidat fra Arbeiderpartiet i 2015. I forbindelse med Tangens donasjonen av kunst til kommunen, uttalte hun: «Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem.» Klarere kan vel ikke omfavnelsen mellom storkapital og Ap. illustreres.

I desember 2016 blir det vedtatt i handlingsprogrammet  2017 – 2020 følgende formulering bortgjemt på side 149 under avsnittet: ANDRE INVESTERINGER OPPFØRT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM:

Nytt kunstmuseum på Silokaia:

Til prosjektet med samlokalisering av Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen i og ved den verneverdige siloen, er det i 2020 avsatt en kommunal andel i byggeprosjektet på 50 mill. kr.

Kunstsilokameratene hadde arbeidet i nesten to år før bystyret ga sin tilslutning – og det var ett skritt nærmere «privatiseringa» av SKMU og realiseringa av Kunstsiloen.  Men finansieringa var vanskelig fordi det er det offentlige som måtte ta den tunge økonomiske byrden og risikoen for at hele siloen skulle bli et pengesluk. Mer om utviklinga i seinere artikler.

Kilder : Fædrelandsvennen 25/4 2015 og 3/2 2018.

Handlingsprogram 2017 – 2020 / Kristiansand kommune

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Kornsiloene blir jo i det minste stående, slik at de kan brukes som landemerke, hvis dere skulle komme i samme situasjon som Terje Viken.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere