Ukrainas ambassade sier at Demokratene ba dem om å finne skitt om Trump

0
Dette har vært ideen bak fortellingen om "Russiagate": Vladimir Putin skal liksom ha brukt internett til å sikre seieren for Donald Trump. Karikatur fra Shutterstock.

I over to år har Det demokratiske partiet forsøkt å gjennomføre et stille statskupp mot Donald Trump via den såkalte Russiagate. Dette forsøket kollapset i stor stil da Mueller-rapporten viste at det ikke hadde vært noe samarbeid mellom Russland og Trump. Nå slår dette forsøket tilbake på Demokratene sjøl.

Les:«Russiagate» var fake news, la oss gni det inn

Ukrainas ambassade i Washington skriver at en person fra Demokratenes partiledelse (DNC) tok kontakt under valgkampen i 2016 og ba Ukraina om å grave opp dritt om kampanjelederen til Donald Trump. DNC ba til og med om hjelp fra Ukrainas president for å gjøre dette.

Dette skriver The Hill.

I et skriftlig svar på spørsmål sier ambassadør Valerij Chalys kontor at DNCs Alexandra Chalupa ba om informasjon fra Ukrainas regjering om Paul Manaforts opptreden i landet med sikte på å finne noe som kunne brukes i Kongressen. Seinere prøvde Chalupa å legge til rette for at president Petro Porosjenko skulle uttale seg om Manaforts påståtte forbindelser med Russland.

I 2017 skrev Politico at Ukrainas regjering forsøkte å hjelpe Hillary Clinton for å undergrave Donald Trumps kampanje. Disse forsøkene påvirket valgkampen i den forstand at de tvang fram kampanjeleder Manaforts avgang og underbygde fortellingen om samrøre mellom Trump-kampanjen og Russland, skriver Politico.

Det demokratiske partiet har flere problemer med Ukraina, viser det seg. Den andre store saken er at presidentkandidat Joe Biden står overfor en svært delikat korrupsjonssak.

Joe Bidens sønn, Hunter Biden, som i 2014 akkurat var blitt sparket ut av marinekorpsets reserveavdeling for bruk av kokain, tok oppdrag for Burisma Holdings til en prislapp av 50.000 dollar i måneden. Jobben var å sørge for at Burisma skulle få kontroll over en stor del av Ukrainas gassreserver. Allerede da ble det pekt på som en interessekonflikt.

At Joe Biden, som da var visepresident i USA, hadde en tjukk finger med i spillet for å sikre sønnen denne jobben er ingen dristig antakelse. Men verre blir det for kandidaten Biden at han også brukte stillingen sin for å tvinge den ukrainske staten til å avslutte en korrupsjonsetterforskning mot Burisma.

I mars 2016 truet Joe Biden Ukraina med å holde tilbake et lån fra USA på 1 milliard dollar dersom ikke landets sjefsanklager ble sparket. Ukraina var også den gangen helt på knærne økonomisk og et tap av dette lånet kunne vært ganske katastrofalt for landet. Presset virket. Riksanklager Viktor Shorkin ble avsatt og etterforskninga mot Burisma innstilt.

Det kan ikke herske tvil om at Joe Biden intervenerte på denne måten, siden han ikke kunne motstå fristelsen til å skryte av det for åpne TV-kameraer.

Så det er tydelig at det er flere skjeletter i Demokratenes skap som ramler ut etter at de mislyktes med Russiagate. Dette kan vise seg å bli deres mareritt fram mot valgkampen 2020.


Forrige artikkelRødt: – Hva vil utenriksministeren gjøre med Assange-saken?
Neste artikkelFake news mot de gule vestene: Tåregass og grov propagandakrig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).