Antropocen, Den kraftige akselerasjonen og miljøet på Jorda

24
Antropocene. Fra Cloud Forest Gallery i Singapore. Concept Anthropocene and impact on our ecosystem. Shutterstock.
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Tida etter midten av forrige århundret skiller seg ut som helt spesiell i menneskehetens historie, selv om vi går hundretusener og millioner av år tilbake. I løpet av knapt hundre år har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt til et høyere nivå enn på minst 800 000 år.

CO2-nivået i atmosfæren de siste 800 000 år. Kilde: Scripps Institution of Oceanography, se her.


Vekslingene i CO2-nivået henger sammen med temperaturendringer. Vi må nesten 3 millioner år tilbake før det var like varmt, ifølge IPCCs 5. rapport

Globale temperaturvariasjoner de siste drøyt 5 millioner år (øverst) og de siste 800 000 år (nederst). Nullnivået svarer til det høyeste temperaturnivået etter siste istid, den perioden som kalles Holocen (se de få millimetrene helt til høyre i det nederste diagrammet). Kilde: JE Hansen og M Sato, NASA, Goddard Institute for Space Studies, 2011. Temperaturen nå er knapt 1 grad over førindustrielt nivå, markert med den stiplede linja merka +1°C.

De endringene i globalt klima og miljø som nå har skjedd på under hundre år, skiller seg med andre ord dramatisk fra Jordas tidligere historie.  Om Richard E. Zeebe, Andy Ridgwell og James C. Zachos har rett, har ikke CO2-nivået økt så raskt på 66 millioner år.

Fra Holocen til Antropocen

I 2008 publiserte 21 medlemmer av Stratigraphy Commission of the Geological Society of Londonen artikkel som konkluderte med at siden den industrielle revolusjonen har det skjedd – og fortsatt skjer – så store endringer i Jord-systemet at det er vitenskapelig grunnlag for å hevde at Holocen, den stabile geologiske perioden siden slutten av siste istid, nå er avløst av en ny geologisk periode – Antropocen. Ordet er avleda av det greske ordet for menneske – anthropos.

Det fins ulike oppfatninger om når dette skiftet skjedde. Endringene er omfattende, de gjelder slett ikke bare CO2-nivået. Som disse figurene illustrerer, skjedde det et voldsomt skifte omkring 1950 som blir omtalt som The Great AccelerationDen kraftige akselerasjonen. En rekke variable, både naturmessige og samfunnsøkonomiske, som til da hadde vært relativt uforanderlige, begynte å øke kraftig. De begynte en vill vekst som fortsatt pågår

24 diagrammer som illustrerer The Great Acceleration som satte inn omkring 1950. Skalaen på de horisontale aksene går fra 1750 til 2010. De vertikale stiplingene viser år 1950. Kilde: W Steffens et al, The Trajectory of the Anthropocene: The Great Acceleration, The Anthropocene Review 2: 81–98, 2015, se her.

Det er bare etter midten av det 20. århundret det er klare bevis for at det har skjedd grunnleggende endringer i Jord-systemet, drevet av menneskelig aktivitet, endringer som sprenger rammene for de naturlige variasjonene i Holocen, konkluderte Steffens et al i 2015, og fortsatte:  «Blant alle forslag til når Antropocen starta er begynnelsen på Den kraftige akselerasjonen uten sammenlikning det mest overbevisende ut fra vitenskapen om Jord-systemet.» Dette sier IPCC seg enig i (IPCC-rapporten 2018, kap. 1, s 9).

Antropocen krever nytenking

IPCC ser på Antropocen som «et samlebegrep som gir uvurderlig innsikt i driverne, dynamikken og utfordringene med å nå målet om å holde den globale temperaturen godt under 2 grader og arbeidet for å nå og tilpasse oss en verden som er [bare] 1,5 grader varmere» (I PCC-rapporten 2018, kap. 1, s 9). Antropocen knytter de globale, økonomiske ulikhetene sammen med at fattige land vil merke klimaendringene mye kraftigere enn de rike landene og med at rike land står sterkere rusta til å bekjempe klimaendringene enn de fattige. Dersom det ikke blir tatt slike hensyn, kan klimatiltakene svekke innsatsen for å fremme en bærekraftig utvikling, skriver IPCC.

