Antropocen, Den kraftige akselerasjonen og miljøet på Jorda

0
Antropocene. Fra Cloud Forest Gallery i Singapore. Concept Anthropocene and impact on our ecosystem. Shutterstock.
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Tida etter midten av forrige århundret skiller seg ut som helt spesiell i menneskehetens historie, selv om vi går hundretusener og millioner av år tilbake. I løpet av knapt hundre år har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt til et høyere nivå enn på minst 800 000 år.

CO2-nivået i atmosfæren de siste 800 000 år. Kilde: Scripps Institution of Oceanography, se her.


Vekslingene i CO2-nivået henger sammen med temperaturendringer. Vi må nesten 3 millioner år tilbake før det var like varmt, ifølge IPCCs 5. rapport

Globale temperaturvariasjoner de siste drøyt 5 millioner år (øverst) og de siste 800 000 år (nederst). Nullnivået svarer til det høyeste temperaturnivået etter siste istid, den perioden som kalles Holocen (se de få millimetrene helt til høyre i det nederste diagrammet). Kilde: JE Hansen og M Sato, NASA, Goddard Institute for Space Studies, 2011. Temperaturen nå er knapt 1 grad over førindustrielt nivå, markert med den stiplede linja merka +1°C.

De endringene i globalt klima og miljø som nå har skjedd på under hundre år, skiller seg med andre ord dramatisk fra Jordas tidligere historie.  Om Richard E. Zeebe, Andy Ridgwell og James C. Zachos har rett, har ikke CO2-nivået økt så raskt på 66 millioner år.

Fra Holocen til Antropocen

I 2008 publiserte 21 medlemmer av Stratigraphy Commission of the Geological Society of Londonen artikkel som konkluderte med at siden den industrielle revolusjonen har det skjedd – og fortsatt skjer – så store endringer i Jord-systemet at det er vitenskapelig grunnlag for å hevde at Holocen, den stabile geologiske perioden siden slutten av siste istid, nå er avløst av en ny geologisk periode – Antropocen. Ordet er avleda av det greske ordet for menneske – anthropos.

Det fins ulike oppfatninger om når dette skiftet skjedde. Endringene er omfattende, de gjelder slett ikke bare CO2-nivået. Som disse figurene illustrerer, skjedde det et voldsomt skifte omkring 1950 som blir omtalt som The Great AccelerationDen kraftige akselerasjonen. En rekke variable, både naturmessige og samfunnsøkonomiske, som til da hadde vært relativt uforanderlige, begynte å øke kraftig. De begynte en vill vekst som fortsatt pågår

24 diagrammer som illustrerer The Great Acceleration som satte inn omkring 1950. Skalaen på de horisontale aksene går fra 1750 til 2010. De vertikale stiplingene viser år 1950. Kilde: W Steffens et al, The Trajectory of the Anthropocene: The Great Acceleration, The Anthropocene Review 2: 81–98, 2015, se her.

Det er bare etter midten av det 20. århundret det er klare bevis for at det har skjedd grunnleggende endringer i Jord-systemet, drevet av menneskelig aktivitet, endringer som sprenger rammene for de naturlige variasjonene i Holocen, konkluderte Steffens et al i 2015, og fortsatte:  «Blant alle forslag til når Antropocen starta er begynnelsen på Den kraftige akselerasjonen uten sammenlikning det mest overbevisende ut fra vitenskapen om Jord-systemet.» Dette sier IPCC seg enig i (IPCC-rapporten 2018, kap. 1, s 9).

Antropocen krever nytenking

IPCC ser på Antropocen som «et samlebegrep som gir uvurderlig innsikt i driverne, dynamikken og utfordringene med å nå målet om å holde den globale temperaturen godt under 2 grader og arbeidet for å nå og tilpasse oss en verden som er [bare] 1,5 grader varmere» (I PCC-rapporten 2018, kap. 1, s 9). Antropocen knytter de globale, økonomiske ulikhetene sammen med at fattige land vil merke klimaendringene mye kraftigere enn de rike landene og med at rike land står sterkere rusta til å bekjempe klimaendringene enn de fattige. Dersom det ikke blir tatt slike hensyn, kan klimatiltakene svekke innsatsen for å fremme en bærekraftig utvikling, skriver IPCC.

Tradisjonell «mainstream» økonomi ser på Naturen som en stabil og grunnleggende uforanderlig boltreplass der menneskelig aktivitet og produksjon kan videreføres uten grenser i all overskuelig framtid. Våre ledende politikere ser det åpenbart på samme måte. At vi nå lever i Antropocen og ikke lenger i det stabile Holocen, krever en helt annen og radikal tenkning. Det holder ikke å se tiltakene for å stanse utslippene av klimagasser isolert fra andre klima- og miljøproblem. Hele Jord-systemet er i endring.

Antropocen innebærer også at de naturlige systemene i havet, på land og i lufta og vårt sosiale og økonomiske system virker inn på hverandre. Det er ikke lenger mulig å få en helhetlig forståelse av hele Jord-systemet ved å analysere dem hver for seg og isolert. Utviklinga av Naturen
avhenger av hvordan menneskeheten vil ordne sitt stoffskifte med den ytre naturen. Hvordan industri, landbruk og bruk av land, forbruk, bosettingsmønster m.m. vil bli drevet og organisert. Fortsatt kapitalisme legger sterke føringer: Den økonomiske veksten må fortsette!

Antropocen tvinger fram et spørsmål: Hvorfor går kampen mot klima- og miljøødeleggelsene så trått?

Hvilke drivkrefter og prosesser er det  som har ført Jord-systemet inn i en tilstand det ikke har vært i på hundretusener og millioner av år, og som åpenbart ikke lar seg stanse? Uten et klart svar på dette vil kampen for å bevare – eller gjenopprette – et levelig klima og miljø vanskelig kunne lykkes. Vi må få klart for oss hvorfor kampen mot klimaendringene går så trått, hva det er som gjør at effektive klima- og miljøtiltak ikke blir satt i verk raskt nok og kraftig nok.

Er det fordi fortsatt mange tviler på at det skjer klimaendringer til det verre? Eller er det fordi kreftene som vil forlenge fossilalderen er så sterke? Eller er det fordi klima- og miljøproblemene er så sterkt knytta til kravet om økonomisk vekst, et absolutt ufravikelig krav så lenge den kapitalistiske økonomien er dominerende?

Til dem som sverger til det første svaret, er det å si at dette ikke dreier seg om IPCC og klimamodeller eller fantasifulle konspirasjonsteorier. Hypotesen om at Holocen er erstatta av Antropocen bygger på omfattende observasjoner og analyser som det ikke er noen grunn til å tvile på.


Tidligere artikler om Antropocen på steigan.no

P. Steigan (2015) 1950 var året da det ble så bratt.

E. Plahte (2015) Planetariske grenser i Antropocen — menneskets tidsalder.

P. Steigan (2016) Velkommen til antropocen – men utsett feiringa.

Intervju med John Bellamy Foster (2017) Bruddet i stoffskiftet mellom natur og samfunn.


Andre artikler av Erik Plahte på steigan.no her.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.