Klimaet, NRK og rammeplanen for vindkraft

8
Fra Dagsrevyens innslag om vindkraft. Skjermdump.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Som mange registrerte 1. april 2019, var dekningen i NRK av regjeringens vindkraftplaner ytterst tvilsom. I Dagsnytt 18 deltok fire personer. Tre av dem var entusiastiske tilhenger av vindkraft, mens den fjerde (fra Naturvernforbundet) var delvis tilhenger. Dette gjentok seg i Dagsrevyen: En entusiastisk tilhenger (fra Bellona) og en delvis positiv (fra Naturvernforbundet) var invitert. I tillegg ble det referert noen motforestillinger fra Turistforeningen. – Men mest betenkelig var det at samtlige debattanter tok det som gitt at vindkraftutbygging i Norge vil ha stor betydning for klimautviklingen. La oss se på denne kortslutningen.

Fra innslaget i Dagsnytt 18 om vindkraft

Jeg har i en rekke innlegg dokumentert at norsk vindkraftutbygging i realiteten er uten betydning for det globale klimaet, seinest forleden: https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2623162204364778/ Det nærmeste man kommer, er at den fornybare energien kommer på toppen av den fossile energien – som også øker. Forbruksveksten kan fortsette – det samme vil CO2-utslippene.

Dette pinlige faktum begynner nå å gå opp også for de i Norge som er bekymret for klimaet. De er derfor i ferd med å endre strategi og argumentasjon. I stedet for å argumentere med at norsk vindkraft skal bistå i det globale klimaarbeidet (man ser elegant bort fra de eksportkablene som nå bygges), er argumentet for den norske vindkraftutbyggingen nå at Norge skal full-elektrifiseres. Ikke bare skal alle privatbiler elektrifisere. Også varebilene, lastebilene, resten av togene, ferjene, fiskeflåten, all industri og sokkelen skal full-elektrifiseres – så her trengs det angivelig uendelig mange vindturbiner.

Vindkraftutbygginga er det største angrepet på norsk natur siden 1920-tallet.

Den første absurditeten i dette argumentet illustreres om vi sammenlikner Norge med resten av verden. Norge ligger så langt foran andre nasjoner i elektrifisering av samfunnet at vi ikke ville ha sett andre land om vi hadde snudd oss og speidet med kikkert og teleskop. Kanskje det kunne være en tanke at en del av disse landene selv hadde bygd ut mer sol- og vindkraft før Norge raserer mer av noenlunde uberørt natur?

Den andre absurditeten gjelder noe helt annet. Verken regjeringen eller miljøpartiene eller miljøorganisasjonene har publisert tall som viser hvor mye elektrisitet som skal til for å elektrifisere Norge. Jeg har sett antakelser om at elbiler vil trenge 5-6 TWh (som lett vil kunne dekkes av vårt nåværende el-overskudd), men ellers er det syltynt. Før det kreves flere vindmøller, må man kunne be om realistiske tall over behovet for ny energi. Og en ting til: Jeg har bare bladd i regjeringens siste «energimelding» fra 2016 https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2510682335612766/ Den har jeg ikke finlest.

Men i Stoltenbergs siste energimelding fra 2012 kan man lese at det er mulig å spare inn 4 TWh i yrkesbygg og 2 TWh i boliger, energiøkonomisering i industrien 15 TWh og «passivhus» 4 TWh. Ny fornybar energi (ekskl. sol- og vindkraft): Vannkraft (inkl. småkraft) 33 TWh, ny bioenergi 15 TWh, Grunnvarme ca. 20 TWh, varmepumper 16 TWh, modernisering av eksisterende kraftverk 7 TWh, overskuddet av «værrelatert» vannkraft vil stige med minst 10 TWh, altså i alt over 100 TWh i tillegg til et sparepotensiale på ca. 25 TWh, ifølge Stoltenberg.

Og Stoltenbergs prognoser for forbruket av ny energi var slik: Godstrafikk, fly og innenriks båttrafikk: 10-50 TWh (meget usikkert), industrien 15 TWh, datanettet (databaser) 12 TWh, kollektivtrafikk 3 TWh, altså til sammen ca. 40-90 TWh.

Ut fra disse tallene er det åpenbart at det vil være mulig å administrere fram vesentlig mer fornybar energi enn vi vil trenge for å dekke vårt framtidige behov – uten at vi tyr til sol- og vindkraft.