Tradisjonell «mainstream» økonomi ser på Naturen som en stabil og grunnleggende uforanderlig boltreplass der menneskelig aktivitet og produksjon kan videreføres uten grenser i all overskuelig framtid. Våre ledende politikere ser det åpenbart på samme måte. At vi nå lever i Antropocen og ikke lenger i det stabile Holocen, krever en helt annen og radikal tenkning. Det holder ikke å se tiltakene for å stanse utslippene av klimagasser isolert fra andre klima- og miljøproblem. Hele Jord-systemet er i endring.

Antropocen innebærer også at de naturlige systemene i havet, på land og i lufta og vårt sosiale og økonomiske system virker inn på hverandre. Det er ikke lenger mulig å få en helhetlig forståelse av hele Jord-systemet ved å analysere dem hver for seg og isolert. Utviklinga av Naturen
avhenger av hvordan menneskeheten vil ordne sitt stoffskifte med den ytre naturen. Hvordan industri, landbruk og bruk av land, forbruk, bosettingsmønster m.m. vil bli drevet og organisert. Fortsatt kapitalisme legger sterke føringer: Den økonomiske veksten må fortsette!

Antropocen tvinger fram et spørsmål: Hvorfor går kampen mot klima- og miljøødeleggelsene så trått?

Hvilke drivkrefter og prosesser er det  som har ført Jord-systemet inn i en tilstand det ikke har vært i på hundretusener og millioner av år, og som åpenbart ikke lar seg stanse? Uten et klart svar på dette vil kampen for å bevare – eller gjenopprette – et levelig klima og miljø vanskelig kunne lykkes. Vi må få klart for oss hvorfor kampen mot klimaendringene går så trått, hva det er som gjør at effektive klima- og miljøtiltak ikke blir satt i verk raskt nok og kraftig nok.

Er det fordi fortsatt mange tviler på at det skjer klimaendringer til det verre? Eller er det fordi kreftene som vil forlenge fossilalderen er så sterke? Eller er det fordi klima- og miljøproblemene er så sterkt knytta til kravet om økonomisk vekst, et absolutt ufravikelig krav så lenge den kapitalistiske økonomien er dominerende?

Til dem som sverger til det første svaret, er det å si at dette ikke dreier seg om IPCC og klimamodeller eller fantasifulle konspirasjonsteorier. Hypotesen om at Holocen er erstatta av Antropocen bygger på omfattende observasjoner og analyser som det ikke er noen grunn til å tvile på.


Tidligere artikler om Antropocen på steigan.no

P. Steigan (2015) 1950 var året da det ble så bratt.

E. Plahte (2015) Planetariske grenser i Antropocen — menneskets tidsalder.

P. Steigan (2016) Velkommen til antropocen – men utsett feiringa.

Intervju med John Bellamy Foster (2017) Bruddet i stoffskiftet mellom natur og samfunn.


Andre artikler av Erik Plahte på steigan.no her.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Runeulv, jeg er redd du har hakk i plata. Litt mer som Erik Plathe har. No pun intended.

  2. runeulv says:

    Hvorfor drikker alle Coca Cola, om ikke hakk i plata virker?

    Det er tydelig at Erik Plathe ikke klarer å forholde seg til at det finnes miljøproblemer som ikke skyldes kapitalismen eller hvite mennesker, og det borger ikke til tillit om at miljøvern er viktig.

    Hadde jeg vært kapitalistsvin, så er det folk som Plathe jeg hadde støttet, da slik monomanisme diskrediterer hele miljøsaken.

  3. AnneBrit says:

    Før du kaster bort mer tid på luftige tanke-kontruksjoner, så kunne du med fordel ha sett opp, og dermed blitt bevisst at de er i full gang med å “påvirke” klimaet.

