oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Som mange registrerte 1. april 2019, var dekningen i NRK av regjeringens vindkraftplaner ytterst tvilsom. I Dagsnytt 18 deltok fire personer. Tre av dem var entusiastiske tilhenger av vindkraft, mens den fjerde (fra Naturvernforbundet) var delvis tilhenger. Dette gjentok seg i Dagsrevyen: En entusiastisk tilhenger (fra Bellona) og en delvis positiv (fra Naturvernforbundet) var invitert. I tillegg ble det referert noen motforestillinger fra Turistforeningen. – Men mest betenkelig var det at samtlige debattanter tok det som gitt at vindkraftutbygging i Norge vil ha stor betydning for klimautviklingen. La oss se på denne kortslutningen.
Jeg har i en rekke innlegg dokumentert at norsk vindkraftutbygging i realiteten er uten betydning for det globale klimaet, seinest forleden: https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2623162204364778/ Det nærmeste man kommer, er at den fornybare energien kommer på toppen av den fossile energien – som også øker. Forbruksveksten kan fortsette – det samme vil CO2-utslippene.
Dette pinlige faktum begynner nå å gå opp også for de i Norge som er bekymret for klimaet. De er derfor i ferd med å endre strategi og argumentasjon. I stedet for å argumentere med at norsk vindkraft skal bistå i det globale klimaarbeidet (man ser elegant bort fra de eksportkablene som nå bygges), er argumentet for den norske vindkraftutbyggingen nå at Norge skal full-elektrifiseres. Ikke bare skal alle privatbiler elektrifisere. Også varebilene, lastebilene, resten av togene, ferjene, fiskeflåten, all industri og sokkelen skal full-elektrifiseres – så her trengs det angivelig uendelig mange vindturbiner.
Den første absurditeten i dette argumentet illustreres om vi sammenlikner Norge med resten av verden. Norge ligger så langt foran andre nasjoner i elektrifisering av samfunnet at vi ikke ville ha sett andre land om vi hadde snudd oss og speidet med kikkert og teleskop. Kanskje det kunne være en tanke at en del av disse landene selv hadde bygd ut mer sol- og vindkraft før Norge raserer mer av noenlunde uberørt natur?
Den andre absurditeten gjelder noe helt annet. Verken regjeringen eller miljøpartiene eller miljøorganisasjonene har publisert tall som viser hvor mye elektrisitet som skal til for å elektrifisere Norge. Jeg har sett antakelser om at elbiler vil trenge 5-6 TWh (som lett vil kunne dekkes av vårt nåværende el-overskudd), men ellers er det syltynt. Før det kreves flere vindmøller, må man kunne be om realistiske tall over behovet for ny energi. Og en ting til: Jeg har bare bladd i regjeringens siste «energimelding» fra 2016 https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2510682335612766/ Den har jeg ikke finlest.
Men i Stoltenbergs siste energimelding fra 2012 kan man lese at det er mulig å spare inn 4 TWh i yrkesbygg og 2 TWh i boliger, energiøkonomisering i industrien 15 TWh og «passivhus» 4 TWh. Ny fornybar energi (ekskl. sol- og vindkraft): Vannkraft (inkl. småkraft) 33 TWh, ny bioenergi 15 TWh, Grunnvarme ca. 20 TWh, varmepumper 16 TWh, modernisering av eksisterende kraftverk 7 TWh, overskuddet av «værrelatert» vannkraft vil stige med minst 10 TWh, altså i alt over 100 TWh i tillegg til et sparepotensiale på ca. 25 TWh, ifølge Stoltenberg.
Og Stoltenbergs prognoser for forbruket av ny energi var slik: Godstrafikk, fly og innenriks båttrafikk: 10-50 TWh (meget usikkert), industrien 15 TWh, datanettet (databaser) 12 TWh, kollektivtrafikk 3 TWh, altså til sammen ca. 40-90 TWh.
Ut fra disse tallene er det åpenbart at det vil være mulig å administrere fram vesentlig mer fornybar energi enn vi vil trenge for å dekke vårt framtidige behov – uten at vi tyr til sol- og vindkraft.
Konklusjon: Regjeringen bør legge fram ajourførte tall for vårt energipotensiale og hypotetiske energibehov før man går videre med vindkraftutbygging i Norge.
Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no
Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