Konklusjon: Regjeringen bør legge fram ajourførte tall for vårt energipotensiale og hypotetiske energibehov før man går videre med vindkraftutbygging i Norge.


Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Iflg Stoltenbergs energimelding fra 2012 var det altså mulig å kunne skaffe til veie over 100 TWh med strøm i Norge gjennom ENØK tiltak etc uten å måtte ty til bygging av vindmøller. Det høres ut som dette også ville ha vært en forholdsvis billig måte å gjøre det på fremfor å bygge vindmøller som trenger subsidier.

    Skal det bli lønnsomt å bygge vindmøller i Norge uten subsidier, så må nok den norske strømprisen fordobles eller mer. Og det er vel nettop derfor at det for tiden er så stort fokus på at det skal bygges vindmøller over det ganske land sammen med nye kabler til utlandet (hvor strømprisen er 2-3 ganger høyere enn i Norge, noe som vil presse den norske strømprisen oppover). Noen håper nok på at strømproduksjon i Norge på sikt også skal bli privatisert. Det åpner seg muligheter for superprofitt i strømbransjen hvis strømprisen i Norge skulle bli fordoblet eller mer. Og da kan det være greit å skylde på de dyre vindmøllene.

    Det er nok også en form for blårusstenkning på gang i de styrende sjikt. Bare finn fram til virksomheter som er lønnsomme og som gir størst mulig profitt, så satser man på det. Enten det dreier seg om produksjon av kryptovaluta eller økt strømeksport istedenfor å bruke strømmen til industriproduksjon i Norge (og dette til tross for at eksportverdien av varer produsert av industri i Norge slik som feks bildeler er 5-6 ganger større enn verdien av den strøm som inngår i denne produksjon).

    Istedenfor at Norge eksporterer store mengder med strøm til EU så kan man heller gjøre det stikk motsatte ved at produksjon i EU flyttes til Norge hvor det er billig, ren og stabil strøm. Man trenger å få etablert ny virksomhet i Norge når vi nå går mot slutten av oljealderen. Og det er også gunstig at man slipper å få strømtap i utenlandskabler.

    En diskusjon man bør ha er hvor mye strøm som fremtidens industri i Norge vil måtte kreve, altså den industri som skal erstatte dagens oljevirksomhet. For norsk industri er det veldig viktig at man også har billig strøm, Norge har en del handikap fra naturens side når det gjelder å være konkurransedyktig på verdensmarkedet. Jeg synes Stoltengergs estimat på 15 TWh for ny industri høres lite ute.

    Man kan også lure på om det er mulig å kunne drive en kapitalistisk økonomi med veldig høye energipriser. Et av hovedpoengene med den industrielle revolusjon var nettopp at dyr muskelkraft ble erstattet med billig fysisk energi fra slikt som kull og vannkraft. Dagens høye priser på olje og strøm i Europa kan feks være en av årsakene til de stagnasjonstendenser som man nå ser bla i tysk industri (sammen med høyt gjeldsnivå etc).

  2. AnneBrit says:

    De er helt avhengige av det kan generere “lånte” penger, da det er gjeldene forretningsmodell - for alle de som har slikt å gjøre.
    Her er det så mye å hente for det “tllpassede” næringslivet, for politikere og meglerne, at fristelsen må være uimotståelig.
    Verden vil bedras.

    Det har alt skjedd, det dobbelte av fjorårets, i det minste. Etter drøset på den lokale matsjappa, er ikke jeg den eneste som er i ferd med å knele for de høye strømutgiftene.

  3. NVE har offentliggjort flere skriv de seinere åra som tar for seg bl.annet elektrifiseringen av Norge. Handegård har et godt poeng når han sier at Norge ligger langt foran andre land når det gjelder elektrifisering og implisitt at det virker urettferdig at vi skal rasere norsk natur for å bidra til økt elektrifisering i andre land også. I skrivet “Energibruk i Norge mot 2035” fra 2018 http://publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_87.pdf
    sies det:

    “NVEs analyse av energibruk mot 2035 viser at en stadig større andel av norsk energibruk kan bli dekket av strøm, bioenergi og fjernvarme. I husholdninger og tjenesteytende næringer vil fossile energivarer nesten være faset ut i 2020. Innen transport overtar elektriske kjøretøy. Elektriske motorer er mer effektive enn fossildrevne og vil bidra til nedgang i samlet energibruk.”