    Og så kan du se/høre denne:
    https://www.corbettreport.com/how-big-oil-conquered-the-world/

    INK gjorde meg oppmerksom på at jeg lenket til en annen av Corbett rapporter, her er den jeg mente:
    https://www.corbettreport.com/why-big-oil-conquered-the-world-video/

    Og til slutt:

    Så kan vi snakkes.

  4. AnneBrit says:

    Plathe klarer ikke å forholde seg til miljøproblemer generelt, så lenge han tror at CO2 er et sådant.
    Det er det ikke, og det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan klare en temperaturstigning på noen grader. De håndterte det fint i vikingetida.Om det blir varmere da, noe jeg ikke er så sikker på - jeg vokste tross alt opp med dette refrenget:

  5. Olav says:

    Det er bare etter midten av det 20. århundret det er klare bevis for at det har skjedd grunnleggende endringer i Jord-systemet, drevet av menneskelig aktivitet, endringer som sprenger rammene for de naturlige variasjonene i Holocen, konkluderte Steffens et al i 2015, og fortsatte:

    Jeg vil si det er ganske opplagt feil at det kun er etter 1950 at det finnes klare nok bevis. Det kan selvsagt komme an på hva en mener med “naturlige variasjoner i Holocen”. For “Tropical forest loss”, “Domesticated land”, “Population” og “Urban population” er det ihvertfall tydelig at den eksponensielle veksten først og fremst fant sted før 1950. Skal en først kalle en ny periode for antropocen så bør en vel ta utgangspunkt i når mennesket definitivt begynte å dominere i den grad at det rammet andre arter og økosystemene de var / er avhengige av. Og det klareste tegn på det er nettopp “domestisering av land”, “tap av (tropiske) skogsområder” og den ekstreme, eksponensielle befolkningsveksten som dette gjorde mulig. Og den eksponensielle befolkningsveksten begynner helt til venstre på grafen og følger den industrielle revolusjonen. Mennesket som art har dessuten eksistert gjennom ihvertfall titusener av år før denne eksponensielle veksten tok av fra omkring 1800. Det nye er sånn sett ikke mennesket, men snarere et teknologiske system basert på spesialisering og som i praksis har vist seg umulig å begrense.

    Allerede i 1982 publiserte forøvrig økologen William Catton boken Overshoot - The Ecological Basis of Revolutionary Change (kapittelet Industrialization - Prelufe to Collapse), hvor han også bruker uttrykket Homo Colossus om menneskeheten allerede i mellomkrigstiden og hvor poenget nettopp er at teknologien kombinert med tilgang på fossilt brennstoff hadde ført til en multiplikatoreffekt både når det gjelder befolkningsvekst og hvert enkelt menneskes (destruktive) effekt på alle økosystemer. Det gir sånn sett nesten bedre mening å kalle vår tid for “karbontiden”, eller enda bedre neokarbon fordi karbontiden allerede er navnet på en epoke for 300-360 mill. år siden - og så godt som hele veksten og all ødeleggelsen av økosystemer inkludert i siste instans våre egne livsbetingelser, det begynner med utgravingen av kullet som ble dannet i nettopp karbontiden for mer enn 300 millioner år siden. Det er den konsentrerte energien derfra som førte til og gjorde den industrielle revolusjonen mulig. “Oljealderen” kunne kanskje være et bra navn det også. Men “neokarbon” eller “nykarbon” er bedre fordi hele denne katastrofale utviklingen skyldes frisleppet av den energien som ble oppmagasinert helt tilbake fra karbontiden. Dette er det også Catton understreker ved bruken av uttrykket “Homo Colossus”, mennesket som fikk denne energien opp i hendene, så kolossale krefter at det ikke kan ende annet enn med nettopp denne katastrofen som er iferd med å utspille seg - og oss som art.

  6. En enkel form for hjernevasking er å spre frykt.
    Jeg prøver å bøte på at noe er underkommunisert her, som krever litt graving.
    Det er den siden med å komme i bankenes grep.
    På en side som Steigan som er kjent for " follow the money" , syns jeg dette er på sin plass.
    Se selv på nettet hvor stor denne miljøbanken som Rotschild er opphavet til, hvor stor den er blitt i dag : GEF presentasjon her :

    Denne kommentaren ser på den økonomiske opphavlige siden, og ikke så mye på den etiske , selv om etikken også spiller inn.