    So far so good men selv om samlet (primær)energibruk går ned vil strømforbruket gå markant opp. Selv med økt energieffektivisering sier det seg selv når mye av transportsektoren skal elektrifiseres samt økt kraftbruk i industrien.

    • I skrivet mener NVE at elektrifisering av transportsektoren vil føre til en forbruksøkning fra 1 TWh i 2016 (hvorav ca. 0,6 TWh går til NSB) til 9 TWh i 2035. Jeg vet ikke men synes dette høres noe tvilsomt ut, man skal dog huske at da er altså ikke nettapene regnet inn (overføring, lading av batterier, konvertering vekselstrøm-likestrøm og motsatt osv.) samt petroleumssektoren. Økt landstrøm til plattformer må antagelig bety flere TWh siden det totale strømforbruket i øyeblikket ligger på rundt 15 TWh, dette er tall som normalt sett ikke regnes inn i norsk strømforbruk.

    • I bygg forventes forbruket av strøm å være stabilt på omlag 65 TWh fram mot 2035 på tross av økt befolkning pga. energieffektivisering.

    • I industrien forventes strømforbruket å øke markant fra 2016 til 2035, men en skal huske at forbruket har gått mye ned fra 2000-tallet fram mot 2016, kanskje særlig pga. nedleggelser i papirindustrien. Fra 2016 mot 2035 ventes forbruket å øke fra 48 til rundt 60 TWh.

    • Den siste gruppen som er bygg og anlegg har et beskjedent forbruk ift. de andre, men forventes å elektrifiseres kraftig fra ca. 1,3 TWh i 2016 til 1,8 TWh i 2035.

    Summa summarum, hvis man skal tro disse tallene fra NVE vil samlet strømforbruk øke med omlag 21,5 TWh fram mot 2035. Regner man nettapene og landstrøm til petroleumssektoren inn må man antagelig legge på en 4-5 TWh til, skal vi si tilsammen 25 TWh. Dette utgjør ca. 18% av et norsk “normalår” på ca. 135 TWh, men utgangspunktet var et forbruk på 115 TWh i 2016 ikke inkludert nettap og petroleumssektoren. Det at NVE ikke regner inn dette i tallene forkludrer regnestykket noe, men legger vil til 25 TWh økning på 115 TWh får vi 140 TWh. Med nettap og petroleumssektoren i tillegg antar jeg at vi må produsere minst 155 TWh brutto i 2035 mot 135 TWh i dag.

    Det kan ikke være særlig tvil om at norsk kraftproduksjon må øke en god del for å realisere disse prognosene, men det burde absolutt være håndterbart med den planlagte småkraftutbyggingen, oppgradering av eksisterende kraftverk og en svært moderat vindkraftutbygging. Hvis man er opptatt av CO2 ift. klima vil Norge så absolutt gjøre sin del i dette scenariet ved å gå fra en fornybarandel fra 67 til 75%, noe som er fantastisk for et moderne industriland. Rasering av norsk natur for å bidra i forsvinnende liten grad utenlands er ikke holdbart.

  4. SHO, jeg er enig i det du skriver her bortsett fra denne setningen:

    “Og det er vel nettop derfor at det for tiden er så stort fokus på at det skal bygges vindmøller over det ganske land sammen med nye kabler til utlandet (hvor strømprisen er 2-3 ganger høyere enn i Norge, noe som vil presse den norske strømprisen oppover)”

    Hvis man tar de landa Norge har kabelforbindelser til (Sverige, Finnland, Danmark, Nederland og snart Tyskland og Storbritannia) er det riktig at strømprisen er 2-3 ganger høyere enn i Norge ut til husholdningene. Men i spotmarkedet er det ikke slik. Hittil i år har spotmarkedsprisen i Norge vært dyrere enn i disse landa, noe som gjenspeiler seg i nettoimport. For øyeblikket er utlandet med på å holde de norske spotmarkedsprisene lavere enn de ellers ville vært med lite snø i fjellet. Andre ganger er det motsatt selvsagt.

    Vindkraften gir flere paradokser. På den ene sida gir den utvilsomt økte strømpriser til husholdningene fordi det er disse som sluttbrukere som må betale subsidiene for at den skal være lønnsom. Industrien blir stort sett skjermet. I spotmarkedet derimot er den i ferd med å presse prisen nedover fordi den ikke kan reguleres og fordi den utgjør en stadig større andel av kraftmiksen. Den kan derfor sies å være parasittisk. Den selger strøm til enhver pris fordi “drivstoffet” (vind) er gratis og gjør regulerbare kraftverk mer ulønnsomme. På den annen side må de regulerbare kraftverkene levere når det ikke blåser. Sakte men sikkert undergraver vindkraften markedet og gjør det ulønnsomt og vanskelig å regulere ved at de regulerbare kraftverkene legges ned eller må betales store summer for å holdes i drift. Overinvesteringer i vindkraft er idiotisk uansett om vi snakker om en kapitalistisk eller sosialistisk modell.

  5. SHO says:

    Det kommer en ny kabel til Tyskland i 2020 og en ny kabel til England i 2021 etter det jeg har forstått. Det spørs hvordan disse to kabler vil slå ut bla når det gjelder norske strømpriser. Blir det katastrofe? Vi må regne med at bransjen driver med en form for langtidsplanlegging og må ha tenkt litt lenger fram enn bare til årets situasjon (2018-19). Bla har Statkraft nå sagt at de vil legge utbygging av helt nye vindkraftverk på is etter at Statskrafts planlagte vindkraft verk har blitt ferdig bygd, og begrunnelsen er at strømprisene i Norge på sikt vil bli for lave. Kanskje Statkrafts plan er at kabelen til Tyskland i 2020 ikke skal føre til samme type voldsomme strømprisøkning som vi har sett i 2018? (Fant følgende info på internet: “Statkraft har en eierandel på 52,1 % i Fosen Vinds utbygging av seks vindparker med en samlet kapasitet på 1057 MW. Disse skal stå ferdig i 2020”.)

  6. Jeg tviler på at de vil ha noen stor effekt på norske strømpriser og i alle fall ingen katastrofe. Tyskland er den største nettoeksportøren av strøm i Europa ved siden av Frankrike og de kunne eksportert enda mer om det ikke var for begrensninger (faseskiftere bl.annet) som noen naboland har satt i verk (Danmark, Polen, Tsjekkia) og interne flaskehalser i eget nett. Den såkalte “Energiewende” og nedleggelsen av kjernekraftverk har ikke ført til mindre strømeksport, tvertom. Derimot har den ført til langt mer ustabile priser i spotmarkedet som omfatter hele Tyskland og Østerrike. Den store eksporten av strøm er nærmest tvungen pga. overbelastning av det tyske nettet når det blåser mye og/eller er sol. Bare når det ikke blåser eller er sol importerer de en del fra nabolandene. Dette bildet av ustabilitet kommer til å forsterke seg med den endelige utfasingen av atomkraft og mange eldre kullkraftverk. Strømmen vil flyte fra Norge og til Norge i takt med vær og vind bokstavelig talt, men det blir ingen stor norsk nettoeksport dit som mange frykter og ingen store utslag på spotprisen. På solrike dager utenom helg vil Norge importere fra rundt kl. 10-14 på dagen og eksportere fra rundt 17-21 på kvelden. Ellers i takt med hvordan vinden blåser.

    Når det gjelder Storbritannia tror jeg på norsk nettoeksport i første omgang noe i likhet med Norned til Nederland, men også her vil bildet bli mer blandet ettersom enda mer vind og sol kommer inn i energimiksen. De har nå rundt 22 GW vindkraft og (ca. 1/3 av Tyskland) 13 GW solkraft og økende, og med nedlegging av mer regulerbar kraft der må man regne med mer ustabile spotmarkedspriser og eksport til Norge i lavprisperioder.

    Statkraft selger enten i spotmarkedet eller til store industrielle kunder. De produserer rundt halvparten av all vannkraften i Norge. De har tydeligvis lært av tidligere feil, jfr. oppkjøp av ulønnsomme gasskraftverk i Tyskland. De vet at mer uregulerbar kraft fra vind og sol fører til voldsomme svingninger i spotmarkedet og at dette er en trussel for lønnsomheten for sine regulerbare vannkraftverk. Som jeg sa i et tidligere innlegg, vindkraften er “parasittisk” idet den presser prisen i spotmarkedet kraftig ned når det blåser mye og sørger indirekte for at mye regulerbar kraft blir mindre lønnsom eller sågar ulønnsom. Dette er selvsagt ikke i Statkrafts interesse.