    Jeg ser at det utvikles en etikk ut ifra miljøsaken, og det er denne som skal drive land til å ta opp lån.
    Det er denne man ser som får land til å forplikte seg i avtaler, og som for noen betyr at de pådrar seg gjeld, om de ikke klarer å leve opp til forpliktelsene, som jo er positivt for dem som profitterer på lån. GEF banken ( Global environment facility ) er en integrert del av FNs finansieringssystem, og jeg skriver her om bakgrunnen, og om hvordan ting henger sammen.

    Likevel, først litt om etikken.
    Jeg ville først og fremst lett i tankegodset og ideverdenen som er noe av grunnvollene til sionismen, hos sosialismens far, Moses Hess. Der finner vi i hans bok “Rome and Jerusalem”, ting som Herzl bygger videre på.
    Hos Hess ligger følgende tankegods :

    Hess blended secular as well as religious philosophy, Hegelian dialectics, Spinoza’s pantheism and Marxism.

    Spinozism teaches a form of determinism and ecology and uses these as a basis for morality
    Er det ikke det vi har i dag ?? at moral er koblet til økologi ?
    Ecology (from [Greek]: οἶκος, “house”, or “environment”

    I WILD sin historiske bakgrunn, organisasjonen som gir bakgrunnen for banken, finner vi at det er animistiske elementer , noe som har med at de ser på det som at det er en åndelig dimensjon bak naturen.Dette har opphav i Zulurelegion.
    Tar det med i sammenheng med fokus på konteksten med GEF banken, siden det var Rotschild, som var opphav til krysningen mellom miljø og profitt tankegangen vi har i dag.Det er det Maurice Strong som sier.

    Det vi kaller bærekraftig utvikling.
    Rotschild er opphavet til profitt tankegangen i dette , og det kan vi høre på klippet jeg legger ut med Maurice Strong, på 4th world wilderness congress, Denver, Colorado.
    GHB var også med i forbindelse med Brundtlandrapporten, og hennes neste steg var å tale om dette med rapporten i FN. Resultatet er vel det grønne skiftet ?
    Økonomi er koblet med miljø. Hegeliansk tankegang med tese -antitese- syntese :
    Gorbachev + Maurice Strong lager Earth charter.
    http://earthcharter.org/

    Kan Rotschild ha fått ideen fra Spinoza / Hess ? )

    For dem som vil grave er det noen opplysninger her :
    Selv om opptakene ikke har noen bra kvalitet, kan dette dokumenteres på andre måter, som jeg også har gjordt via WILD og 4th world wilderness congress på deres sider.

    The 4th World Wilderness Congress convened in September, 1987 (Denver and Estes Park, Colorado, United States) with 2,000 delegates from 64 countries. Proceedings: For the Conservation of Earth, edited by Vance G. Martin, published by Fulcrum, Inc., 1988.
    Proposed the establishment of a world conservation bank, or fund, the first call for new conservation finance mechanisms, which eventually led to the $1.1 billion Global Environment Facility.
    Det står også :
    U.S. secretary of the treasury, James Baker, was the first finance minister to open a major conservation conference, calling for integration of economics and environment.

    CALLING FOR INTEGRATION OF ECONOMICS AND ENVIRONMENT .

    Det er her Rotschild kommer inn i bildet med sitt initiativ til å invitere Norge og andre land å bidra, noe vi har gjordt .
    Det er bare å søke “Børge Brende” så dukker det opp en artikkel som ligger på GEF bankens sider.


    https://www.wild.org/wild-congress/ Her er det bilde av henne.
    hvor det tydelig står at de satte igang fra det de kalte world conservation bank til Global Evironment facility der sammen med Morris Strong og Gro Harlem Brundtland, og at det var snakk om å koble sammen miljø og økonomi.

    I denne videoen er det også opplysninger, men GEF banken selv har ingenting som jeg har sett, om selve starten. De sier i en video at det startet i 1991, men sier ikke noe om at det startet via en privat bank. Jeg måtte grave. Fant også i regjeringens arkiver, at GHB var der den dagen, 17 september 1987 i hennes 2.regjering sammen med Rothschild som også var der.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Edmond_Adolphe_de_Rothschild med starten
    i banken Banque Privee Edmund de Rotschild SA , Geneva som var utgangspunktet til GEF banken. https://en.wikipedia.org/wiki/Banque_privée_Edmond_de_Rothschild
    Søk New York Times 1987

    COMPANY NEWS; Rothschilds to Sell Some Bank Shares
    Reuters OCT. 9, 1987

    Ifølge George Hunt startet det med denne banken, den franske grenen :
    Banque Privée Edmond de Rothschild Group has offices which offers wealth management in the following countries:
    ⦁ Europe: Switzerland, Luxembourg, Monaco, Guernsey, Italy, Spain, Portugal, Belgium, Poland and Slovakia.
    ⦁ Middle east: Israel
    ⦁ Americas: Chile, Uruguay and Bahamas.
    ⦁ Asia: Japan, China, Hong Kong and Taiwan.

    Det er her i historisk arkiv, i GHB sine taler
    Presentation of “Our Common Future” in Colorado.
    Estes Park, Colorado, USA, 17 September 1987.

    Alex Jones Interviews George Hunt about Gro Harlem Brundtland and the UN Depopulation Program
    Intervju
    Hør Maurice Strong forteller at Rotschild er opphavet til koblingen med miljø og økonomi , pluss hva Rotschild selv sier, i dette opptaket fra konferansen i Denver. 28.50 - 36.15 .
    Video
    Kvaliten på lyden er ok, men ikke bildene desverre.
    George Hunt interview – “Say What Is UNCED – The Elite and the Environmental Movement” – #135

    New York Times
    Archives | 1987
    COMPANY NEWS; Rothschilds to Sell Some Bank Shares
    Han var i følge artikkelen 61 år 9. oktober 1987

    https://www.nytimes.com/1987/10/09/business/company-news-rothschilds-to-sell-some-bank-shares.html
    Reuters OCT. 9, 1987
    The Rothschild family has decided to sell a small piece of its bank in Geneva to private investors in a bid to attract talented bankers and expand the institution, Baron Edmond de Rothschild said. The offering could be worth as much as $105 million, according to officials of the Banque Privee Edmond de Rothschild S.A.
    Det er denne banken som ble nevnt i videoen.
    Edmund de Rotschild linket så miljøbanken som han skapte til " Our survival" .

  7. INK says:

    Det er vel denne, Why Big Oil Conquered the world, som er mest relevant for klima-spørsmålet, og da særlig den delen som heter “PART TWO: OILIGARCHS FOR CLIMATE CHANGE”:
    https://www.corbettreport.com/why-big-oil-conquered-the-world-video/

    Her ligger forresten transkripsjonene til begge videoene: https://www.corbettreport.com/bigoil/

    Men jeg må si at jeg aldri helt har klart å finne ut om jeg kan stole på James Corbett og kildene hans eller ikke. Jeg skulle for eksempel gjerne visst om det Dr Tim Ball sier i Del 2, faktisk stemmer eller ikke. Mitt inntrykk er at Youtube driver og pusher disse videoene en del, og det syne jeg er litt mistenkelig i seg selv.

  8. Du skulle bare ha sett hva YT pusher på meg, du :grin:, deres hovedvåpen er fortsatt demonetisering. Corbett har aldri vært monetisert, og han har alltid holdt seg unna typiske feller, som copyright-brudd.
    Ellers tror jeg de er for opptatt med å følge med på hva og hvem, at de ikke våger/ønsker å stenge ned ennå.

    Jeg har fulgt James siden i 2008, jeg setter han i samme kategori som Pål Steigan - full integritet.
    Du kan heller bli mistenksom dersom han blir tatt ned, og kommer tilbake og har et annet budskap, slik det nettopp hendte med Alex Jones.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

16 flere kommentarer

Deltakere