  7. Statnett er forresten ute med en ny rapport nå om hvordan Norge kan bli et elektrisk samfunn.

    https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2019/slik-kan-norge-bli-et-elektrisk-samfunn/

    Jeg har ikke fått lest den ennå men limer inn et par interessante konklusjoner:

    "Figurene over viser at rundt halvparten av primær energibruk allerede er elektrisk i Norge. Å erstatte dagens fossile energibruk vil kunne gi 30-50 TWh nytt kraftforbruk i scenarioet vi har kalt Omfattende elektrifisering. Dette tilsvarer ca. 20-40 % økning fra dagens nivå. Store deler av dette kan komme innen 2040 med en aktiv politikk som tilrettelegger for elektrifisering innen både transport og industri, inkludert petroleum.

    Omfattende elektrifisering dekker ikke deler av industrien og tung- eller langdistansetransport hvor direkte elektrifisering vil være krevende å gjennomføre. Her er det mange mulige alternativer og vi ser større grad av konkurranse mellom ulike nullutslippsløsninger som hydrogen, CCS og bioenergi. Dersom hydrogen produsert fra elektrolyse vinner frem vil dette medføre størst økning i kraftforbruket, som vist i scenarioet Fullelektrisk med hydrogen. Kraftforbruket fra hydrogenproduksjon trenger ikke å være et uttak fra det norske nettet. Dette kommer av at hydrogenproduksjonen kan foregå langt vekk fra selve forbruket ettersom det vil være en del av et større marked."

    Med scenariet fullelektrisk vil man visstnok trenge 213 TWh i 2040-50. Jeg går ut fra at dette viser til primærenergi før energitap. Det kan neppe dekkes av bare vannkraft selv om litt av det kan og bør være bioenergi. Det er liten tvil om at Statnett ser for seg at vindkraften øker kraftig i Norge, men hvor de har dekning for vindkraftens “lave kostnad” fra må gudene vite:

    “Kostnadene for ny vindkraft er nå så lave at det med dagens kraftpriser er lønnsomt å bygge ut ny vindkraft uten subsidier i Norge. Med alle investeringsbeslutningene som nå er tatt ser vi at norsk vindkraftproduksjon vil firedoble seg i løpet av tre år, og bidra til å dekke nytt forbruk som vil komme gjennom elektrifisering. Nytt forbruk vil over tid også gi økonomisk grunnlag for ytterligere utbygging.”

  8. SHO says:

    Vindmøller kontra varmepumper, hva er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt?:

    VG melder om rekordsalg av varmepumper i Norge:

    “I løpet av 2018 passerte landet en million varmepumper i drift – og den totale energimengden de leverer er mer enn tre ganger så stor som for eksempel landets totale vindmøllepark over 400 vindmølleturbiner”.

    “Salget av varmepumper skyter igjen fart – og det ble satt ny salgsrekord i fjor med over 100.000 solgte. Det hele startet med den rekordvarme sommeren!”

    Enova betaler tilskudd til installasjon av varmepumper. Bladet Byggmesteren melder om følgende: “Bare i 2018 ble det utbetalt støtte til over 5 000 varmepumper gjennom Enovatilskuddet. Det var en økning på cirka 50 prosent sammenlignet med året før, forteller Enova i pressemeldingen”.

    Dvs at flesteparten av de varmepumper som ble installert i 2018 fikk altså ikke tilskudd fra Enova.

    Her driver altså befolkningen i Norge med storstilte tiltak for å redusere energiforbruket i Norge nærmest uten at det nevnes i offentligheten. Men skal storkapitalen investere i økt energiproduksjon i form av feks vindmøller, så mottar alle investorene offentlige subsidier eller de trenger å ha en ganske høy strømpris for at deres investeringer bedriftsøkonomisk sett skal være lønnsomme. Og samtidig raserer de norsk natur på en ganske uhemmet måte. Men når regjeringen skal støtte storkapitalens interesser er det lett for at det hele går på bekostning av både land og folk inkl skader kraftkrevende industri.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere